- Dommen var ventet. Jeg er ikke desto mindre lei for at vi ikke får bruke øremerking som virkemiddel i framtiden. Med mindre norske myndigheter beslutter å trosse denne dommen, betyr det at vårt mest radikale virkemiddel for å oppnå likestilling ved universitetet, nå faller bort. Dette virkemidlet hadde vi god bruk for, sier rektor Arild Underdal ved Universitetet i Oslo til Uniforum.
En brekkstang
Han understreker at øremerking av vitenskapelige stillinger
for kvinner har fungert som en brekkstang i fagmiljøer hvor
kvinner ellers ikke naturlig ville slippe til.
- Det har imidlertid aldri vært snakk om en egen divisjon for
damer og en divisjon for herrer ved UiO. Øremerking er et
unntak der det å sprenge murer har vært helt nødvendig.
- Dommen ikke ødeleggende
Underdal mener at EFTAs dom mot øremerking i noen sammenhenger vil komme til å sinke prosessen for en jevnere fordeling av kvinner og menn i vitenskapelige stillinger ved UiO.
- Men vi skal ikke se denne dommen som ødeleggende. UiOs likestillingspolitikk består av langt mer enn øremerking. Vi må se på dommen som en inspirasjon til å ta i bruk nye tiltak og få de tiltakene vi allerede har til å virke bedre. Dommen må gjøre at vi virkelig legger oss i selen for å finne og bruke den andre verktøykassen vi har.
- Må lytte til kvinnene
Underdal påpeker at innholdet i den alternative verktøykassen i stor grad må defineres av dem som best vet hvor skoen trykker.
- Det er nødvendig å lytte til råd i fra kvinner i den fasen der forpliktelser i familien og hjemmet kolliderer hardest med forskerkarrieren. Når vi mister øremerkingen er det helt nødvendig å kompensere på andre måter. Det tror jeg bestemt vi skal greie, avslutter Underdal.
Det var den 18. oktober i fjor at EFTA-domstolen begynte behandlingen av saken der Norge er klaget inn for brudd på loven om likebehandling av kjønnene på grunn av praktiseringen av øremerking av professorater for kvinner. Behandlingen endte altså med at Norge fikk en dom imot seg.
Tolv professorater til kvinner
I dag er åtte professorater ved UiO øremerket kvinner. Av disse er fem finansiert direkte fra Utdannings- og forskingsdepartementet, mens tre er professorater som UiO selv betaler for. I mars 2000 vedtok Kollegiet en handlingsplan for likestilling som slår fast at det hvert år fra 2001 og fram til 2004 skal øremerkes tre faste vitenskaplige stillinger for kvinner, til sammen tolv stillinger. Stillingene skal gå til mannsdominerte fagområder.
Det var dette vedtaket som i våren 2000 ble klaget inn for Likestillingsombudet av seks stipendiater ved HF. Klagerne fikk ikke medhold fra Likestillingsombudet. Stipendiat Dag Øystein Endsjø ved Institutt for kulturstudier sendte i august 2000 klagen videre til kontrollorganet ESA som overvåkar EØS-avtalen mellom EU og EFTA-landene. I mai i fjor konkluderte ESA med at Norge bryter EØS-reglene og klaget Norge inn for EFTA-domstolen.
Om lag 60 prosent av studentene ved norske universiteter er kvinner, mens 40 prosent av alle som tar doktorgrad tilhører den kvinnelige halvdelen av befolkningen. Idag er ca. 13 prosent av alle universitetsprofessorer kvinner.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere