Debuterer med dikt

- Bak det som oppleves som det virkelige, skjuler det seg en annen virkelighet, sier Gunvor Bøgseth.

TILSYNELATENDE

Smal måne på
himmelen
Den skjuler sin
virkelighet

Med en liten håndbevegelse stryker hun sitt glatte, hår bort fra den høye pannen. Ansiktet er finskåret og rent. Små, fine rynker røper mye levd liv. Blikket er skarpt under den høye pannen.

Uniforum har mange ganger kunnet glede sine lesere med Bøgseths aforismer - sentenser til ettertanke. Men Bøgseth har mer på hjertet. Nå har utgitt en lyrikksamling - sin aller første.

- Jeg har fått mange oppfordringer om å gi ut diktene mine. Så - endelig en dag tok jeg mine dikt med meg og gikk til Solum Forlag. Ti dager senere ringte forlagsdirektøren meg og sa: -- Dette vil er vi ha. Dette skiller seg ut. Dette må bevares for ettertiden. Gunvor Bøgseth smiler. - Det er jo litt morsomt, da ...!

- Jeg har ønsket å gi noe av meg selv. Nå følger jeg meg litt nedfor, ved veis ende, sier hun. Hun medgir at det å komme i eget og andres søkelys er en påkjenning.

Dikt fra livet

Gunvor Bøgseths dikt er historier fra livet - kanskje framfor alt eget liv - om tap, tid, kjærlighet, erkjennelse. Hun vet noe om spennvidden i det å være menneske. Dette er personlig sanset, sett, formidlet. Men hun blir likevel aldri privat. Det er noe allmenngyldig over Bøgseth lyrikk.

Hun er talende i sin presise form. De korte diktene kaster blaff av erkjennelse over oss. De er finstemte yttrykk for følelser, skrevet med en sikker sans for det språklige. Noen av diktene har en mørkere klangbunn:

DEN DYPE BRØNNEN

Sorgen sivet inn
Det strømmer på
Brønnen fyltes
Andre drakk sorgløst

ASPEKT

Følelser luer opp i fortærende flammer
Lag på lag ligger asken tilbake

Gunvor Bøgseth synes å ha et nært forhold til naturen og årstidene og viser at hun kan kombinere sine iakttagelser med frodig billedbruk: - Jeg er et naturbarn. Jeg bruker gjerne naturen som metafor, sier hun.

UTBRUDD

En eim av kåthet
Den farger treets krone
Våren sprenger seg selv

Hvem er hun?

Gunvor Bøgseths liv er i seg selv et dikt. Ikke diktet, men levd.
- Jeg er født i Orkdal og flyttet til Oslo da jeg var ti år. Jeg var yngst i en søskenflokk på sju. Mine foreldre var allerede gamle da jeg var ganske ung. Jeg gikk mye for meg selv og tenkte. Ingen snakket stort til meg, jeg var jo alltid så mye yngre, sier Bøgseth.

Hvor gammel? Hvor lenge? - Hun vil ikke ut det. Det er ikke relevant, mener Bøgseth, og sier at hun alltid har villet frigjøre seg fra dette med alder målt i år. - Du er tidløs du, Gunvor, sa en venn av meg for noen år siden. Jeg holder meg til det, jeg, sier hun.

- Jeg giftet meg ung, fikk fire barn og skilte meg etter ti år. - Barna mine var da i alderen 1-9 år. Jeg var alene med barna, klarte meg selv, uten støtte. Hvordan? Ved å starte en kjoleforretning. I 1950 åpnet hun en eksklusiv forretning i Akersgata 28. - Til å begynne med jobbet jeg døgnet rundt. Men jeg lyktes. Forretningen gikk godt, jeg hadde en utrolig arbeidskapasitet forteller Bøgseth. Men etter 25 år la hun ned butikken.

Barna var blitt store, og Bøgseth ville gjøre det hun aller helst ville. - Først lenge etter å ha blitt pensjonist, begynte jeg så smått å få tilfredsstilt min kunnskapstørst, smiler hun.

Bøgseth studerte først ved Nansenskolen på Lillehammer. For 15 år siden ble hun immatrikulert ved Universitetet i Oslo. Idéhistorien gav meg et overblikk over så mye jeg ønsket å vite. Jeg supte inn kunnskapen, sier hun. Senere ble det også studier i kunsthistorie.

Begynte å skrive i 1992
For ti år siden var hun utsatt for en ulykke på Blindern - fikk nakkesleng og måtte legge studiene bort for en tid. - Jeg hadde tenkt i lange tider, men det var først da jeg begynte å skrive. Jeg skulle til undersøkelse for skaden jeg hadde fått. Møtet med helsevesenet var en stor påkjenning. Dette presset følte jeg så sterkt, at jeg var nødt til å skrive ned mine tanker, sier hun.

Hennes første dikt "Legevisitt" sendte hun til Tidsskriftet for Den Norske Lægeforening, som tok det inn med det samme. Diktet ble også brukt på helsestasjoner landet rundt for å si noe om hvordan folk kan opplev legevisitt. - Når det første diktet ble så godt mottatt, var dette en veldig inspirasjon til å fortsette, sier hun.

Hun er deltaker på debatter om politikk og litteratur. - Jeg følger med, går på mye. Jeg åpner ikke kjeften, men jeg vet hva de snakker om. Jeg har begrepene, sier hun.

- Jeg lever underveis, det er jeg veldig bevisst. Mange av mine samtidige er døde. Men jeg har da den fordel at jeg går rundt og lever, sier hun og smiler. - Ja, er ikke det en fordel, da?

KULTURBÆRERE

Gamle kvinners visdom
Redde glimt i øynene
Ingen gangbar mynt