- Mangler felles forståelse av intern kontroll

- Jeg føler at universitetet har behov for en felles oppfatning av hva som menes med intern kontroll, sier revisjonsdirektør Sveinung Svanberg.

GODE HOLDNINGER: - Gode holdninger er et viktig fundament for en god intern kontroll, sier Sveinung Svanberg.
Foto: Ståle Skogstad

Svanberg mener at det også er nødvendig med en felles forståelse av hva som skal til for å ha tilfredsstillende intern kontroll. Riksrevisjonen har pekt på betydelige svakheter i den interne kontrollen ved UiO.

- Intern kontroll er et diffust begrep, og det betyr forskjellige ting for ulike miljøer og personer. Riksrevisjonens definisjon av dette begrepet sammenfaller med den definisjonen vi i internrevisjonen har, sier han (se faktaboks).

Svanberg mener at kultur og holdninger er viktige komponenter i god intern kontroll.
- Vi trenger en holdningsendring på dette området. Det er nødvendig med større grad av forståelse for at gode holdninger er et viktig fundament for en god intern kontroll.

- Er det snakk om en ukultur ved UiO?

- Jeg vil ikke bruke et slikt begrep. Det året jeg har vært ved UiO, har jeg erfart at alle er opptatt av å ha god styring over det området de har ansvaret for. Det sitter innkjøps- og lønnsmedarbeidere svært mange steder i organisasjonen, og mange er ganske alene om disse oppgavene. Det er en stor utfordring å sørge for at de har et godt fagmiljø rundt seg innen økonomi og regnskap. Jeg har inntrykk av at det er betydelig gjennomtrekk i disse stillingene. Det gjør ikke forholdene bedre.

Riksrevisjonens definisjon av
internkontroll:

"en prosess, iverksatt og gjennomført av
virksomhetens ledelse og ansatte, og som
utformes for å gi rimelig sikkerhet vedrørende
måloppnåelse innen følgende områder:
- Målrettet og effektiv drift
- Pålitelig ekstern rapportering
- Overholdelse av gjeldende lover og regler"

Hva sier fakultetene?

- Har det vært for dårlig kontroll med rutiner ved ditt fakultet?
- Nei, med det eksisterer jo alltid et forbedringspotensial, sier fakultetsdirektør Tove Kristin Karlsen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
Hun mener at økonomi- og regnskapskompetansen er tilstrekkelig.
- Men også her vil det selvsagt alltid være et forbedringspotensial.

Karlsen peker på at fakultetet lenge har lagt vekt på at hvert ansettelseforhold skal være dokumentert og har hatt rutiner for dette.
- Disse rutinene er nå innskjerpet ytterligere. Forholdet til periodisering er til dels nytt og kan derfor til en viss grad være knyttet opp mot tidligere praksis og regnskapskultur. Det er sikkert bra med økt innsats på opplæring av økonomipersonalet.

- Butter på nye områder

- Det har vært god kontroll innenfor standardoppgavene innen regnskap og lønnshåndtering, men det butter noe når det gjelder nye områder, der utviklingen av kompetanse ikke helt holder tritt med behovet i nye oppgaver, sier fakultetsdirektør Dag Myhre-Nielsen ved Det teologiske fakultet.
Han framholder at svakhetene primært har sammenheng med kompetansebehov.
- Dette har ikke så mye med kultur å gjøre. Det vi trenger, er mer tilpasset og raskt utviklet kompetansehevingsaktivitet.

Emneord: Økonomi Av Trine Nickelsen
Publisert 18. sep. 2003 15:33 - Sist endret 10. des. 2008 15:27
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere