Alle vil til UiO

Universitetet i Oslo har en økning i antall primærsøkere på hele 33,8 prosent sammenliknet med fjoråret. Sperrefristen fra Samordna opptak gikk ut i formiddag, og tallene viser at Universitetet i Oslo seiler opp som den store vinneren. Rektor ved UiO, Arild Underdal, gir informasjon og markedsføring av studietilbudene mye av æren for den store tilsøkningen.

GLAD: - Dette er nesten overveldende, sier rektor Arild Underdal.
Foto: Ståle Skogstad

Universitetet i Oslo har totalt 28 340 søkere, en økning på 18,3 prosent sammenlignet med fjoråret. Også de andre store utdanningsinstitusjonene i Norge har flere søkere totalt. Høgskolen i Oslo har en oppgang på 10,4 prosent, UiB 10,7 prosent, NTNU 7 prosent, og UiTø har 5,5 prosent flere søkere enn i fjor.

Øker mest

Det er imidlertid når man ser på tallene for primærsøkere, det vil si personer med lærestedet som sitt førstevalg, at UiO virkelig peker seg ut som den suverene vinneren. 14722 personer konkurrerer om 5739 studieplasser ved UiO, en økning på hele 33,8 prosent sammenliknet med 2002. De tilsvarende tallene for Høgskolen i Oslo og Universitetet i Bergen viser en oppgang på henholdsvis 19,1 og 5,6 prosent, Universitetet i Tromsø har en liten nedgang og NTNU omtrent like mange primærsøkere som i fjor.

Samtlige av UiOs 75 studietilbud har søkere, og 66 av programmene var fulle da sperrefristen gikk ut i dag. Størst er oppgangen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og ved Det historisk-filosofiske fakultet med henholdsvis 74,6 prosent og 34,7 prosent flere primærsøkere enn i fjor.

Overveldende tall

- Dette er nesten overveldende. Jeg hadde ærlig talt tro på at vi skulle få til en økning fra i fjor, men dette er i overkant av hva jeg hadde forventet og mer positivt enn jeg hadde våget å håpe, innrømmer rektor ved Universitetet i Oslo, Arild Underdal.

- Hva er årsaken til økningen i antall søkere?
- Vi har lagt stor vekt på å informere om vårt studietilbud og vi har gjort en god jobb både når det gjelder saklig informasjon om våre studietilbud og når det gjelder å presentere oss som et rikt og spennende studiested, svarer Arild Underdal.

- Vi har lyktes i å lage en innbydende og informativ studiekatalog, som vi har supplert med god og mer detaljert informasjon på nettet. Vi har jobbet godt på utdanningsmesser og skolebesøk, og vi er blitt flinkere til å markedsføre det vi har å tilby, hevder han og legger til at han tror de fleste vil si at opptrappingen universitetet har gjort på reklame og informasjon, var et riktig grep.

Reklamefilmen traff målgruppen

- Jeg er lettet over at når vi først tok spranget ut i kinosalen, åpenbart traff målgruppen godt, sier han.
- Noen av våre ansatte følte seg nok litt fremmede overfor formspråket i reklamefilmen, men jeg har fått mindre klager fra UiO-ansatte enn jeg fryktet på forhånd, gitt språkbruken i filmen. Underdal tror det skyldes at budskapet i filmen, som la vekt på kunnskap og sakelighet, er noe de fleste av hans medarbeidere lett kan identifisere seg med.

- Det er en fare når du engasjerer et reklamebyrå at du ender opp med noe som er fikst og flott, men noe som du ikke identifiserer deg med, bemerker han.

Formidabel innsats

- Universitetets ansatte har lagt ned en formidabel innsats når det gjelder utformingen av programmene, og jeg vil tro at dette arbeidet har gitt positive resultater på mange måter, fortsetter han.

- Vi har lagt frem en lang rekke interessevekkende og spennende studietilbud, som lever opp til vår ambisjon om å være Norges mest allmenndannende utdanningsinstitusjon. Og vi har lyktes i å synliggjøre hva programmene inneholder og hva de leder til. Søkertallene er en hyggelig tilbakemelding for alle som har stått på, enten det gjelder programutforming eller administrativt opplegg, sier han.

Arbeidsledighet og storbyeffekt?

- Kan det være andre utenforliggende årsaker til økningen?

- At vi har strammere arbeidsmarked, har nok hatt betydning for økningen i den totale tilsøkningen til utdanningsinstitusjonene, men dette burde ha slått likt ut for Høgskolen i Oslo som ikke kan vise til en tilsvarende økning.

Vi har de siste årene også sett en viss tendens til at ungdommen søker seg til de store byene. Men jeg kan ikke se at det er noe overbevisende belegg for å si at storbyeffekten slår spesielt til i år, svarer Underdal.

- Jeg tror snarere at det at vi har et godt velferdstilbud, har bidratt til å gjøre Oslo mindre avskrekkende, spesielt for personer som ikke kommer fra de store byene, legger han til. - At vi kan tilby studenter som kommer utenbys fra et sted å bo til en rimelig penge, har betydd mye, sier han.

- Enkelte fag ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet sliter fortsatt. Tallene fra Samordna opptak viser at seks av tilbudene ved fakultetet ikke har lyktes i å fylle opp plassene. Er du skuffet over dette?

- Programmene som ikke er fylt opp, er registrert med mange søkere totalt sett. Dette gjelder for eksempel det generelle kjemiprogrammet. Vi har derfor håp om at også disse tilbudene vil bli fylt opp etter hvert som søkerne fordeler seg mellom de ulike programmene.

Samlet sett har fakultetet en vekst i tilsøkningen, og dette er gledelig. Vi har jobbet hardt med å øke rekrutteringen til realfagene, og kanskje har man nå snudd denne tendensen.

Underdal peker på at informatikkfaget heller ikke har klart å fylle opp studieplassene, og ser dette som en effekt av et tøffere arbeidsmarked innenfor denne bransjen.
- Her syns jeg studentene bør ha is i magen. Vi vet at det vil bli et stort behov for kompetanse i framtiden, og langtidsutsiktene er ikke dårlige, sier han.

Lektor- og adjunktprogrammet

- Det utdanningsvitenskapelige fakultet har etablert en ny lektor- og adjunktutdanning. Studieretningen for realfag har ikke lyktes i å fylle opp sine plasser. Er dette skuffende?

- Her vil jeg si at vi er mellomfornøyde, svarer Underdal.
- Vi hadde håpet på en større søkning til realfagsretningen, men vi kan samtidig glede oss over at studieretningen for språk, kultur og samfunnsfag har en oversøkning. Og igjen ser vi at realfagsretningen har mange søkere totalt sett, og vi håper at vi vil klare å fylle opp også dette programmet.

- Universitetet har 14722 primærsøker som konkurrerer om 5739 studieplasser. Er det aktuelt å øke opptakskvoten ved noen programmer?

- Ja, det kan det være. Noen av programmene overlapper hverandre delvis, og vi har et visst rom for å overføre kapasitet. Det er først og fremst innenfor allmennfagene at vi kan gjøre dette. Vi er mer bundet opp når det gjelder fag som stiller større krav til laboratorier og utstyr, og det er heller ikke aktuelt å ta opp flere studenter ved profesjonsstudiene, svarer Underdal.

Han understreker imidlertid at det ikke er aktuelt å foreta en kraftigere økning av opptaket.
- Det kan selvfølgelig være fristende å prøve å øke universitetets inntekter ved å åpne alle porter, men gjør vi det, går det galt, hevder han.
- Vi må holde hodet klart og holde fast ved at målet er kvalitet mer enn kvantitet. Vårt fokus nå må være å legge studiene bedre til rette for arbeidsformer som stimulerer og aktiviserer læring.

Bedre studiemiljø

- Vil de høye søkertallene gi Universitetet i Oslo en høyere status og anseelse?

- Det vil i hvert fall ikke skade vårt omdømme, men fremfor alt vil dette bety at vi kan få mer motiverte og kanskje også bedre kvalifiserte studenter, sier Underdal. Han tror mer motiverte studenter også vil gi et bedre studiemiljø.
- Vi har tidligere hatt en del studenter som har kommet mer for å prøve seg eller snuse litt. Det er ikke til å komme bort fra at slike studenter er mindre aktive i studentmiljøet. Vi må ikke undervurdere den positive effekten av et godt studiemiljø med aktive studenter som driver hverandre og tar det å arbeide i grupper alvorlig, sier han.

Avhengig av tilleggsbevilgninger

- Vil universitetet klare å innfri forventningene til de nye programmene?

- Den positive responsen bidrar til å skape et gåpåmiljø internt. Vi har en tung oppgave foran oss i den forstand at vi har en formidabel jobb foran oss, men lett i den forstand at vi arbeider i medvind, svarer rektor.

Men Arild Underdal er ikke udelt optimistisk.
- Reformen er underfinansiert, og vi greier ikke å gjøre alt vi har ambisjoner om uten betydelige tilleggsbevilgninger i neste års budsjett, sier han.
- Men vi arbeider ut fra den forutsetningen at myndighetene følger opp, for vi er fast bestemt på at omleggingen skal innebære en reell kvalitetsheving. Poenget med reformen er at vi skal ta tak i studentene og gi dem et bedre tilbud enn tidligere. De skal merke en reell endring, understreker han.

Han legger til at det nødvendigvis vil bli forviklinger i starten med en så stor reform og at det første kullet i en viss forstand vil bli prøvekaniner, men tror dette skal gå bra.

- Vi har fått et tillitsvotum fra studentene, og nå skal vi vise oss tilliten verdig, sier han.

Emneord: Studentforhold, Undervisning Av Grethe Tidemann
Publisert 9. mai 2003 11:34 - Sist endret 10. des. 2008 14:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere