Mindre i stipend og mer til forskning

- Jeg har ikke dårlig samvittighet når det gjelder studiefinansieringen. Arbeiderpartiets syn innebærer at all støtte skal være avhengig av avlagte vekttall, og det kan få ganske usosiale utslag. Vi har en annen modell, nemlig at 30 prosent skal ligge i bunnen som stipend. Det er bare for økningen opp til 40 prosent at vi skal ha en ordning der lån omgjøres til stipend når studentene har avlagt sine vekttall. Vi har aldri lovet noe annet, sier utdannings og forskningsminister Kristin Clemet (H) til NTB.

Hun avviser at regjeringen bryter sine løfter om økt stipendandel i studiefinansieringen. Stipendandelen skal økes når reformen i høyere utdanning er på plass.

Kristin Clemet framstår som en av regjeringens budsjettvinnere, men blir møtt med påstander om løftebrudd fra studentorganisasjonene, fordi stipendandelen på 30 prosent ikke økes nå. Den skal trappes opp til 40 prosent i fireårsperioden.

For å møte behovet for studentboliger foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til dette formålet med 26 mill. kroner. Økningen vil gi grunnlag for å tildele mellom 80 og 100 ekstra tilsagn til studentboliger i 2002, ifølge en pressemelding fra KUF.

Opprørt

Norsk Studentunion skriver i ei pressemelding at regjeringens forslag til statsbudsjett, øker gjeldsbyrden til studenter med 10 000 kroner i året.

- Jeg er opprørt, sier Trond Larsen, leder i Norsk Studentunion.
- Dette er et svik som savner sidestykke i norsk høyere utdanning. Vi hadde store forventninger til det nye regjeringen. Nå må Stortinget ta ansvar. Regjeringspartiene lovte i valgkampen å gi studentene 40% stipend. Nå går de tilbake på dette og gir studentene mer lån i stedet for mer stipend. Dette vil gi studentene en dramatisk økning i gjeldsbyrden.
- Hvor ble det av satsingen på heltidsstudenten? spør lederen i Norsk Studentunion.

I utdannings- og forskningsbudsjettet blir det også bevilget midler til en nasjonal institusjon for menneskerettigheter, ved Institutt for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo. Med det mener regjeringen at det er alvorlig ment når den hevder å ha som mål å trappe opp arbeidet for fred og menneskerettigheter.

Regjeringen vil bevilge 18 millioner kroner til private høyskoler, slik at tilskuddssatsen bedre samsvarer med kostnadsnivået for statlige institusjoner. Departementet har vært i dialog med de private institusjonene gjennom Nettverket for private høgskoler (NPH) om de nye normalkostnadene.

Mer til Forskningsfondet

Dessuten foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med to milliarder kroner i forhold til den forrige regjeringens forslag. Forslaget vil gi en samlet kapital i fondet på 13 milliarder kroner fra 1. januar 2002. Avkastningen fra Fondet går til styrking av langsiktig, grunnleggende forskning. Etter dagens rentenivå, vil avkastningen i Forskningsfondet komme opp i 780 mill. kroner i 2003.

I tillegg vil regjeringen utvide den fremlagte skatteincentivordningen for FoU-investeringer i næringslivet. Den nye ordningen antas å gi bedrifter som investerer i FoU en samlet skattelette på 510 millioner kroner. Ordningen er utformet slik at også bedrifter som ikke er i skatteposisjon, får nyte godt av den.

Løftebrudd

Tidligere utdannings- og forskingsminister Trond Giske (Ap) mener den nye regjeringen bryter løfter om studiefinansiering og støtte til skolebøker i videregående skole.
Han mener også at utdannings- og forskningsbudsjettet i realiteten er kuttet med nesten en halv milliard kroner.
- De overfører to milliarder kroner til Forskningsfondet, men det betyr ikke at forskerne får to milliarder kroner mer neste år. Avkastningen av de to milliardene utgjør 100-150 millioner og kan tidligst brukes i 2003, sier Giske til ntb.
Han understreker at Stortinget allerede har vedtatt en opptrappingsplan for forskningen, der bevilgningene skal økes med 1 milliard kroner i 2003.