Observatoriet - planene fremover

Uniforum nr. 3 1999

At Senter for Ibsenstudier flytter inn når bygningen er ferdig renovert, betyr ikke at bygningen for all tid er øremerket for senteret, men det sikrer daglig virksomhet i bygningen, mener Inger Stray Lien, assisterende universitetsdirektør

Observatoriebygningen er full av historie: astronomisk observatorium i hundre år frem til 1934, deretter tilholdssted for Norsk Polarinstitutt til 1965 og de siste 24 årene for Norsk musikksamling.

Universitetsbiblioteket og Nasjonalbiblioteket er nå atskilt, og Norsk musikksamling er en del av Nasjonalbiblioteket. Planen er at samlingen med tiden skal inn i Nasjonalbibliotekets nye bygg, mens Observatoriet igjen tas i bruk til universitetsformål.

Senter for Ibsenstudier har siden 1992 vært en del av Universitetet i Oslo og holder til i gamle UB. Etter en positiv evaluering besluttet Kollegiet høsten 1997 at senteret skal videreføres. Fra 1998 er et 10-årig, nasjonalt Ibsenprosjekt knyttet til Ibsensenteret. Det skal utgis en ny historisk-kritisk utgave av Ibsens skrifter, og prosjektet inngår i markeringen av Ibsenjubileet i 2006. Dette betyr at Ibsensenteret for en periode vil ekspandere, og forskerne trenger nærhet til Ibsens originalmanuskripter som befinner seg i Nasjonalbiblioteket. Vedtaket om å lokalisere Senter for Ibsenstudier til Observatoriebygningen hadde blant annet dette som utgangspunkt.

Men den gamle bygningen er i dårlig forfatning og trenger sårt til renovering. Da Kollegiet fattet sitt vedtak, var det høyst usikkert når det ville være mulig å flytte inn Ibsensenteret. Den uventede - og meget gledelige - gaven fra Anders Jahres humanitære stiftelse sommeren 1998 har åpnet mulighetene for å renovere Observatoriet allerede i inneværende år. Jahrestiftelsens donasjon har to siktemål: sikre den gamle, verdifulle bygningen og samtidig bidra til å gi norsk Ibsenforskning bedre arbeidsvilkår.

Beslutningen om å bruke Observatoriet til et senter for Ibsenforskning har vakt høylydt motstand fra naturvitenskapelig hold. Innleggene både i dagspressen og i Uniforum har vært mange, og det er brukt sterke ord; ja, saken er nærmest fremstilt som en katastrofe for Observatoriet.

Observatoriet er fredet, og Riksantikvaren avgjør hva vi kan gjøre med bygningen. Uansett bruk må enhver renovering skje med utgangspunkt i bygningen. At Senter for Ibsenstudier flytter inn når bygningen er ferdig renovert, betyr ikke at bygningen for all tid er øremerket for senteret, men det sikrer daglig virksomhet i bygningen så snart byggearbeidene er sluttført.

Sommeren 1998 nedsatte Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) et eget utvalg for å utrede fremtidig bruk av Observatoriet som et sted der man kunne «vise fremveksten av matematisk-naturvitenskapelig-teknologisk kultur med spesiell vekt på universitetets bidrag», som det heter i mandatet. Utvalgets innstilling ble behandlet i MN-fakultetets arbeidsutvalg 14. januar. Fakultetet ba i sitt vedtak om at man ved rehabiliteringen av bygningen tar hensyn til dens opprinnelige bruk.

Dette er fullt ut i samsvar med Jahrestiftelsens forutsetninger da donasjonen ble stilt til universitetets disposisjon. Men MN-utvalgets ønske om å etablere et eget museum for å vise naturvitenskapens utvikling i Norge, lar seg dessverre ikke realisere innenfor universitetets budsjettrammer i dag. Utvalget mener optimistisk at et slikt prosjekt vil kunne hente støtte fra eksternt hold, men som både komiteen selv og MN-fakultetet i sin behandling av saken har understreket, er ikke museumsideen utredet godt nok ennå.

Rektor har studert utvalgets arbeid og vil åpne for at fremtidig bruk av Observatoriet blir vurdert som egen sak når det er grunnlag for det. Dette er Jahrestiftelsen fullt innforstått med. I mellomtiden forberedes rehabiliteringen av bygningen. Det som blir gjort, vil verken hindre et museum eller annen fremtidig aktivitet i Observatoriet, men det vil sikre den gamle bygningen.

Uniforum nr. 3 1999