Gløder for graffiti

Fra 1990-1999 har kriminolog Cecilie Høigård fulgt graffitimiljøet i Oslo fra innsiden, og nå har hun skrevet bok om taggerne - unge vi ofte ser beskrevet som farlig kriminelle - og deres møte med lovens forlengede arm.

MAKTSTRUKTURER: -Jeg har brukt graffiti som et typeeksempel for å illustrere maktstrukturer, forteller Cecilie Høigård.
Foto: Ståle Skogstad

- Det var nysgjerrighet som fikk meg i gang med dette prosjektet. Jeg kom i kontakt med graffitimiljøet og gatemalere før man begynte å snakke om tagging i avisene, og det ennå var en kultur bare for innvidde. Det begynte da jeg på slutten av åttitallet så noen rare tusjmerker og boblebilder jeg ikke visste hva var, i nærområdet mitt på Grünerløkka. Etter hvert skjønte jeg at dette var selve meningen med livet for en rekke gutter i nabolaget, forteller Høigård, som er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi.

Utviklingen på nittitallet skulle danne materialet og grunnlaget for mursteinen "Gategallerier", en bok på over 500 sider inkludert en egen del med graffiti-illustrasjoner. På meget kort tid ble nemlig graffitien utpekt som syndebukk nummer én i byrommet, og miljøet fremstilt som en farlig inngangsport til kriminalitet.

Graffiti som typeeksempel

- Boken forteller om mer enn bare graffiti. Jeg har brukt graffiti som et typeeksempel for å illustrere maktstrukturer. Boken forteller noe om allmenne prosesser og omfatter både interessemotsetninger, moderne byliv og synet på ungdom og kunst, sier Høygård.

- Hvem er disse taggerne, eller malerne, som du forsvarer i boken din?

- De kommer fra alle sosiale lag, men Oslo øst er sterkest representert, og mange av dem har et vanskelig forhold til skole og jobb. Det som fremfor alt binder dem sammen, er den estetiske gløden. De mener selv at de først og fremst driver med noe som er vakkert, og som gjør byen penere. De har dessuten en enorm kunnskap om det de driver med.

Hets fra politikere

- Oslo-byrådets aggressive kampanje mot miljøet på nittitallet førte til en stor endring i synet på graffiti. Slike kampanjer er ikke noe særnorsk fenomen, men det spesielle med kampanjen i Oslo var at politikerne her benyttet seg av svært ondsinnete bakvaskelser og fremstilte taggerne som biologisk mindreverdige og multikriminelle, sier Høigård.

- Jeg skulle ønske politikerne la vekt på det som er bra i denne kulturen. At dette tradisjonelt har vært en kultur som har vektlagt antidop, antirasisme og antivold. I stedet tillegger de miljøet egenskaper det ikke har, påpeker Høigård.

For høye straffer

Høigård mener straffene for å ha satt en tagg på veggen er for høy. Når en 17-åring får en bot på 85 000 kroner, har samfunnet gitt et ungt menneske en umulig start på livet, hevder hun.

- Er det ingen formanende pekefinger å rette mot dem som dekorerer annen manns eiendom?

- Jeg synes det er flott at de tagger. De driver et overskuddsfenomen fra en undergrunnsposisjon, og jeg er opptatt av at vi skal inkludere dem og ikke smadre unge menneskers liv. Men miljøet er homofobisk og for maskulint fokusert, og jeg skulle også ønske at de ville diskutere bruken av vold og motvold. For i valget mellom fysisk forsvar og å bli tatt av en vekter med risiko for bøter i hundretusenkronersklassen og straff, er det det første de velger. - Forståelig nok, legger hun til.

Gatekriminolog

Høigård har også tidligere skrevet om mennesker fra stigmatiserte miljøer. På syttitallet var det sosialklienter i Bærum, på åttitallet de prostituerte i Oslo, og altså gatemalere på nittitallet.

- Hvem blir den neste gruppen du vil lage bok om?

- Jeg er en "gatekriminolog", og det tar tid å få tillit i slike miljøer, men jeg håper å rekke ett slikt prosjekt til, sier Høigård.

Noen konkrete planer vil hun ikke avsløre, men vil mye heller snakke om sitt syn på universitetenes og forskernes fremtidige rolle og vilkår, men det er en helt annen historie.

Emneord: Forskning, Litteratur (skjønn-) og forfattere Av Bente Hennie Strandh
Publisert 26. sep. 2002 09:56 - Sist endret 10. des. 2008 15:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere