Bymålslaget - 100 år i Knud Knudsens spor

- Der man tidligere markerte sosial tilhørighet gjennom klær og eiendommer, er det nå den språklige drakten som signaliserer hvem vi vil identifiseres med. Og det er språket i byene som vinner terreng og status, konstaterer Bymålslagets formann, professor Ruth Vatvedt Fjeld ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, UiO.

- Vi skal stimulere til utforskning av folkemål i byene og bidra til å engasjere allmennheten, sier formann i Bymålslaget, Ruth Vatvedt Fjeld og professor i lingvistikk, Rolf Theil Endresen.
Foto: Ståle Skogstad

- Bymålslaget ble grunnlagt da Det Norske Samlaget 5. mai i 1902 ble delt i to, forteller Ruth Vatvedt Fjeld. - Den andre delen utgjorde Landsmålslaget.
I de felles lovene het det at "Begge lag har til formål, hver fra sin kant, å styrke og fremhjelpe det som norsk er - Landsmålslaget med bygdemålene som utgangspunkt, Bymålslaget ut fra bymålene".

- Vi skal stimulere til utforskning av folkemål i byene og bidra til å engasjere allmennheten, sier Vatvedt Fjeld.

Knud Knudsen åndelig leder

Flaggskipet i Bymålslagets virke er tidsskriftet Maal og Minne, som utkommer to ganger i året, og blant annet fokuserer på språkhistorie, dialektlære og norrøn filologi. Via abonnementet blir man automatisk medlem av Bymålslaget.

- I tillegg til utgivelsen forvalter vi både den åndelige og kapitale arven etter Knud Knudsen, forteller Vatvedt Fjeld, og viser stolt frem de to bøkene av språkmannen som Bymålslaget nylig har gitt ut. Om den økonomiske kapitalen i dag er minimal, var den ikke helt uten betydning for 100 år siden, hele 25 000 kroner ble laget til del.

- En kan ikke snakke om bymålsforskning uten å prøve å forklare hva en mener med bymål, sa professor Rolf Theil Endresen på porsgrunnsdialekt, i sitt foredrag under markeringen av 100-årsjubileet, som fant sted med rundt 100 deltakere i Georg Sverdrups hus 6. mai i år. Theil Endresen presiserte at det er en viss tradisjon for å bruke ordet om urbane arbeiderklassedialekter, men at han vil la ordet vise til alle språkvariantene i en by.

Sosial veiviser

- Hvorfor er det så viktig å fokusere på bymål?

- Bymål er dårlig dokumentert, og det finnes mange uløste oppgaver, svarer Vatvedt Fjeld, og legger til at man har sterke interesseorganisasjoner både for riksmål og nynorsk, mens bokmålet ikke har noen slagkraftig organisasjon. Her har Bymålslaget en stor utfordring i dag.
Hun får støtte av Theil Endresen, som arbeider ved Institutt for lingvistiske fag, og som ønsker at det skal forskes mer på bymål. Selv har han sett nærmere på bymålene på Sør-Østlandet.
- Det er talemålet til borgerskapet i Oslo-området som er den mest dominerende dialekten i Norge, og sørøstlandske talemålstrekk breier seg over store deler av landet, forteller Theil Endresen og fortsetter - språket i storbyen påvirker språket i mindre byer, og språket i de mindre byene påvirker språket på landsbygda. Byfolk tar med andre ord ikke etter bøndene.

- Overgangen fra et standssamfunn til et klassesamfunn for ca 200 år siden hadde stor språklig betydning. Fram til 1700-tallet snakket alle den samme lokale dialekten uavhengig av klassetilhørighet, sier Theil Endresen.

- Vi hadde et samfunn med liten sosial mobilitet, i motsetning til i dag hvor vi lettere kan flytte oss på rangstigen. Før trengte man ikke språket for å markere sosiale skiller. I dag er språkbruken vår en viktig indikator for hvor i samfunnet vi hører hjemme.
På 1800-1900- tallet utviklet det seg to relativt atskilte språknormer i byene. "Borgernormen" eller "dannet dagligtale" på den ene siden og "arbeiderklassenormen" på den andre.

- I byene er dette fortsatt en gyldig generalisering, og disse to normene står i opposisjon til hverandre, samtidig som de nærmer seg hverandre, sier Theil Endresen.

Det er mellomsjiktet i befolkningen som sørger for innovasjon og spredning. Slik var det også tidligere.

- I 1800-tallets England gikk man på kurs for å lære å snakke slik de gjorde ved hoffet. Det var kun adelen og arbeiderklassen som beholdt sin opprinnelige språknorm, forteller Theil Endresen. - Adelen stolte tilstrekkelig på sin samfunnsposisjon.

Påvirkning fra engelsk og dansk

- Hvilke nyere trekk ser vi i bymålet, og dermed også i språkbruken til folk i de nære utkantstrøkene?

- En av de siste endringene vi kan observere, er bortfallet av hunnkjønnsartikkelen. Dette sprer seg raskt og over store områder. Nå sier man "en jente" i stedet for "ei jente", sier Theil Endresen.

- En annen ting er foranstilte possessiver, legger Ruth Vatvedt Fjeld til. - Ofte hører man "mine venner" i stedet for "vennene mine".

- Og dette er nesten ironisk, påpeker Rolf Theil Endresen.

- På denne måten nærmer talespråket vårt seg mer og mer dansk. I 1814 hadde vi dansk som skriftspråk, og nå trenger dansken inn i talemålet.

De to kan bekrefte at en del nye ord hentes direkte fra engelsk. Dette hører vi eksempler på ikke bare fra ungdommer, men også fra de som tilbringer weekenden ved swimmingpoolen.
- Det er ikke alltid lett å kartlegge hvorfor språklige forandringer skjer, legger de til, og peker avslutningsvis på at det nettopp derfor er så viktig å forske mer på bymålene.

- Det er ikke alltid lett å kartlegge hvorfor språklige forandringer skjer, og derfor er det viktig å forske mer på bymålene, mener professor i linvistikk, Rolf Theil Endresen og professor i nordisk, Ruth Vatvedt Fjeld.

Emneord: Lingvistikk, Forskning, Nynorsk Av Bente Hennie Strandh
Publisert 5. juni 2002 09:19 - Sist endret 10. des. 2008 14:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere