Ole-Johan Dahl (1931-2002)

Foto: Ståle Skogstad

Det er med stor sorg og beklagelse at vi ved Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo, har mottatt det triste budskapet om at vår kjære kollega, professor emeritus Ole-Johan Dahl, ikke lenger er blant oss. Derved er en av nasjonens mest betydelige vitenskapsmenn gått bort. For sin fremragende innsats ble han da også det siste året, mens han tappert kjempet mot sykdom, tildelt de to gjeveste internasjonale utmerkelsene det er mulig å få innen informatikk-faget, nemlig John von Neumann-medaljen og Turing-prisen. Nasjonalt har han blant annet blitt hedret med utnevnelse til kommandør av Sankt Olavs Orden. Disse prestisjefylte anerkjennelsene fikk han sammen med sin gode venn og kollega gjennom mange år, professor emeritus Kristen Nygaard, for det banebrytende arbeid disse to utførte på 60-tallet ved å utvikle objektorientert programmering gjennom språket Simula. Objektorientering har nå blitt den dominerende programmeringsmetoden over hele verden, og Simulas grunnbegreper lever videre, ikke minst i språkene Java og C++.

Likevel vil vi ved Institutt for informatikk (IFI) først og fremst minnes Ole-Johan for hans store innsats med å bygge opp og utvikle instituttet. Institutt for informatikk er blitt karakterisert som Ole-Johans barn, og det arbeidet han la ned, og den omsorgen han hele tiden har hatt for instituttet, er i sannhet en far verdig. Han ble den første professor i Norge innen databehandling i 1968, dengang underlagt Matematisk institutt. Energisk tok han fatt på de store oppgavene og utfordringene som lå foran universitetet innenfor det nye området databehandling. Han bygget opp et team av medarbeidere og skapte et fremtidsrettet studietilbud i databehandling som var så gjennomarbeidet og banebrytende at det med små justeringer ble brukt langt opp i 90-årene. Vi ble det første informatikkmiljøet som baserte nybegynnerundervisningen på objektorientering, noe som dengang var kontroversielt, men som nå er det vanlige. Selv arbeidet han år etter år med en undervisnings- og veiledningsbelastning som nærmest må karakteriseres som umenneskelig, i tillegg til lærebokskrivning og forskning på topp internasjonalt nivå. Spesielt la han vekt på at studentene måtte få med seg de grunnleggende og prinsipielle kunnskaper innen programutvikling. Ved sin faglige innsats var han med på å bygge opp databehandling til å bli et akademisk fag, og i
1977 ble institutt for informatikk opprettet. Når instituttet i år feirer sitt 25-års-jubileum, er det i stor takknemlighet til hva Ole-Johan har betydd for oss både menneskelig og faglig i alle disse årene.

Hans forskning var rettet mot kvalitet og korrekthet av programvare, med hovedinteresse for programmeringsspråk, programspesifikasjon og verifikasjon (såkalte "formelle metoder"). Han satte høye krav til faglig stringens og kvalitet, og i sitt arbeid demonstrerte han store evner til å søke enkelhet og eleganse. Ole-Johan kunne være streng i sin fagkritikk, men alltid med stor evne til å inspirere og få alle til å yte sitt ypperste. Har han vært en høyt elsket lærer, veileder og kollega. De som var så heldige å få samarbeide med ham, fikk oppleve et dynamisk miljø med spontane og livlige diskusjoner som enten endte med total forkastelse eller felles aha-opplevelser.

Ole-Johan Dahl arbeidet ved IFI helt fram til 31. desember 1999 og har vært en sentral inspirator og en av de solide søylene ved instituttet. Han ble etterhvert en levende legende, og skiltet med "Professor Dahls gate" kom tidlig på plass i korridoren. Ved instituttet hadde vi stor respekt for hans omfattende faglige kunnskaper, og vi oppdaget etterhvert at man i utlandet, om mulig, verdsatte hans arbeid enda høyere. Studentene hans hadde stor respekt for hans vesen og hans skarpe blikk. De måtte kanskje yte noe ekstra for å følge med, men fikk mye tilbake i form av lærdom og minner for livet. Vi minnes med glede hans ærlighet, beskjedenhet og sans for humor, sammen med hans faglige ydmykhet, fremsynthet, klare tanker og argumenter og derved evne til å skjære gjennom i vanskelige saker og sette tingene i perspektiv. Minnes gjør vi også Ole-Johans store interesse for musikk og hans dyktighet både som kjenner og utøver. Det har vært spesielt for instituttet og betydd mye for miljøet at Ole-Johan tok initiativ til huskonserter der han ofte trakterte pianoet sammen med såvel familie, som med verdenskjente gjesteforskere.

Et tomt rom er blitt igjen etter ham. Vi kan aldri fylle dette, men vi kan bygge på hans faglige og menneskelige arv.

Institutt for informatikk, 2. juli, 2002
Oddvar Søråsen, instituttbestyrer
Olaf Owe, forskningsgruppeleder