- Vikingskipene tåler ikke flytting

En enstemmig komité oppnevnt av Kollegiet anbefaler i en fersk innstilling at vikingskipene flyttes til det planlagte museet på Sørenga. - Jeg er helt overbevist om at gjenstandene ikke tåler flytting. Jeg forstår ikke at UiO og museumsledelsen vil ta et slikt ansvar. Det ryster meg, sier professor og skipsarkeolog Arne Emil Christensen ved Universitetets oldsaksamling.

Gokstadskipet ble bygget omkring år 890 og står utstilt i Vikingskipshuset på Bygdøy.
Foto: Ståle Skogstad

Det var i mars i fjor at Kollegiet vedtok å oppnevne en komité med et omfattende oppdrag: nemlig å utrede spørsmålet om etablering av et nytt kulturhistorisk museumsanlegg i Bjørvika- og Sørengaområdet. Komiteen leverte sin innstilling i desember. I denne konkluderes det blant annet med at "vikingskipene og vikingskipsfunnene bør være en helt sentral del av et [...] nytt museumskompleks". I komiteen satt blant andre museumsdirektør for Universitetets kulturhistoriske museer (UKM), Egil Mikkelsen.

Kan gå forferdelig galt

- Riktignok peker komiteen på usikkerhet til om flytting av vikingskipene er teknisk og økonomisk mulig. Men komiteen vet nok om skipenes og de øvrige gjenstandenes tilstand og burde derfor ikke anbefale at disse flyttes. Det kan gå forferdelig galt. Vi kan ikke ta sjansen på at verdens fremste minner fra vikingtiden blir ødelagt, sier Christensen. - Jeg er helt overbevist om at gjenstandene ikke tåler flytting.

Vikingskipshuset er Norges mest besøkte museum, med omkring 450 000 mennesker årlig. Til sammenlikning har Historisk museum omkring 50 000 besøkende hvert år. Utstillingene i Vikingskipshuset inneholder de store skipsgravene fra vikingtid fra Oseberg, Gokstad og Tune. De tre skipene er de best bevarte vikingskipene som er kjent. Vikingskipshuset er tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg og reist i etapper fra 1926 til 1957, spesielt tilpasset skipene. Christensen påpeker at for å få skipene ut ved en eventuell flytting, vil deler av bygningen måtte rives.

Mange biter

Han sier at det å pakke ned og pakke opp alle gjenstandene i Vikingskipshuset ved en eventuell flytting, er et arbeid som vil ta flere år.

- For noen år siden bygde vi om montrene i Oseberg-samlingen. Bandasjering og støtting av en av de enklere og middels store gjenstandene brukte tre personer mer enn en måned på, forteller Christensen.

- I årene 1904-1927 ble "verdens største puslespill" - Osebergvognen - satt sammen. Bare karmen på vognen består av hele 1067 biter. Midtpartiet av Osebergskipet er limt sammen av 1000-2000 fragmenter klistret sammen med gips tilsatt noe fiber, et meget utilstrekkelig "lim". Limet er knallhardt, og om det bryter, mister vi også litt treverk. Flytting av vikingskipene og alle gjenstandene vil med største sannsynlighet føre til skader og ødeleggelser og må derfor sterkt frarådes, sier Christensen.

Ikke lenger treverk

Han får støtte av professor Evabeth Astrup ved Konserveringslaboratoriet ved Oldsaksamlingen. Det er Christensen og Astrup, foruten konserveringpersonalet, som i løpet av de siste tiårene har hatt mest direkte befatning med gjenstandene i Vikingskipshuset.
- De bevaringsmessige problemene er særlig knyttet til tregjenstandene som ble funnet sammen med vikingskipene. Størstedelen av disse ligner i dag lite på tre og har ikke lenger de egenskaper som kjennetegner tre, sier Astrup.

Hun peker på at disse gjenstandene har et forholdsvis fast ytre skall holdt sammen av lakk, mens treets indre består av et løst pulver - en blanding av alunkrystaller og partikler av tidligere trecellevegger.

- Erfaringene har vist oss at en meget stor del av gjenstandene er usedvanlig skjøre og sprø, og vår faglige vurdering tilsier at gjenstandene ikke engang bør håndteres innenfor museet. Nylig ble vi klar over at en av sledene er i ferd med å falle fra hverandre. At funnene ikke kan vare evig, er vi alle klar over, men at en skal bidra aktivt til at deres levetid med meget stor sannsynlighet forkortes, er vi sterkt imot, understreker Astrup.

Ikke nevnt i innstillingen

I et møte med deler av komiteen i september i fjor, frarådet fagmiljøet for konservering og bevaring enstemmig at vikingskipsfunnene flyttes ut av de nåværende lokaler, ja, ikke engang ut av sine montre, hvis det ikke er tvingende nødvendig.

- Det er ingen fra fagpersonalet med ansvar for konservering og bevaring av vikingskipsfunnene som har vært representert i komiteen, og vi har merket oss at våre erfaringer og råd ikke engang er nevnt i innstillingen "Nytt kulturhistorisk museum på Sørenga", sier Astrup.

- Vikingskipene bør flyttes til Sørenga

- Museet på Sørenga vil bli enestående i norsk sammenheng. Her får vi kombinasjon av middelalderpark, middelalderruiner og et faglig sterkt universitetsmuseum, påpeker komiteens leder, professor Magnus Rindal.

- Som komiteen enstemmig går inn for, bør vikingskipene og vikingskipsfunnene flyttes til det planlagte museet på Sørenga, om dette teknisk lar seg gjennomføre, sier Rindal. Han vil ikke kommentere kritikken som er kommet fra deler av fagmiljøet til komiteens anbefaling om å flytte vikingskipene.

Et enestående museum

Han viser til at landet mangler et museum som formidler alle sider ved norsk vikingtid og middelalder. - Et slikt museum er det mulig å realisere på Sørenga om vikingskipene flyttes og kommer under samme tak som museets øvrige samlinger. Samlet vil museet gis en mye større styrke og utvilsomt vekke internasjonal interesse, tror Rindal.

Sikt utover sjøen

Komiteen peker i sin innstilling på at vikingskipene bør sees i sammenheng med sine opprinnelige elementer: vann og sjø. - Vikingskipshuset på Bygdøy plasserer vikingskipene i en gravhaug-kontekst. Om skipene flyttes til Sørenga, er det viktig at museet plasseres slik at det kommer i mest mulig kontakt med sjøen.

Han viser til at reguleringsarbeidet for Bjørvika- og Sørengaområdet igangsettes i vår og mener at det er viktig at staten allerede nå bestemmer seg for at det erverves nødvendig tomtegrunn for bygging av nytt kulturhistorisk museum. - Hovedansvaret for å fremme denne saken innad i regjeringen, ligger hos Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Vi ønsker at departementet nå sikrer at det settes av tomt til museet. Aktiv oppfølging av denne saken fra departementets side er svært viktig, understreker Rindal.

Vil sette av tomt

- Vil KUF sørge for at det settes av tomt til det planlagte museet på Sørenga?
- Ja. Vi vil se til at Statsbygg, som handler på vegne av staten, vil ta dette behovet med i sin planlegging av Sørenga-området, sier ekspedisjonssjef i KUF, Jan S. Levy til Uniforum. - Vi må sikre at dersom storting og regjering vedtar at det skal bygges nytt kulturhistorisk museum på Sørenga, så skal det finnes tomt til det.

Hvor risikabelt?

I spørsmålet om flytting av vikingskipene fra Bygdøy til Sørenga, har UiO ved Teknisk avdeling gitt konsulentfirmaet Safetec Nordic AS i oppdrag å utrede de tekniske og risikomessige sidene. Dette firmaet har erfaring med vurdering av risiko på plattformer, tog, skip og store bygninger.

- Når vil deres risikovurdering foreligge?
- Vi venter på innspill fra museet. De skal gjøre en intern kartlegging av tilstanden til gjenstandene. Deretter vil vi sammen sette oss ned og vurdere risiko. Vi håper vår rapport kan være ferdig om to-tre uker, sier Stein Haugen i Safetec Nordic AS til Uniforum.

- Har dere foretatt risikovurdering i denne typen gjenstander tidligere?
- Nei, ikke i så gammelt treverk.

- Har dere erfaring med museumsgjenstander generelt?
- Nei. Og derfor er vi helt avhengig av de ansattes vurdering.

- I et foreløpig notat fra oktober i fjor går det fram at dere mener at skipene vil kunne tåle flytting uten at risikoen blir for høy. Blir dette også den endelige konklusjonen?
- Det kan jeg ikke si noe om.

Hvem avgjør?

Assisterende universitetsdirektør Inger Stray Lien har sittet i komiteen for utredning av spørsmålet om etablering av et nytt kulturhistorisk museum på Sørenga.

- Hvorfor har UiO valgt å bruke konsulentfirmaet Safetec Nordic AS, med erfaring bl.a. for risikovurderinger i oljebransjen, men uten erfaring med museumsgjenstander?
- Hvorvidt de har erfaring med museumsgjenstander, vet jeg ikke, men de har betydelig erfaring med flytting - valg av teknikker og metoder. De bruker både våre eksperter og andre eksperter på trekonstruksjoner og ulike konserveringsteknikker som rådgivere og premissleverandører for sitt arbeid, sier Stray Lien.

- Satt litt på spissen: Er det ikke en vesensforskjell på å vurdere bruddstyrken i stål og bruddstyrken i 1100 år gamle gjenstander av tre? Er det dette firmaets ja eller nei til flytting som skal få avgjøre vikingskipenes "skjebne"?
- Det er ikke firmaets syn som skal avgjøre saken - det vil bli en selvstendig kollegiesak om dette når tiden er moden. Vi undersøker også om Kollegiet har fullmakt til å ta den definitive avgjørelsen - kan hende er det også andre som i siste instans kan tenkes å overprøve Kollegiet. Det vi gjør i denne sammenheng, er å gi beslutningstakerne et best mulig beslutningsunderlag.

Emneord: Vikingskipshuset Av Trine Nickelsen
Publisert 25. jan. 2001 11:04 - Sist endret 10. des. 2008 16:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere