Museene åpner seg for verden

- Fotografier lagt inn i våre systemer, er sikret lagringsmessig, de er enkle å publisere på nett og kan kobles mot data i ulike baser, sier Jon Holmen og Christian Emil Ore.

Foto: Ståle Skogstad

Universitetene forvalter store mengder kunnskap og informasjon, ikke minst gjennom museene. Men omfanget og organiseringen av museenes samlinger gjør dem vanskelig tilgjengelig for forskning og undervisning, og for samfunnet for øvrig.

Museumsprosjektet

For å bøte på dette, ble det såkalte Museumsprosjektet etablert i 1998. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom de fire universitetene i Norge og omfatter både de naturhistoriske og de kulturhistoriske museene. Den sentrale staben med ledelse, administrasjon og systemutviklere har arbeidsplassen sin ved Universitetet i Oslo, nærmere bestemt i Niels Henrik Abels hus på Blindern.

- Nå jobber vi konsentrert mot universitetsmuseene. Ved å gjøre om eksisterende arkiver til digital form, økes tilgjengeligheten radikalt.
Målet er å fulldigitalisere museene, forteller faglig leder Christian Emil Ore.
Ved hjelp av felles grensesnitt og tverrfaglige koblinger av data er det mulig å skape helt nye kunnskapskombinasjoner. Store og ofte uoversiktlige samlinger er nå i ferd med å digitaliseres. Materialet dataføres og kvalitetssikres før det legges i databaser.

Pilotprosjekt i Tromsø

Tidligere i høst åpnet Tromsø museum tilgangen til fotosamlingen sin, som nå er digitalisert og gjort tilgjengelig via Internett. Den gigantiske nettutstillingen inneholder 50 000 fotografier fra Nord-Norge. Det eldste bildet er fra 1860, men hovedtyngden av fotografiene er fra de siste 20 årene. Selve databasen, designen og grunnarbeidet for digitaliseringen er gjort av Museumsprosjektet ved UiO.

Jon Holmen har hatt hovedansvar for idé, datautvikling og utforming.
- Vi har laget et system for nettutstilling og publisering. Hovedutfordringen har vært å klassifisere fotografiene. Folk ser hva de vil i bildene; en motivbeskrivelse vil alltid være subjektiv. Fotografiene er nå klassifisert etter gjeldende standarder, påpeker Holmen.
- Bildene er fra Tromsø, hvor scanningen også har foregått, mens databasen er her. Registrering og klassifisering er gjort av personer på sysselsettingstiltak i Karasjok og Kautokeino. Det er morsomt at det har gått an å jobbe så spredt med et felles prosjekt, sier han.

Nettutstillingen har hatt opptil 100 000 filnedlastinger i døgnet. - Nå har det stabilisert seg på om lag 40 000 fordelt på ca. 300 brukere. Det er fascinerende å se hvor interessert folk er, smiler Holmen.

Systemet gir brukerne mulighet for å lage sine egne album, og har også mulighet til å legge inn egne kommentarer og å søke i disse kommentarene.
- Brukerne får dermed sin egen, og høyst private, database. Vi ser for oss at dette kan brukes i undervisningen, hvor studentene får tilgang til lærerens album. Dette blir interaktive brukerrom hvor flere kan arbeide sammen om felles album og umiddelbart se hverandres endringsforslag fra forskjellige bruker-maskiner, sier Ore.

Trenger du et fotoarkiv?

Han peker på at universitetet sitter på interessante samlinger som folk ikke vet om - og som mange kan ha stor interesse av.
- Vi har laget en generell fotobase som kan brukes til ulike formål: nyhetsfoto, røntgen osv. i samarbeid med Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT). Vi må ha i tankene at bildene skal lagres for evigheten. Dette bli en elektronisk variant av et universitetsbibliotek, en blanding av arkiv og universitetsbibliotek, påpeker Ore.

- Vi tilbyr oss å tilpasse alle prosjekter og enheter av en viss størrelse. Fordi vi allerede har utviklet generelle løsninger, vil dette bli atskillig rimeligere for ulike avdelinger enn nyutvikling eller "hyllevare" som ofte har den ulempen at det både er kostbart og lite tilpasset. Fotografier lagt inn i våre systemer, vil både være sikret lagringsmessig, de vil være enkle å publiseres på nett, og vil kunne kobles mot data i ulike baser.