Ny formidlingspolitikk for UiO - til debatt

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 13 1999


På høy tid, men har vi tid? Spørsmålet ble stilt ved innkallelsen til et åpent diskusjonsmøte om universitetets nye formidlingspolitikk. Og mange tok seg tid: Auditorium 2 i Georg Sverdrups hus var fullsatt onsdag i forrige uke.

Av Trine Nickelsen (tekst og foto)

Førsteamanuensis i sosiologi, Ragnvald Kalleberg har ledet gruppen som har arbeidet med "En ny formidlingspolitikk for Universitetet i Oslo". Utredningen er nå ute på høring, før Kollegiet skal gjøre endelig vedtak i saken. - Med forskningsformidling finner sted når forskere formidler kunnskap og innsikt fra et spesialisert forskningsfelt til personer utenfor feltet, til "lekfolk". I komplekse, vitenskapsbaserte samfunn er lekfolk en svært sammensatt gruppe, og omfatter ikke bare dem uten høyere utdanning. Lekfolk er ikke minst fagpersoner i andre fag, understreket Kalleberg.

Utfordring

Han påpekte at forskningsformidling ikke bare er den enkelte forskers ansvar, men en utfordring for institusjonen. - Det formidles mer og bedre i dag enn for noen år siden, men forskningsformidlingen ved UiO er for dårlig dokumentert og formidling er ikke formalisert som en del av forskernes arbeidsplikt.

Utredningsgruppen foreslår et fempunktsprogram for en ny formidlingspolitikk, med ulike tiltak under hvert punkt, til sammen 29 forslag. Blant forslagene er mer presise retningslinjer for hva som skal være formidlingens andel av vitenskapelig ansattes årlige arbeidstid, og innføring av nærmere retningslinjer for vurdering av formidlingsvirksomhet ved ansettelser.

Ta det lugnt!

- Gjennomfør ikke alle 29 forslagene på én gang! Ta det lugnt, er mitt forslag. Det sa professor i historie ved Uppsala universitet, Torsten Nybom. Nybom har skrevet en rekke bøker om universitet og samfunn. Han påpekte i sitt innlegg at forskningsformidling er et tema som diskuteres på alle universiteter.

- Det er flere grunner til det: Kunnskap er viktig og formidling står helt sentralt i et demokratisk samfunn. Dessuten opplever universiteter en legitimitetssvikt som disse institusjonene ikke tidligere har erfart. Og ikke minst: Universitetene er utsatt for en ny og sterkere konkurranse enn før. For 40 år siden hadde universitetene monopol på kvalifisert undervisning. Nå produseres kunnskap overalt i samfunnet. Universitetene er nødt til å kjempe for å få dyktige studenter. De må presentere seg selv positivt: Det er på universitetet det skjer! Et problem med forskningsformidling er at den lett kan bli ren PR-virksomhet. Det tror jeg kan virke negativt, sa Nybom.

Han hevdet i sitt innlegg at universitetsstudentene ikke nødvendigvis har dårligere lærere nå enn tidligere, men at studentene ikke i like stor grad møter forskende lærere. Undervisningen mangler forskningsformidling. - Jeg møtte selv disse aktivt forskende lærerne, fortalte Nybom. - Det er via undervisning og gjennom fornøyde, høyt utdannede studenter, vi får den beste type formidling.

Sug etter intellektuelle opplevelser

- I en situasjon hvor mediene trivialiseres og det samtidig er et åndelig sug etter noe annet, har universitetet sin store besøkelsestid, hevdet professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet i sitt innlegg på debattmøtet.

- Jeg har forelest for næringslivsfolk. De sitter der som barn med blanke øyne når jeg foreleser om Kosovokrigen. Jeg er sikker på at Rolv Mikkel (Blakar, red. anm.) kunne få folk til å stille spørsmål i timevis om temaet "Språk er makt". Det er et enormt sug etter opplevelser av intellektuell karakter i store deler av befolkningen. Hovedproblemet i Norge er at det er så mange journalister som tror at resten er som dem. Det er et paradoks at Dagsrevyen skal legges om i mer pludrende retning i en situasjon hvor det aldri har vært morsommere å vite mer om verden, sa Hagtvet.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 13 1999

Publisert 20. sep. 1999 15:50 - Sist endra 1. sep. 2014 13:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere