Hans H. Skei:
- Astrid Lindgren er den største på barnelitteraturens
område. Og dessuten: Hun er blant de store forfatterne i
skandinavisk litteratur i sin samtid. At Svenska Akademien
ikke ga henne Nobels litteraturpris, har med
barnelitteraturens posisjon å gjøre.
- Jeg mener at de litterært sett viktigste bøkene hun har skrevet er Mio, min Mio (1954), Brødrene Løvehjerte (1973) og Ronja Røverdatter (1981). Disse bøkene er preget av et helt annet alvor enn de øvrige hun skrev. Av Tjorven i Vi på Saltkråkan, for eksempel, tegnes det ikke noe komplekst psykologisk bilde. Astrid Lindgren videreutviklet fantasilitteraturen. Hun skrev underholdende og hadde et massepublikum.
- Astrid Lindgren er representert med tre bøker i De norske bokklubbenes serie: "Århundrets Bibliotek". Bøkene er plukket ut etter en avstemning blant et stort knippe litterært vise menn og kvinner. Det forteller sitt om hennes litterære status.
Drude von der Fehr:
- Jeg mener at Astrid Lindgrens bøker har meget høy litterær kvalitet. Hun har maktet å skape et fascinerende litterært univers, et helt eget univers ladet med verdier om hva som er godt og hva om er vondt. Lindgren makter å dobbeltkommunisere: Hun snakker til barn og voksne på samme tid. Hun har noe vesentlig å si til folk i en vanskelig eller emosjonell livssituasjon. Hun tar opp livets store temaer: ensomhet, kjærlighet, sorg og død.
Knut Stene-Johansen:
- Jeg registrerte at Dagsrevyen den dagen Astrid Lindgren døde, slo opp forfatterens bortgang foran en stor menneskelig katastrofe i Nigeria. Det slo meg at hennes status i NRK og i samfunnet for øvrig er større enn den er ved et litteraturvitenskapelig institutt. Det er ikke dermed sagt at bøkene hennes ikke er god litteratur. Hun måtte gjerne ha fått Nobelprisen for min del. Jeg synes bare det er litt proporsjonsløst av Dagsrevyen å kjøre dette opp som hovednyhet. På den annen side er jeg jo glad for oppmerksomhet omkring litteratur.
- Når vi skal vurdere Astrid Lindgrens bøker, tror jeg det er viktig å skille mellom et fortellernivå og et litterært nivå. Som fortellinger er bøkene flotte. Formidlingen av for eksempel Pippi Langstrømpe i film og fjernsyn er svært vellykket og når et stort publikum. Om man skal si noe om det litterære nivået er det nødvendig å gå inn i ordbruk og konstruksjon. Lindgrens tekster er naturligvis enklere enn hos store romanforfattere som Dag Solstad, eller Ibsen, Mann eller Shakespeare for den saks skyld. De skriver på et litterært materiale som er langt mer komplekst.
Jorunn Hareide:
- De beste bøkene til Astrid Lindgren er stor litteratur: Mio, min Mio, Brødrene Løvehjerte og Ronja Røverdatter.
- Med tanke på gjennomslagskraften, den psykologiske og poetiske dimensjon ved det hun skriver, er Astrid Lindgren på høyde med det beste innen litteraturen. Bøkene hennes er fantasieggende og appellerer til oss uavhengig av alder. Den litterære bærekraften er stor og jeg mener at det er riktig å plassere henne høyt. Hun kunne godt fortjent en Nobelpris. Nobelprisen i litterattur går ofte til obskure og lite kjente forfattere. Lindgren har utbredelse over hele verden. Jeg hører til den generasjonen som leste bøkene hennes etter hvert som de kom ut. For meg er det tydelig at Astrid Lindgren modnes som forfatter og at bøkene etter hvert blir mer interessante.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere