NTL-leder Anita K. Solhaug:
- Universitetsdirektørens forsøk på å øremerke deler av potten til direktørlønninger under de lokale lønnsforhandlingene, var samtidig et forsøk på å undergrave vår forhandlingsrett.
NTL-leder Anita K. Solhaug |
Trine Nickelsen
Ståle Skogstad (foto)
Det mener leder av Norsk Tjenestemannslag/Forening 90, Anita K. Solhaug. Hun er ikke nådig i sin kritikk av universitetsdirektør Tor Saglie etter de årlige, lokale lønnsforhandlingene som ble avsluttet 10. desember i fjor. - Det er betenkelig at universitetets øverste leder, og den som samtidig representerer arbeidsgiversiden, ikke følger spillereglene, sier Solhaug.
I protokolltilførsler til lønnsoppgjøret går det fram at NTL ikke vil føre lokale lønnsforhandlinger i 2000, med mindre arbeidsgiver "forplikter seg til å legge til rette for forberedelser og gjennomføringen av disse forhandlingene i tråd med den lokale lønnspolitikken og etter HTAs bestemmelser".
Uklarhet om pottens størrelse
Solhaug viser til at Hovedtariffavtalen (HTA) gir føringer på hvordan forhandlingene skal føres lokalt. Før de årlige forhandlingene starter, skal det gjennomføres et forberedende møte mellom partene der blant annet forhandlingspottens størrelse skal være klar.
- På dette møtet var partene enige om at pottens størrelse var 5 millioner kroner. Det var med dette utgangspunktet de lokale lønnsforhandlingene tok til. At Kollegiet under behandlingen av budsjettet for 1999, i desember 1998, vedtok å sette av én million ekstra av UiOs budsjett til de lokale lønnsforhandlingene, var ikke gjort klart fra arbeidsgivers side på det forberedende møtet, påpeker Solhaug. Hun peker også på at fordi de innkomne kravene er mange ganger større enn det beløpet som det forhandles om, er det vesentlig å vite pottens størrelse.
Vitenskapelige mellomgruppestillinger
I oktober 1999 vedtok Kollegiet at det under de lokale lønnsforhandlingene skulle rettes "spesiell oppmerksomhet mot lønnsforhold innen vitenskapelige mellomgruppestillinger". - For øvrig skulle alle stillingsgrupper gis en mulighet til lønnsutvikling. Vedtaket i Kollegiet er uttrykk for arbeidsgivers politikk. Det er en forutsetning for disse lønnsforhandlingene at det forhandles på individuelt grunnlag. Når så Saglie kommer med krav om høyere lønn for direktørene som gruppe, går han på tvers av Kollegiets vedtak. Og dette kravet framsetter han lenge etter at forhandlingene var kommet i gang, sier Solhaug. Hun viser til HTAs bestemmelser om at når forhandlingene starter, skal alle krav være levert inn.
Fakta
|
Likeverdige parter
- Om lag halvparten av den millionen fra UiOs budsjett som Kollegiet hadde vedtatt skulle legges til i forhandlingspotten, ønsket universitetsdirektøren å reservere til direktørlønninger. Det er greit nok at arbeidsgiver slåss for sine prioriteringer. Men i selve forhandlingssituasjonen er vi likeverdige parter. Når universitetsdirektøren da ønsker å øremerke deler av potten til én spesiell gruppe, bryter han med dette prinsippet, mener Solhaug. Hun framholder at da NTL gjorde universitetsdirektøren oppmerksom på at prosedyrereglene ikke var fulgt, ble partene enige om å forhandle på individuelt grunnlag - også for direktørene.
- Etter at forhandlingene var nesten er ferdige, fikk imidlertid Saglie 250 000 kroner på hastefullmakt fra rektor som budsjettoverskridelse, også dette øremerket direktørene, sier Solhaug. - Denne måten å drive lokale lønnsforhandlinger på, kan ikke NTL forsvare verken overfor sine medlemmer eller øvrige ansatte ved UiO.
- Ingen øremerking til direktørlønninger
Det er ikke riktig at jeg har forsøkt å øremerke deler av forhandlingspotten til direktørlønninger, sier Tor Saglie.
Han innrømmer imidlertid at det ble begått et formell glipp da pottens størrelse ikke var gjort kjent da de lokale lønnsforhandlingene startet. - Det er riktig at det ble begått en formell feil i oppstarten av forhandlingene. Arbeidsgiver hadde ikke oppgitt det korrekte beløpet som det skulle forhandles om. Feilen ble imidlertid raskt oppdaget og beklaget.
Diskusjon om direktørlønningene
Saglie viser til at partene etter forrige lønnsoppgjør var enige om at det over tid har oppstått strukturelle skjevheter når det gjelder avdelingsdirektøres lønnsnivå. I forkant av de ordinære lønnsforhandlingene diskuterte partene dette forholdet. - Men da vi gikk inn i en avsluttende fase av disse "ekstraordinære forhandlingene", ønsket ikke NTL å sluttføre disse i form av en protokoll. Vi ble så enige om å videreføre dette i de ordinære forhandlingene på individuell basis. Det var altså ingen enighet om en strukturell justering for direktørene som gruppe. Påstanden om at jeg under de ordinære forhandlingene ønsket å øremerke deler av potten til direktørlønninger, er altså ikke riktig, understreker Saglie.
Kollegiets vedtak fulgt opp
- Forhandlingsfullmakten fra Kollegiet om en prioritering av vitenskapelig mellomgruppestillinger er fulgt, og vi har på ordinær måte fulgt opp de allmenne lønnspolitiske retningslinjene for andre stillingsgrupper, påpeker Saglie.
Han tilbakeviser også påstanden om at han skulle ha fått en kvart million som hastefullmakt fra rektor som overskridelse av forhandlingspotten, øremerket direktørene. - Det er galt. Vi har ikke brukt mer enn det som lå i potten for disse forhandlingene, altså så vidt over 6 millioner kroner, påpeker han.
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere