- UiO må sørge for tid til forskning

- Det er klart at kvalitetsreformen går på bekostning av forskning. Det er et ledelsesansvar - på alle nivåer - å sørge for at forskningstiden kommer tilbake.

PENGER: - Det bør brukes penger på normalisere arbeidssituasjonen for de vitenskapelig ansatte, sier Harriet Bjerrum-Nielsen.
Foto: Trine Nickelsen

Det fastslår Harriet Bjerrum-Nielsen, professor ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning og medlem av Universitetsstyret.

Hun peker på at høstsemesteret var svært arbeidskrevende for de ansatte ved UiO, og tror ikke at vårsemesteret blir stort bedre.
- Vi trenger et helt år på å kjøre inn kvalitetsreformen. Alt er nytt. Men når vi begynner å gjøre ting for annen gang går det nok lettere, og da er det på tide å sette fokus på forskningsvilkårene. Kvalitetsreformen er fullfinansiert. Jeg mener at penger bør brukes på å normalisere arbeidssituasjonen for de vitenskapelig ansatte, framholder hun.

- Ledelsens ansvar

Bjerrum-Nielsen viser til en oppfatning ved UiO om at det å sørge for tid til å drive forskning er et privat problem.
- Jeg mener tvert imot at det er ledelsens ansvar å sørge for at de vitenskapelig ansatte får forske, på samme måte som at UiO pålegger og sørger for at de ansatte får undervise. Når forskningsresultatene nå skal inngå i resultatfinansieringen er dette også blitt en økonomisk nødvendighet.

Hun etterlyser større grad av helhetstenkning.
- Det er en tendens til å tenke på undervisning, forskning og formidling som separate felt. Det er sjelden vi ser på de vitenskapelig ansatte som personer som skal gjøre en best mulig jobb på alle tre felter. Vi bør ta utgangspunkt i de mennesker som skal gjøre alle disse ulike jobber samtidig.

- Forskning må nå i større grad skje"etter arbeidstid". Det rammer kvinnene hardest blant annet fordi de bærer mer av byrdene i hjemmet, mener Marianne Lien. Er du enig?

- Jeg tror andre faktorer er vel så viktige. Det er et dokumentert at familier hvor begge har høy utdanning er de mest likestilte og deler oppgavene i hjemmet mest likeverdig. De fleste samboende eller gifte kvinner i vitenskapelige stillinger har en partner på samme utdanningsnivå, mens færre av mennene har det. Så en del menn får nok mer service hjemme.

- Viktigere tror jeg likevel det er å spørre hvordan kjønn virker sammen med stillingsnivå. Det er fler kvinner blant stipendiatene enn blant professorene. Jeg har inntrykk at mange stipendiater har fått mer undervisning etter kvalitetsreformen og da blir det samlede resultat en større belastning på kvinner.

Bjerrum-Nielsen minner om at det er relativt få kvinner blant de fast vitenskapelig ansatte.
- Regelen om kvinner i alle råd og utvalg er vel og bra, men fordi kvinnene er få, blir det et enormt press på dem. Kvinner har utgangspunktet en alt for stor administrativ belastning, framholder professoren.

Betrakter kvinner som "mamma"

Hun mener at studentene har større forventninger til kvinner om kontakt og oppfølging enn de har til menn.
- Kvinner har kanskje også selv vanskeligere for å sette grenser overfor studentenes krav.

- Som ansatt ved Pedagogisk forskningsinstitutt kunne det noenganger være helt grenseøst hvilke forventninger studentene hadde til meg og andre kvinnelige kollegaer. De kunne henvende seg om den minste ting. De trodde vel nærmest vi var deres mamma. Kvinner blir ofte presset inn i en omsorgsrolle, enten de vil det eller ikke.

Emneord: Likestilling, Kvalitetsreformen Av Trine Nickelsen
Publisert 14. jan. 2004 10:30 - Sist endret 10. des. 2008 16:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere