Studiene ved Universitetet i Oslo skal legges om, i likhet med landets øvrige universiteter. Et treårig grunnstudium "bachelor" og et toårig studium "master" skal erstatte den gamle gradstrukturen. Det betyr at universitetene får gradsbetegnelser som ikke lar seg uttale innenfor det norske lydsystemet. Norge skiller seg dermed fra våre naboland Sverige og Finland som holder fast på sine nasjonale benevnelser.
"Kandidat" og "magister"
Norsk språkråd foreslår "kandidat" og "magister" som nye
benevnelser for de akademiske gradene på lavere og høyere
nivå. I brev til Utdannings- og forskingsdepartementet fra
mai i fjor, peker Språkrådet på at disse benevnelsene går
godt inn i det norske språksystemet, og at titlene er i
samsvar med de svenske og finske gradsbetegnelsene.
I St.meld. nr. 27 Gjør din plikt krev din rett videreførte
imidlertid departementet de engelske benevnelsene som var
brukt i utredningen om høyere utdanning fra Mjøs-utvalget.
Norsk husmannsånd
- Det var svært overraskende at alle partier på Stortinget, med unntak av Høyre, gikk inn for de engelske titlene da stortingsmeldingen om høyere utdanning ble behandlet. For meg er det et uttrykk for norsk husmannsånd på sitt verste. Vi skal liksom være verdensmestere i internasjonalisering. Jeg synes heller dette vitner om lav selvfølelse. Noe liknende hadde vært utenkelig i et land som Frankrike, bemerker Jan Olav Fretland.
Bachelor og master etterfølges vanligvis av "of Science"
eller "of Arts" og liknende. Med den nye gradstrukturen blir
det behov for slike tilføyelser, slik at tittelen for
eksempel kan bli: "Bachelor i realfag".
- På meg virker "Kandidat i realfag" mer stringent og logisk.
Fretland mener at innføringen av engelske benevnelser er et
nederlag for norsk utdanningspolitikk.
- Vi er vel kjent med at mange ved universitetene i Oslo og
Bergen er misfornøyd med resultatet. Vårt inntrykk er at det
ligger en klam hånd av velvilje til våre argumenter blant
politikerne, men at det ikke finnes reell vilje til å ta tak
i saken på nytt.
Språkrådet har imidlertid ikke tenkt å gi seg.
- Vi vil undersøke en gang til om det er mulig å gjøre noe i
forhold til Utdannings- og forskningsdepartementet eller
Kultur- og kirkedepartementet, sier han.
Vil ikke ta saken opp på nytt
- Nei, vi ser bort fra at denne saken kommer opp på nytt,
sier ekspedisjonssjef i Utdannings- og
forskningsdepartementet, Jan Levy til Uniforum.
Han viser til at et stort flertall i Stortinget gikk inn for
å innføre de engelske benevnelsene.
- Kandidat og magister er i bruk i så mange innarbeidede
grader at det ville skape forvirring å innføre disse
benevnelsene for den nye gradstrukturen. Begrunnelsen fra
departementets side var hensynet til internasjonaliseringen,
sier Levy. Han framholder at de engelske titlene på den
norske gradstrukturen vil gjøre oppbyggingen av studiene og
kandidatenes nivå mer forståelig for andre land.
Angrer?
- Vi brukte mye tid på å diskutere gradsbetegnelsene og
vurdere ulike alternativer, men landet til slutt på
"bachelor" og "master". Det burde vi kanskje ikke ha gjort,
innrømmer leder av utdanningskomiteen, Rolf Reikvam (SV)
overfor Uniforum. Han viser til at hensynet til
internasjonalisering var utslagsgivende for
beslutningen.
- Vil ikke den nye gradstrukturen i seg selv ivareta behovet
for samsvar med de engelske benevnelsene?
- Vi vurderte det annerledes da saken var oppe.
- Vil du ta saken på nytt?
- Nei, ikke nå. Per i dag er det ikke flertall i komiteen for
å endre benevnelsene. Men blir det en sak om dette eller vi
får inn forslag til endring, ser jeg ikke bort fra at saken
kan reises på nytt.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere