- Oljepengene har svekket behovet for rasjonalitet

- Sverige, Sveits og Japan bruker 50 prosent mer på forskning enn Norge - uten å ha oljepenger å ta av. Oljepengene har svekket behovet for rasjonalitet i norsk politikk. Det sa tidligere statsminister Kåre Willoch i sin innledning på debattmøtet "Kaster vi fremtiden ut av vinduet ved å sette oljepengene på bok?" i Georg Sverdrus hus 1. mars.

Rektor Kaare R. Norum satte spørsmålstegn ved at et rikt land som Norge ikke tar seg råd til å prioritere forskning.

- Universitetene er i dag grovt underfinansierte, sa Norum, som spurte om politikerne overhodet forstår hvilken kritisk situasjon universitetene befinner seg i, eller om de rett og slett ikke har tro på fornuftig pengebruk fra universitetenes side.

Willoch understreket i sin innledning at norsk forskningspolitikk har vært preget av retorikk i stedet for handling.
- Tilstanden er i dag ikke god, og det er et understatement, sa Willoch, som syntes det var en skam at "rike Norge bruker langt mindre penger på forsking enn gjennomsnittet av OECD-landene". Willoch mente at oljefondet ikke må røres, men at forskning må prioriteres opp i forhold til andre offentlige budsjettposter. Han syntes ellers at "rike privatpersoner i Norge burde investere i forskningsstiftelser framfor å sløse pengene bort på privat forbruk".

Unøyaktige regnestykker

Professor i samfunnsøkonomi, Asbjørn Rødseth, understreket i sin innledning at forskning er viktig:" ikke fordi staten har penger, men fordi folk her i landet får noe ut av forskningen". Han påpekte at regnestykker om hvor mye Norge bruker på forskning i forhold til andre industriland ofte er unøyaktige.

- Det som er ille med oljepengene, er at vi innbiller oss at vi er så mye bedre en andre, sa Rødseth, som mente at universitetene er grovt undervurdert som kunnskapsbase i Norge, og at noe av problemet med forskningen er at det satses på for mange hester.

Rødseth hevdet at man lett får inntrykk av at myndighetene ikke stoler på universitetenes evne til å forvalte penger.
- Veidirektører får langt større fullmakter enn universitetsrektorer. Det i seg selv er et tankekors, sa han.

Politikere for forskning

Var det opp til politikerne i panelet: Per Kristian Foss (Høyre), Odd Einar Dørum (Venstre) og Rannveig Frøiland( Arbeiderpartiet), så kan universitetene se fremtiden lysere i møtet. Alle syntes de at universitetene og forskningen har vært forsømt, og alle ville de gjøre mer for at retorikk skulle bli handling.

Frøiland innrømmet til og med at hun skjemtes over at regjeringa ikke hadde fått til en bedre forskningspolitikk i sitt budsjettforslag, men at det heldigvis "ble retta opp litt i Stortinget.". Dørum understreket at forskningen hadde måttet gi tapt for billig sprit og bensin, og lovet at han selv er forskningens talsmann.

Foss oppfordret universitetet til å fortsette å pleie kontakten med politikerne.
- Selv gikk jeg ut fra universitetet i 1974, men det tok 15 år før jeg første gang fikk noen henvendelse fra universitetet. Så gikk det fem år til. Under Norum har det tatt seg opp. Vi har møttes tre ganger. Tempoet nå er bra. Jeg er jo Oslorepresentant. Jeg bør påvirkes, understreket Foss.

Emneord: Forskningspolitikk Av Gro Lien Garbo
Publisert 5. mars 2001 13:07 - Sist endret 10. des. 2008 15:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere