- Bymålslaget ble grunnlagt da Det Norske Samlaget 5. mai i
1902 ble delt i to, forteller Ruth Vatvedt Fjeld. - Den andre
delen utgjorde Landsmålslaget.
I de felles lovene het det at "Begge lag har til formål, hver
fra sin kant, å styrke og fremhjelpe det som norsk er -
Landsmålslaget med bygdemålene som utgangspunkt, Bymålslaget
ut fra bymålene".
- Vi skal stimulere til utforskning av folkemål i byene og bidra til å engasjere allmennheten, sier Vatvedt Fjeld.
Knud Knudsen åndelig leder
Flaggskipet i Bymålslagets virke er tidsskriftet Maal og Minne, som utkommer to ganger i året, og blant annet fokuserer på språkhistorie, dialektlære og norrøn filologi. Via abonnementet blir man automatisk medlem av Bymålslaget.
- I tillegg til utgivelsen forvalter vi både den åndelige og kapitale arven etter Knud Knudsen, forteller Vatvedt Fjeld, og viser stolt frem de to bøkene av språkmannen som Bymålslaget nylig har gitt ut. Om den økonomiske kapitalen i dag er minimal, var den ikke helt uten betydning for 100 år siden, hele 25 000 kroner ble laget til del.
- En kan ikke snakke om bymålsforskning uten å prøve å forklare hva en mener med bymål, sa professor Rolf Theil Endresen på porsgrunnsdialekt, i sitt foredrag under markeringen av 100-årsjubileet, som fant sted med rundt 100 deltakere i Georg Sverdrups hus 6. mai i år. Theil Endresen presiserte at det er en viss tradisjon for å bruke ordet om urbane arbeiderklassedialekter, men at han vil la ordet vise til alle språkvariantene i en by.
Sosial veiviser
- Hvorfor er det så viktig å fokusere på bymål?
- Bymål er dårlig dokumentert, og det finnes mange uløste
oppgaver, svarer Vatvedt Fjeld, og legger til at man har
sterke interesseorganisasjoner både for riksmål og nynorsk,
mens bokmålet ikke har noen slagkraftig organisasjon. Her har
Bymålslaget en stor utfordring i dag.
Hun får støtte av Theil Endresen, som arbeider ved Institutt
for lingvistiske fag, og som ønsker at det skal forskes mer
på bymål. Selv har han sett nærmere på bymålene på
Sør-Østlandet.
- Det er talemålet til borgerskapet i Oslo-området som er den
mest dominerende dialekten i Norge, og sørøstlandske
talemålstrekk breier seg over store deler av landet,
forteller Theil Endresen og fortsetter - språket i storbyen
påvirker språket i mindre byer, og språket i de mindre byene
påvirker språket på landsbygda. Byfolk tar med andre ord ikke
etter bøndene.
- Overgangen fra et standssamfunn til et klassesamfunn for ca 200 år siden hadde stor språklig betydning. Fram til 1700-tallet snakket alle den samme lokale dialekten uavhengig av klassetilhørighet, sier Theil Endresen.
- Vi hadde et samfunn med liten sosial mobilitet, i
motsetning til i dag hvor vi lettere kan flytte oss på
rangstigen. Før trengte man ikke språket for å markere
sosiale skiller. I dag er språkbruken vår en viktig indikator
for hvor i samfunnet vi hører hjemme.
På 1800-1900- tallet utviklet det seg to relativt atskilte
språknormer i byene. "Borgernormen" eller "dannet dagligtale"
på den ene siden og "arbeiderklassenormen" på den andre.
- I byene er dette fortsatt en gyldig generalisering, og disse to normene står i opposisjon til hverandre, samtidig som de nærmer seg hverandre, sier Theil Endresen.
Det er mellomsjiktet i befolkningen som sørger for innovasjon og spredning. Slik var det også tidligere.
- I 1800-tallets England gikk man på kurs for å lære å snakke slik de gjorde ved hoffet. Det var kun adelen og arbeiderklassen som beholdt sin opprinnelige språknorm, forteller Theil Endresen. - Adelen stolte tilstrekkelig på sin samfunnsposisjon.
Påvirkning fra engelsk og dansk
- Hvilke nyere trekk ser vi i bymålet, og dermed også i språkbruken til folk i de nære utkantstrøkene?
- En av de siste endringene vi kan observere, er bortfallet av hunnkjønnsartikkelen. Dette sprer seg raskt og over store områder. Nå sier man "en jente" i stedet for "ei jente", sier Theil Endresen.
- En annen ting er foranstilte possessiver, legger Ruth Vatvedt Fjeld til. - Ofte hører man "mine venner" i stedet for "vennene mine".
- Og dette er nesten ironisk, påpeker Rolf Theil Endresen.
- På denne måten nærmer talespråket vårt seg mer og mer dansk. I 1814 hadde vi dansk som skriftspråk, og nå trenger dansken inn i talemålet.
De to kan bekrefte at en del nye ord hentes direkte fra
engelsk. Dette hører vi eksempler på ikke bare fra ungdommer,
men også fra de som tilbringer weekenden ved
swimmingpoolen.
- Det er ikke alltid lett å kartlegge hvorfor språklige
forandringer skjer, legger de til, og peker avslutningsvis på
at det nettopp derfor er så viktig å forske mer på bymålene.
- Det er ikke alltid lett å kartlegge hvorfor språklige forandringer skjer, og derfor er det viktig å forske mer på bymålene, mener professor i linvistikk, Rolf Theil Endresen og professor i nordisk, Ruth Vatvedt Fjeld.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere