Ingenmannslandet med en rik fortid og en lovende framtid

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 2 1999


{short description of image}

Det forfalne Sørenga ved havna i Oslo gjemmer store skatter fra den gang den huset Oslos tidligste bybebyggelse. Tanken om en middelalderpark i Oslo stammer fra 1914, og nå er bystyret på gli.

Av Marit Schulstok (tekst) og Helle Bakke (foto)

Det blåser en sur vind i dag. Veien er islagt og skittengrå. Vi har tatt bussen til St. Hallvardsplass i Gamlebyen og befinner oss i «Bispens by», mellom Bispegården og Ladegården.

Lett var det ikke, å finne fram til Sørenga og Nordens størst sammenhengende bevarte ruinområde fra middelalderen. Fra rundt år 1000 fram til bybrannen i 1624 lå det gamle Oslo der Gamlebyen ligger i dag. Men de historiske skattene ligger svært godt gjemt, under togskinner og containere.

- Jeg tror ikke det er mange Oslobeboere som har vandret rundt her, i byens aller eldste bydel, kommenterer Magnus Rindal.

Han er omviseren vår denne dagen. Rindal leder Mellomaldersenteret (Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder) og er professor i nordisk middelalderkultur. Han er en av forkjemperne for en middelalderpark på Sørenga og fikk Kollegiet med seg på å utrede Sørenga som alternativ for Universitetets kulturhistoriske museer istedenfor Tullinløkka. Han trakk seg fra ledervervet i Interimsstyret for Oslo middelalderpark og museum i protest mot manglende bevilgninger fra Oslo kommune til Middelalderbyen. Nå er han valgt til styremedlem i Interesseforeningen Oslo Middelalder.

«Folkets by»

Rindal leder oss på veien til «Kongens by». Vi krysser Bispegata, den tidligere Bispeallmenningen, og går nedover en vei som må gå midt mellom gamle Østre og Vestre strete, gjennom det som en gang var «Folkets by».

{short description of image}OMVISER: Professor Magnus Rindal viser oss rundt på Sørenga denne isnende dagen i februar.



{short description of image}
MINDRE BEBYGGELSE: Reguleringsplan for Sørenga utarbeidet av Petter Bogen arkitektkontor AS på oppdrag for NSB. NSB er foreløpig grunneier. Magnus Rindal og Interimsstyret for Oslo middelalderpark og museum ønsker mindre bebyggelse og mer park i kjerneområdet.
1: Ladegården, 2: ruinene av Clemenskirken, 3: ruinene av Mariakirken og Kongsgården, 4: den gamle Lokomotivhallen som skal huse Oslo middelaldermuseum og 5: mulig lokalisering av Universitetets kulturhistoriske museer.
 

Mellom mer eller mindre nedslitte boligblokker og støyvoller ligger en rekonstruksjon av en middelalderbebyggelse i tre. Støyvollene er ennå ikke fjernet siden den gang E18-trafikken gikk over Loengbrua.

Vi går videre nedover i den isnende vinden og kommer til ruinene av Clemenskirken. Det var utgravningene av disse ruinene på 70-tallet som førte til en nydatering av Oslos opprinnelse. Gravenes orientering i det eldste kulturlaget tydet på at det eksisterte en viss bybebyggelse allerede rundt år 1000. Et informasjonsskilt om ruinene utstedt av Riksantikvaren henger lett bortgjemt på skuret som omgir ruinene. Det er tydelig å se, selv nå på vinteren, at ugresset vokser fritt omkring.

«Kongens by»

Vi fortsetter nedover, over brua over togskinnene og kommer inn i «Kongens by». Den gamle Lokomotivhallen som etter hvert skal bli til Middelaldermuseum, er bygd halvveis over ruinene av Kongsgården. Harald Hardråde lot bygge Kongsgården en gang på 1000-tallet, og først på 1500-tallet ble administrasjonsenteret flyttet til Akershus festning. Litt lengre ned mot fjorden ligger ruinene av Mariakirken som først ble bygd i tre, senere i stein. Magnus Rindal ønsker at kirken blir rekonstruert, men han vet at mange er uenige med ham.

- Vi må tenke langsiktig når vi anlegger Middelalderparken. Vi må tenke på hvordan vi vil ha det om 20 års tid. Får vi flyttet E18 og containerhavnen som stenger mot fjorden, kunne det blitt et prektig skue å se Mariakirken ved innfarten til byen.

Den triste utsikten der vi står, gjør det vanskelig å tenke seg grønne plener ned mot vannkanten, med utsikt til Hovedøya og Akershus festning. Men etter en stund løsner det, ja, det ville bli praktfullt.

Kommunens «by»

Vi står i den nederste delen av middelalderbyen Oslo, i ”Kongens by”. Rindal peker i retning av Bispegården.

- Ved planleggingen av Middelalderparken er det viktig at en beholder fri sikt mellom Kongens og Bispens by, og unngår å bygge boliger og næringseiendommer på området.

Han vil gjerne, i motsetning til NSBs reguleringsplan for området, beholde hele dette området som parkområde forbeholdt museer, ruiner og rekonstruksjoner.

- Det viktigste nå er at kommunen sikrer seg hele eiendommen.

Bystyret i Oslo har bevilget 100 millioner til middelaldersatsningen i Gamlebyen og ligger i forhandlinger med NSB om kjøp av eiendommene på Sørenga. Grethe Horntvedt sier at NSB har satt fram et krav på 99 millioner, som hun mener er uakseptabelt høyt. Likevel karakteriserer hun forhandlingene som inne i en ”god prosess”.

Universitetets by?

Etter at Kollegiet valgte å satse på Sørenga som lokalisering for Universitetets kulturhistoriske museer, har NSB valgt å bake et fremtidig museum inn i sin reguleringsplan rundt det nåværende ”Borgen”. En reguleringsplan utarbeidet av Miljøbyen Gamle Oslo plasserer universitetsmuseet bak Ladegården. Uansett vil Universitetet i Oslo ha en sentral rolle i en fremtidig middelalderpark og museum.

Horntvedt mener det er grunn til optimisme for alle som lengter etter et nytt universitetsmuseum.

- I motsetning til en utbygging av Tullinløkka, vil Universitetets kulturhistoriske museer på Sørenga ha et samlet bystyre i ryggen.

Vi fryser og bestemmer oss for å si farvel til Sørenga for nå. Allerede i 1914 ble tanken om et middelaldermuseum unnfanget. Vil det ta 100 år før den fødes?


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 2 1999

Publisert 10. feb. 1999 16:39 - Sist endra 1. sep. 2014 13:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere