Collage Criminel

- Jeg stjeler andres bilder og tvinger disse bildene til å fortelle min historie, forteller "Hassan". I høst stiller han ut sine collager ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Tittelen på utstillingen er Collage Criminel, en kommentar til livet i Oslo fengsel, avd.A .

Varetekstsfange: - Vinduer blir fryktelig viktig i et fengsel, sier "Hassan".

Foto: Ståle Skogstad

Vindusrammer er et tilbakevendende tema i Hassans collager.

- Vinduet blir fryktelig viktig, når du sitter i fengsel, sier han. Vi møter ham på verkstedet hvor han arbeider. En av hans collager viser et pikeansikt på en vindusramme. Barnet titter inn gjennom rammen på mennesker som morer seg.

- Vindusrammene bruker jeg for å trekke tilskueren inn i bildet, forklarer Hassan. Barneansiktet er et fotografi av datteren. Vindusrammen har han stjålet fra René Magritte. Menneskene inne i rammen er fra Renoirs maleri Selskap på landet.

- Jeg stjeler andres bilder og tvinger disse bildene til å fortelle min historie, sier Hassan. Han har en fortid som heroinmisbruker. I snart fjorten måneder har han sittet i varetekt. Historien handler om uvisshet og lengsel.

Fengselet er mangelen på et reelt svar

Hassan viser oss et nytt verk, et bord. På bordplaten limer han farget papir laget av Joseph, en annen innsatt, og gjengivelser av andre kunstneres bilder. Svulmende kvinnefigurer signert Pablo Picasso og bilder av Margritte.

- Picassos bilder symboliser lengselen etter frihet. Magrittes bilder bringer meg nærmere den virkeligheten jeg ikke kan flykte fra,

. Dette er ikke en pipe, er tittelen på et av Magrittes bilder. På bordflaten har Hassan skrevet ordene himmel, gardin og vindu. Ordene er plassert nærmest tilfeldig.

- Ordene flykter fra deg. Språket forsvinner. Nettopp slik er tilværelsen i fengselet, sier han.

- Ord er fantasi, legger Hassan til.

- Ord som stat og nasjon er kun begreper. Ordet himmel er like virkelighetsfjernt. Jeg vil få mennesker til å tenke over at himmelen egentlig bare er et mønster, forklarer han.

- Noen ting er ubevisste. Noen ting kan ikke forklares. Fengselet er mangelen på et reelt svar.

Men hva er svaret?

Hassan har heller ikke noe svar.

- Utstillingen er mitt bidrag til debatten om fengsel og straff, sier han.

I mars i fjor startet Grønland voksenopplæringssenter og arbeidsdrift et nytt prosjekt i Oslo fengsel. De innsatte fikk tilbud om opplæring innenfor faget tegning, form og farge. Hassan ble involvert i prosjektet for ti måneder siden.

- Jeg har alltid vært glad i kunst, og jeg har lest en del kunsthistorie, men jeg har ikke tidligere laget egne bilder, forteller han. I verkstedet er han en av de ivrigste. Her arbeider han intenst hver dag mellom kl. 8.00 og kl.15.00.

- For meg er dette den beste plassen å være, sier han.

Men kunsten er hans egen.

- At livet mitt er forandret kan jeg takke meg selv for, sier han.

- Det er jeg som har tatt beslutningen om å ikke lenger bruke stoff. Det er jeg som har valgt å lage bilder.

En takk til Nils Christie

Hassen er takknemlig for at Institutt for kriminologi og rettssosiologi har gitt ham mulighet til å stille ut sine collager.

- Utstillingen er en takk til professor Nils Christie, sier han. Hassan møtte Christie for første gang under fengselets 150-årsjubileum.

- Christie hadde meninger som overrasket meg. Han forstår fangenes situasjon, sier Hassan. Han forteller at en av påstanden til Nils Christie var at fangene har blitt mer passive etter at TV dukket opp i norske fengsler.

- Jeg beskyldte Christie for å være romantiker, og ba ham heller bruke tiden sin til å opplyse folk utenfor fengslet om skadevirkningene ved å se på TV.

- Men etter en tid skjønte jeg at Nils Christie har rett, legger han til.

- TV er frihetens verste erstatning. Den hindrer deg i å bevare bevisstheten om hva som skjer med deg, og gjør at du mister ståstedet ditt.

Hassan forteller at han sluttet å se TV og begynte å skrive. Hodet til overs heter en av historiene hans.

- For meg er skrivingen blitt et forsvarsvåpen. Skrivingen beskytter meg når jeg blir låst inne på cella.

Utstillingen Collage Criminel, En kommentar til livet i Oslo fengsel, avd.A, kan besøkes ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi 7. etasje i St. Olavs gate 5. i Oslo.

Uvissheten

- Jeg har forandret synet på mange ting, sier Hassan. Han tror ikke stoff vil være veien han går når han kommer ut.

- Jeg tror jeg er ferdig med heroin for godt, sier han.

Men Hassan forestiller seg ikke en framtid utenfor fengselet.

- Jeg vet ikke om jeg vil fortsette å lage bilder når jeg kommer ut. Jeg vet ikke om jeg vil kunne fungere som familiefar igjen.

Men så lenge han befinner seg i fengslet, vil han fortsette å skrive og fortsette å lage bilder.

- Uvissheten har gjort meg til den jeg er, sier han.

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 24. sep. 2001 11:28 - Sist endret 28. mai 2015 12:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere