- Norsk husmannsånd på sitt verste

Heretter må du skifte til engelsk fonologi når du skal uttale de akademiske gradene ved landets universiteteter: "bætsjele" og "ma:ste". - Å bruke engelske benevnelser på våre akademiske grader, er utslag av norsk husmannsånd på sitt verste, mener leder av Norsk språkråd, Jan Olav Fretland.

UiOs studenter blir "bachelor" og "master". Burde de heller blitt "kandidat" og "magister"?
Foto: Ståle Skogstad

Studiene ved Universitetet i Oslo skal legges om, i likhet med landets øvrige universiteter. Et treårig grunnstudium "bachelor" og et toårig studium "master" skal erstatte den gamle gradstrukturen. Det betyr at universitetene får gradsbetegnelser som ikke lar seg uttale innenfor det norske lydsystemet. Norge skiller seg dermed fra våre naboland Sverige og Finland som holder fast på sine nasjonale benevnelser.

"Kandidat" og "magister"

Norsk språkråd foreslår "kandidat" og "magister" som nye benevnelser for de akademiske gradene på lavere og høyere nivå. I brev til Utdannings- og forskingsdepartementet fra mai i fjor, peker Språkrådet på at disse benevnelsene går godt inn i det norske språksystemet, og at titlene er i samsvar med de svenske og finske gradsbetegnelsene.
I St.meld. nr. 27 Gjør din plikt ­ krev din rett videreførte imidlertid departementet de engelske benevnelsene som var brukt i utredningen om høyere utdanning fra Mjøs-utvalget.

Norsk husmannsånd

- Det var svært overraskende at alle partier på Stortinget, med unntak av Høyre, gikk inn for de engelske titlene da stortingsmeldingen om høyere utdanning ble behandlet. For meg er det et uttrykk for norsk husmannsånd på sitt verste. Vi skal liksom være verdensmestere i internasjonalisering. Jeg synes heller dette vitner om lav selvfølelse. Noe liknende hadde vært utenkelig i et land som Frankrike, bemerker Jan Olav Fretland.

Bachelor og master etterfølges vanligvis av "of Science" eller "of Arts" og liknende. Med den nye gradstrukturen blir det behov for slike tilføyelser, slik at tittelen for eksempel kan bli: "Bachelor i realfag".
- På meg virker "Kandidat i realfag" mer stringent og logisk.

Fretland mener at innføringen av engelske benevnelser er et nederlag for norsk utdanningspolitikk.
- Vi er vel kjent med at mange ved universitetene i Oslo og Bergen er misfornøyd med resultatet. Vårt inntrykk er at det ligger en klam hånd av velvilje til våre argumenter blant politikerne, men at det ikke finnes reell vilje til å ta tak i saken på nytt.

Språkrådet har imidlertid ikke tenkt å gi seg.
- Vi vil undersøke en gang til om det er mulig å gjøre noe i forhold til Utdannings- og forskningsdepartementet eller Kultur- og kirkedepartementet, sier han.

Vil ikke ta saken opp på nytt

- Nei, vi ser bort fra at denne saken kommer opp på nytt, sier ekspedisjonssjef i Utdannings- og forskningsdepartementet, Jan Levy til Uniforum.
Han viser til at et stort flertall i Stortinget gikk inn for å innføre de engelske benevnelsene.
- Kandidat og magister er i bruk i så mange innarbeidede grader at det ville skape forvirring å innføre disse benevnelsene for den nye gradstrukturen. Begrunnelsen fra departementets side var hensynet til internasjonaliseringen, sier Levy. Han framholder at de engelske titlene på den norske gradstrukturen vil gjøre oppbyggingen av studiene og kandidatenes nivå mer forståelig for andre land.

Angrer?

- Vi brukte mye tid på å diskutere gradsbetegnelsene og vurdere ulike alternativer, men landet til slutt på "bachelor" og "master". Det burde vi kanskje ikke ha gjort, innrømmer leder av utdanningskomiteen, Rolf Reikvam (SV) overfor Uniforum. Han viser til at hensynet til internasjonalisering var utslagsgivende for beslutningen.
- Vil ikke den nye gradstrukturen i seg selv ivareta behovet for samsvar med de engelske benevnelsene?
- Vi vurderte det annerledes da saken var oppe.
- Vil du ta saken på nytt?
- Nei, ikke nå. Per i dag er det ikke flertall i komiteen for å endre benevnelsene. Men blir det en sak om dette eller vi får inn forslag til endring, ser jeg ikke bort fra at saken kan reises på nytt.

Emneord: Universitetspolitikk Av Trine Nickelsen
Publisert 18. feb. 2002 10:16 - Sist endret 10. des. 2008 15:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere