Den 9. mars la utdanningsminister Trond Giske fram stortingsmeldingen om høyere utdanning i Norge. Stortingsmeldingen, som bærer navnet "Kvalitetsmeldingen", bygger på Mjøs-utvalgets innstilling som ble lagt fram 8. mai i fjor. - Jeg slutter meg helhjertet til at stortingsmeldingen viser vilje til å satse på kvalitet i høyere utdanning. Men dette er retorikk som må følges opp av bevilgninger, understreker Norum.
Frislipp av navnet "universitet"
Han opplever at Regjeringen med sine forslag i praksis slipper universitetsnavnet fritt. Stortingsmeldingen åpner nemlig opp for at høgskoler med rett til å ta doktorgrad på minst ett fagområde skal få universitetsstatus. Etter hvert vil stadig flere kunne kalle seg universiteter.
- De internasjonale evalueringene peker i stikk motsatt retning. Der blir det anbefalt at vi må samle kreftene i Norge og ikke spre forskningen på for mange institusjoner. Det har ingen hensikt bare å smykke seg med universitetsnavnet. Universiteter må fylles med et innhold. Og det krever ytterligere ressurser. Selv om Regjeringen sier at det bare skal være fire store universiteter i Norge, så vil de føringene som ligger i stortingsmeldingen kreve meget store økonomiske løft. Dette vil neppe styrke de nåværende universitetene i stor grad, tror Norum.
Vanskelig økonomisk situasjon
Han peker på at forslaget om å øke antall universiteter
kommer på et tidspunkt da universitetssektoren er i en svært
vanskelig økonomisk situasjon. I dag får UiO forholdsvis
mindre bevilgninger enn de statlige høgskoler som gjerne vil
bli universitet. Dette gjør ressurssituasjonen til et
overordnede spørsmål.
- Uansett forslag til Bachelor- og Mastergrad, vil vi måtte
få ivaretatt kravene til profesjonsutdanning og den
undervisning som må til for å dekke behovene i skoleverket,
fremholder Norum.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere