Norsk på vikende front ved universitetet?

- Om en tar vekk kravet til undervisningsspråk, så tar en også vekk det ansvaret universiteter og høgskoler har for å tilby opplæring til høyeste nivå på norsk, understreker Oddrun Grønvik.

Foto: Trine Nickelsen

Den 10. desember er høringsfrist for forslaget til ny universitetslov. Den nye loven kan bety at både lærere og studenter må være ekstra skjerpet under forelesningene. I lovforslagets paragraf 7 står det nemlig at passusen "Undervisningsspråket er til vanlig norsk", skal bort.
Den nye loven kan komme til å innebære at mye mer av undervisningen ved UiO heretter vil foregå på andre språk enn norsk.

Det er grunn til å tro at det er delte meninger om denne endringen omkring på UiO. Uniforum har snakket med tre som har klare oppfatninger om den foreslåtte endringen i universitetsloven.

- Ressurskrevende

Oddrun Grønvik sitter i Fagnemnda i Norsk språkråd og er ansatt ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Da instituttet fikk lovforslaget til høring, skrev hun på eget initiativ en merknad til punktet om undervisningspråk, som så ble tatt inn. Dette er nå sendt til Det historisk-filosofiske fakultet. Instituttet går inn for at den opprinnelige bestemmelsen beholdes om at undervisningsspråket til vanlig skal være norsk, men at det føyes til et ledd som sier at undervisningstilbud skal utarbeides på engelsk eller andre fremmedspråk etter behov og dessuten at undervisningsspråket ved samisk høgskole til vanlig er samisk.

Grønvik mener at kravene til undervisningsspråk bør inn i loven for å synliggjøre at flerspråklig undervisning er en ressurskrevende arbeidsoppgave.
- UiO ønsker studenter og stipendiater fra utlandet velkommen og ønsker å gi dem et fulldekkende undervisningstilbud. Men det må ikke føre til domenetap for norsk. Dersom dette blir parallelle, lovpålagde oppgaver, kan det ikke gjemmes vekk som internproblem som hver undervisningsenhet får løse etter eget hode og beste skjønn innenfor det budsjettet de har. Da er det mulig å kostnadsregne oppgaven, og det bør gjøres. For det å lage et fullverdig undervisningsopplegg på et fremmed språk, koster tid og penger, understreker hun.

- Dårlige i engelsk

Grønvik mener at det må være et eksplisitt krav at undervisningstilbud på fremmedspråk holder mål, både når det gjelder generell språkkompetanse hos lærerne og kjennskap til terminologi og særspråkstradisjon.
- En kan ikke ta for gitt at en gjennomsnittlig universitets- eller høgskolelærer har slik kompetanse. Så vidt jeg vet, har dette aldri vært en del av tilsettingskravene, sier Grønvik, og legger til at undervisningsspråket ikke bare gjelder forelesinger, men også gjennomgang og retting av oppgaver og veiledning opp til doktorgradsnivå.
- Svært mange mennesker i Norge, universitetsansatte eller ei, innbiller seg at de behersker engelsk svært godt. Dette tror jeg slett ikke er tilfellet. De beste av oss får bare brukt opptil 2/3 av vår intellektuelle kapasitet når vi snakker engelsk. Ukritisk overgang til undervisning på fremmedspråk er forringende og virker hemmende på kommunikasjonen, mener hun.

Grønvik peker på at en del av de studentene og stipendiatene som kommer til Norge, ikke er stødige i engelsk eller andre fremmedspråk selv.
- Universitetsstudium krever et stort ordtilfang, en høy grad av presisjon, og en velutviklet sjangerforståelse. Derfor må norske undervisningsinstitusjoner som tar imot utenlandske studenter og stipendiater, være forberedt på at gjestene også trenger spesialisert språkopplæring for å mestre studiet, understreker hun.

- Om en tar vekk kravet til undervisningsspråk, så tar en også vekk det ansvaret universiteter og høgskoler har for å tilby opplæring til høyeste nivå på norsk.

- Et mindreverdig universitet

Oddrun Grønvik får støtte av professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud.
- Jeg anser denne endringen som helt uakseptabel for et universitet med respekt for seg selv; selvoppgivende og bevisstløs i forhold til elementære kulturforpliktelser overfor norsk språk.

Han mener at hensynet til internasjonalisering og utenlandske studenter kan ivaretas med et enkelt tillegg i paragrafen.
- Fjernes bestemmelsen, kan vi heller ikke stille krav om at utenlandske lærere på litt sikt skal lære norsk. Og det vil bli mye undervisning på svært dårlig engelsk: et mindreverdig universitet. Når skadevirkningene blir tydelige, vil det være nærmest umulig å ta bestemmelsen inn igjen.

- Kvaliteten blir ikke dårligere

Professor i lingvistikk, Rolf Theil Endresen, er derimot av en annen oppfatning.
- Sett fra HF-fakultetet bør passusen "Undervisningsspråket er til vanlig norsk" fjernes. Praksisen ved vårt fakultet har alltid vært annerledes. Ved flere av fremmedspråksstudiene underviser lærerne stadig på det relevante fremmedspråket, fra grunnfag til hovedfag, påpeker han.
Theil Endresen tror ikke det er grunn til å bekymre seg for at kvaliteten på undervisningen blir dårligere om den skjer på fremmede språk.
- Universitetsfolk er vant til å delta på internasjonale konferanser og seminarer der blant annet engelsk og fransk er hovedspråk. Mange har erfaring med å undervise på fremmede mål ved utenlandske universiteter, og her hjemme veileder vi hele tiden utenlandske studenter som ikke kan norsk.

- Provinsielt

Theil Endresen minner om at universitetene alltid har vært internasjonalt orientert. Et fagtilbud på engelsk og eventuelt andre fremmedspråk mener han er selvsagt, blant annet dersom universitetet ønsker å ta imot studenter fra den tredje verden.
- Det er ressurssløsing når utenlandske studenter lærer seg norsk før de begynner på et fagstudium. Universitetsfolk fra et så lite språksamfunn som vårt bør se det som et mål å bli to- eller flerspråklige. Det er provinsielt å tro at tospråklighet er en trussel mot det norske språket, poengterer Theil Endresen.