-Vi valgte ikke Bush!

Det sa Sir Shridath Ramphal, da han gjestet Oslo for å være hovedtaler i forbindelse med Senter for utvikling og miljøs (SUMs) 10 års jubileum 29. mars.
Ramphal var tidligere generalsekretær i British Commonwelth. I tillegg til en rekke andre verv, er han president i "World Conservation Union" (IUCN), og har deltatt i alle de fem uavhengige kommisjonene som har sett på globale miljøproblemer - Brundtlandkommisjonen inkludert.

EU kan stoppe USA

Samme dag som Ramphal holdt sitt hovedinnlegg på Blinden, for blant annet å sette søkelys på oppfølgingen av Brundtland-rapporten: "Vår felles framtid", gjorde president Bush det klart at USA ikke følte seg forpliktet av Kyoto-avtalen. Dette aktualiserte Ramphals budskap ytterligere.

- De eneste som er i stand til å stoppe USA er EU. Jeg håper at Norge her ser sitt ansvar som påvirker overfor EU. Nettopp det at Norge ikke er medlem, gjør at dere står friere til å si deres mening. Det er ingen unnskyldning at man er et lite land. I forhold til miljøproblemene gjelder det å stå på og ikke gi seg, ellers kommer USA til å ture fram. Men USA har ingen vetorett over det globale klimaet, sa en engasjert Ramphal på et møte med pressefolk samme dag.

- Blir ikke USA stoppet, vil de karre til seg det beste fra alle verdener, understreket han.
Ramphal presiserte at Kyoto-avtalen bare dreier seg om små, beskjedne skritt i riktig retning. Han understreket imidlertid at det er viktig at disse skrittene blir tatt av alle landene som har forpliktet seg til det - Norge, EU-landene og av USA inkludert.

Små forsakelser

- Det finnes alltid et internt argument for at det ikke passer å ta disse skrittene hos oss "akkurat nå". Men dersom man innser at man er en del av menneskeheten og en del av det globale miljøet, skulle det ikke by på problemer med så små forsakelser, understreket Ramphal.

- Men hva om USA ikke lar seg rikke?

- Andre land må uansett følge opp sine forpliktelser. Så kan man snakke til USA med det språket de skjønner og fortelle dem, at siden de "backer ut" når det gjelder Kyoto, så kan EU og andre land tenke seg å "backe ut" i forhold til samarbeidsavtaler av viktighet for Bush og co.

- Er du optimistisk?

- Til en viss grad er jeg optimistisk. Jeg vet at EU-landene har kapasitet til å kunne få USA til å endre standpunkt. Dessverre er jeg ikke like optimistisk i forhold til om de faktisk vil sette hardt mot hardt. Generelt er dere europeere gode på retorikk, men dårligere på handling. Rullebladet til EU er ikke særlig godt i så måte.

- Hva slags betydning har forskning og sentre som SUM ( SUM ble etablert for å følge opp Brundtland-rapporten) i forhold til bevisstgjøringen omkring miljøproblemene verden strir med?

- Tiden har vist hvor viktig SUM er og har vært- ikke bare i Norge, men internasjonalt. Brundtland-rapporten har ikke bare blitt plassert i en bokhylle og glemt. Forskere minner oss kontinuerlig på at fremtiden er her og at miljøproblemene stadig vokser. Politikerne kan i hvert fall ikke skylde på at forskerne ikke har advart dem- når de selv ikke er i stand til å ta de rette beslutninger.

Økt vekst i Norge

I de 14 årene som har gått siden Brundtland-rapporten var ferdig, har forbruket i Norge bare gått opp. Forurensningen har øket dramatisk og forskjellene mellom de som har mye og de som har lite har blitt langt større. Samtidig har andelen av nasjonalbudsjettet som bevilges til u-hjelp gått ned.

Dette var noen faktiske forhold tidligere medlem og sekretær for Brundtland-kommisjonen, professor i offentlig rett Hans Christian Bugge, trakk fram i sin innledning i forbindelse med SUMs 10 års jubileum.

- Levestandarden er en annen i Norge enn for 14 år siden, men den har ikke endret seg i den retningen Brundtland-kommisjonen ønsket det, sa Bugge ironisk.
Han pekte blant annet på at bilbruken her til lands har økt med en tredjedel samtidig som sponsing av offentlig transport er kuttet med 50 prosent.

- Såkalt bærekraftig utvikling fikk et kort liv i norsk politikk. Tunge departementer som "olje og energi" og "finans" er knapt nok interessert. De holder seg til effektene i stedet for å se på årsakene, sa Bugge, som understreket at politikere generelt har en tendens til å prøve å unngå å konfronteres med kunnskap de ikke setter pris på.

Etter hans oppfatning er Brundtland-rapporten mer relevant i dag enn for 14 år siden.
- Den bør tas opp igjen, og denne gangen bør den tas på alvor, understreket han.