- Ikke ressurser til mer enn fire universiteter

- Kvalitet koster og derfor har Norge verken menneskelige eller økonomiske ressurser til mer enn fire universiteter. Dette mener jeg ikke fordi jeg vil hevde eksklusivitet, men fordi ressursknappheten i universitetssektoren ikke tillater det, sier rektor Kaare R. Norum ved Universitetet i Oslo i en pressemelding.

Den 9. mars la utdanningsminister Trond Giske fram stortingsmeldingen om høyere utdanning i Norge. Stortingsmeldingen, som bærer navnet "Kvalitetsmeldingen", bygger på Mjøs-utvalgets innstilling som ble lagt fram 8. mai i fjor. - Jeg slutter meg helhjertet til at stortingsmeldingen viser vilje til å satse på kvalitet i høyere utdanning. Men dette er retorikk som må følges opp av bevilgninger, understreker Norum.

Frislipp av navnet "universitet"

Han opplever at Regjeringen med sine forslag i praksis slipper universitetsnavnet fritt. Stortingsmeldingen åpner nemlig opp for at høgskoler med rett til å ta doktorgrad på minst ett fagområde skal få universitetsstatus. Etter hvert vil stadig flere kunne kalle seg universiteter.

- De internasjonale evalueringene peker i stikk motsatt retning. Der blir det anbefalt at vi må samle kreftene i Norge og ikke spre forskningen på for mange institusjoner. Det har ingen hensikt bare å smykke seg med universitetsnavnet. Universiteter må fylles med et innhold. Og det krever ytterligere ressurser. Selv om Regjeringen sier at det bare skal være fire store universiteter i Norge, så vil de føringene som ligger i stortingsmeldingen kreve meget store økonomiske løft. Dette vil neppe styrke de nåværende universitetene i stor grad, tror Norum.

Vanskelig økonomisk situasjon

Han peker på at forslaget om å øke antall universiteter kommer på et tidspunkt da universitetssektoren er i en svært vanskelig økonomisk situasjon. I dag får UiO forholdsvis mindre bevilgninger enn de statlige høgskoler som gjerne vil bli universitet. Dette gjør ressurssituasjonen til et overordnede spørsmål.
- Uansett forslag til Bachelor- og Mastergrad, vil vi måtte få ivaretatt kravene til profesjonsutdanning og den undervisning som må til for å dekke behovene i skoleverket, fremholder Norum.

Emneord: Universitetspolitikk
Publisert 9. mars 2001 13:42 - Sist endret 10. des. 2008 15:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere