Norske biofag-miljøer ikke gode nok

Den biologiske forskningen i Norge er under internasjonal standard. Det finnes imidlertid noen høyt internasjonalt anerkjente forskere, og mange som driver meget god og konkurransedyktig forskning. Potensialet for å styrke den biologiske forskningen med utgangspunkt i de gode miljøene, er derfor tilstede.

Dette er hovedkonklusjonene i en stor evaluering av den forskningsmessige statusen til biologi og relevante områder innen biokjemi i Norge. Evalueringen er utført av tre uavhengige, internasjonale paneler, og en komite bestående av to personer fra hvert panel. Den er utført på oppdrag av Norges forskningsråd.

Det generelt lave nivået på den biologiske forskningen skyldes ifølge komiteen blant annet et lavt finansieringsnivå for grunnleggende forskning, at for mye av den grunnleggende forskning finansieres gjennom programmer heller enn gjennom forskerinitierte prosjekter som blir bedømt ut fra faglig kvalitet av fremstående eksperter, og lav mobilitet blant forskerne, står det i en pressemelding fra Norges forskningsråd.

Dessuten preges norske miljøer av manglende faglig ledelse og strategisk planlegging, noe som fører til fragmentert forskningsprofil og dårlig sammenheng i forskningen ved forskningsinstitusjonene.

Klar anbefaling: Mer ressurser til grunnforskning

Forskning av høy kvalitet innenfor biofag er avgjørende for utviklingen innenfor en rekke viktige områder som bioteknologi, medisin og økologi. Norge har ifølge komiteen gode muligheter for å utvikle forskningspotensialet, dersom det gjøres endringer i finansieringssystemet og forskningstradisjoner.

Komiteen er i så måte klar i sine anbefalinger: Norge må satse mer på grunnforskning. Dessuten må universiteter og høyskoler utvikle forskningsstrategier og klare forskningsprofiler.

Det anbefales videre at det etableres et institutt for molekylær biologisk forskning, og Forskningsrådets initiativ for å opprette sentra for fremragende forskning gis støtte. Komiteen mener også at unge forskere må stimuleres til utenlandsopphold for å høste erfaringer fra internasjonale toppforskningsmiljøer.

Norge sakker akterut

- Komiteens argumentasjon og anbefalinger føyer seg godt inn i det forsknings-Norge lenge har vært enige om: Norge bruker for lite penger på forskning og utvikling generelt og grunnforskning spesielt. Dette går utover kvaliteten, sier adm. direktør Christian Hambro i Norges forskningsråd.

- Det er likevel gledelig at vi til tross for dette har miljøer i verdensklassen, blant annet i nevrologi og populasjonsøkologi. Det er videre verdt å merke seg at det ikke bare er mer penger som skal til, men også bedre ledelse og planlegging ved forskningsinstitusjonene. Dette er ikke spesielt for biofag, men gjelder en rekke fagfelt, mener Hambro.

Rapportene skal nå ut på høring i berørte fagmiljøer.

Emneord: Forskning
Publisert 10. jan. 2001 16:01 - Sist endret 10. des. 2008 15:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere