Eliteforskning på Fornebu

Store forventninger er knyttet til Simula-senteret på Fornebu som driver med grunnforskning på utvalgte områder innenfor informasjonsteknologi. Målsettingen er å bidra til nyskapning og innovasjon i norsk næringsliv.

Morten Dæhlen, administrerende direktør i Simula Research Laboratory med Hans Normann Dahls portretter av professorene Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl.
Foto: Ståle Skogstad

Skiltene med navn på flyselskaper henger der fortsatt og minner om tiden da terminalbygningen på Fornebu tilhørte en internasjonal flyplass, og visjonen om Norges svar på Silicon Valley kun eksisterte i hodene til visjonære forretningsmenn og politikere. Men i den ene enden av bygningen er det kommet opp skilter som viser at nye krefter er i ferd med å etablere seg. Telenor er på plass, likeledes IT Fornebus inkubator og et par mindre IT-bedrifter. Her finner vi også Simula Research Laboratory, forskningssenteret som er oppkalt etter professorene Kristen Nygaards og Ole-Johan Dahls banebrytende og prisbelønte objektorienterte programmeringsspråk SIMULA.

Inne i Simula-senteret er det lite som minner om flyreiser og travle passasjerer. - Alt det gamle interiøret er revet ut, og det er bare fasadene som står igjen. Fargevalget er hvitt og grått, og møblene er i stål og laminert bjørk. Nøkternt, stilfullt og moderne, synes administrerende direktør Morten Dæhlen.

Han har vært med siden starten i januar 2001. Det første året holdt senteret til i lånte lokaler ved Universitetet i Oslo, til lokalene på Fornebu stod klare ved årsskiftet. Den 4. april ble disse offisielt innviet av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet.

Senter for fremragende forskning
Men egentlig begynte det hele høsten 1999 da Stortinget vedtok at det skulle etableres et senter for grunnforskning innenfor et større IT- og kunnskapssenter på Fornebu. - Et senter for fremragende forskning skulle etableres, sa statsråd Kristin Clemet i sin tale under åpningen av de nye lokalene. Men kan et senter for fremragende forskning etableres gjennom et stortingsvedtak?

Og fullt så enkelt var det ikke. - Forut for etableringen av Simula-senteret ligger en evaluerings- og utvelgingsprosess i regi av Norges forskningsråd, opplyser Morten Dæhlen, og forteller at tolv forskningsgrupper innenfor IKT søkte om å få bli en del av senteret. Tre nådde gjennom i konkurransen, og samtlige hadde sitt utspring ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. - At UiO markerte seg så sterkt i konkurransen er hyggelig, med det skyldes nok også lokaliseringen i Osloregionen, medgir Dæhlen. Selv har han permisjon fra stillingen som professor i informatikk ved UiO.

Simulerer hjerteaktivitet

De tre utvalgte forskningsmiljøene er blitt til Avdeling for kommunikasjonsteknologi, Avdeling for systemutvikling og Avdeling for "Scientific Computing". Dæhlen forteller at Avdeling for kommunikasjonsteknolog arbeider med utfordringer knyttet til utformingen av framtidens digitale infrastruktur. Avdeling for systemutvikling utvikler metoder og verktøy for utvikling av store programvaresystemer.

Avdeling for Scientific Computing løser vitenskapelige problemer ved hjelp av matematiske modeller og simuleringer. - Med utgangspunkt i komplekse matematiske modeller utvikles metoder og programvareverktøy for å simulere prosesser og fenomener i naturen. En slik prosess er den elektriske aktiviteten i hjertet, som får hjertemuskelen til å trekke seg sammen. Likningssystemer med flere titalls millioner ukjente må løses for å få et realistisk resultat, forklarer Dæhlen. Prosjektet utføres i samarbeid med medisinere, og den langsiktige målsettingen er å gjøre det enklere for leger å avdekke og behandle sykdommer på hjertet, for eksempel hjerteinfarkt.

Cirka 60 personer pluss hovedfagsstudenter er tilknyttet senteret. Rundt halvparten er doktorgrads- og post.doc.-studenter. Ti av forskerne er utenlandske. - Simula-senteret er opprettet som et aksjeselskap på utsiden av universitetet, noe som blant annet øker fleksibiliteten i forhold til ansettelse av forskere fra utlandet, forteller Dæhlen.

- Ideelt sett burde Simula-senteret være noe større, men det krever mer ressurser, sier Dæhlen. Tidligere har han uttalt at han håper å ha 120 forskere på plass innen utgangen av 2003. Men for å få til dette må næringslivet bidra. Simula-senteret skal ifølge programerklæringen bidra til nyskapning og innovasjon i norsk næringsliv og samarbeider allerede med mer enn 15 bedrifter. Blant bidragsyterne er Telenor og Ericsson .

- Men lar senterets grunnforskningsprofil seg forene med fokuseringen på kommersialisering og samarbeid med næringslivet?

Morten Dæhlen peker på at avstanden mellom grunnforskning og anvendt forskning blir kortere og kortere. - På kort sikt er det viktig for oss å publisere. På lang sikt er samfunnsnytten av det arbeidet vi gjør viktig, understreker han. - Vi er opprettet for å øke den samlede forskningsinnsatsen og kompetansen innenfor informasjonsteknologien i Norge. Dette skal vi gjøre ved å produsere forskningsresultater som kan komme til nytte i samfunnet og ved å utdanne framtidens arbeidskraft gjennom våre doktorgradsprogrammer.

Nært samarbeid med UiO
Det er ikke bare næringslivet det samarbeides med. - Vi har faglig samarbeid med alle våre eiere, sier Dæhlen. Eierne er de fire universitetene i Norge samt Norsk Regnesentral og forskningsstiftelsen SINTEF, og samhandlingen med UiO er den mest omfattende. - Vi har et nært faglig samarbeid med Institutt for informatikk, med Det medisinske fakultet og med Institutt for geologi. Det administrative og tekniske samarbeidet med UiO er også svært viktig for oss, sier han.

- Simula-senteret skal ifølge utdannings- og forskningsministeren drive eliteforskning på internasjonalt nivå. Med hånden på hjertet, gjør dere det? spør vi til slutt.

- Vi er bare så vidt i gang, men jeg tror at vi per i dag er på et akseptabelt internasjonalt nivå, svarer Dæhlen og legger til: - Vi har potensial til å bli et senter for fremragende forskning, men hvorvidt vi lykkes, er det opp til andre å bedømme. Den første evalueringen kommer i 2004 eller 2005.

Emneord: Informatikk, Ny informtikkbygning, Forskning Av Grethe Tidemann
Publisert 7. mai 2002 14:44 - Sist endret 10. des. 2008 14:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere