Nytt kollegium med nye visjoner

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 1 1999


Det nye Kollegiet samlet seg til sitt første ordinære møte tirsdag, og det første de tok under behandling, var det forrige Kollegiets «testamente» - tilstandsanalysen.

Av Marit Schulstok

- Jeg vil fra nå av konsekvent omtale den framtidige planleggingen som en langtidsplan og ikke en strategisk plan, sa Kaare R. Norum som ordstyrer på sitt første ordinære kollegiemøte etter rektorinaugurasjonen.

Tilstandsanalysen ble vedtatt av det forrige Kollegiet på et av de siste møtene før jul. Den innleder den strategiske planen som skal legges for Universitetet i Oslo i løpet av året som kommer, og skal være en faktisk skildring av forholdene slik de er og utfordringene universitetet står overfor.

Elendighetsbeskrivelse

Analysen vakte atskillig debatt blant de nye kollegiemedlemmene. Noen ville skrive en ny og noen ville behandle den som et historisk dokument, som ikke skulle legge føringer for den videre planprosessen.

Kollegiemedlem Eivind Osnes synes det var deprimerende lesning og mente det ikke egnet seg som et markedsføringsdokument. Flere bemerket da at det er det heller ikke ment å være. Det eksterne varamedlemmet, Eva R. Karal, synes derimot at beskrivelsen stemte godt overens med det bildet av UiO som presenteres i mediene.

Kollegiemedlem Gunnar Handal mente dokumentet ga et defensivt inntrykk og sammenliknet beskrivelsene av problemene med utviklingen av aids-epidemien:
- Man ser at aidsen kommer. Da er det en forskjell på å tilpasse seg og legge til rette for den, enn det å kjempe mot den.

Løpende debatt

Norum etterlyste mer faktiske kunnskaper om studenttall og de forskjellige fagmiljøene, sammenlikninger med andre universiteter og så videre. Universitetsdirektør Tor Saglie lovte å utarbeide en oversikt over de viktigste trendene, og Norum annonserte at debatten rundt langtidsplanen ville bli fast innslag på kollegiemøtene framover.

Prorektor Rolv Mikkel Blakar understrekte at universitetet er bedre tjent med en mindre detaljert langtidsplanlegging enn det det forrige Kollegiet la opp til, og at det i løpet av prosessen var viktig å involvere fakultetene og grunnenhetene, slik at signalene gikk både ovenfra og ned, og nedenfra og opp. Det var noe flesteparten av kollegiemedlemmene kunne slutte seg til.


Dette seier Tilstandsanalysen:

Det er korkje politisk rom eller fagleg potensiale for at UiO kan tenkja i retning av eliteuniversitet i internasjonal tyding av ordet. Derimot bør universitetet ha som ambisjon å vera eit godt forskingsuniversitet, konkluderer tilstandsanalysen for Universitetet i Oslo. Den blei vedtatt av Kollegiet like før jul og skal vera utgangspunktet for den nye strategiske planen til UiO.

Av Martin Toft

Tilstandsanalysen tilrår at retorikken om UiO som størst og best blir lagd til side for ei meir nøktern og realistisk vurdering av UiOs styrke på ulike område. Analysen konstaterer at UiO på mange område er størst, men i dei færraste fagområde best i internasjonal samanheng.

Eit attraktiv universitet

Av forskingspolitiske grunnar bør universitetet i dagens situasjon særleg sjå nærare på rekruttering og fagleg leiing, står det i tilstandsanalysen som er ført i pennen av rådgjevar Olaug Kristine Bringager. Sidan UiO aldri vil kunna konkurrera på løn bør difor institusjonen jobba meir aktivt for å bli ein attraktiv institusjon ut frå arbeidsvilkår. Då aukar sjansane for å rekruttera dei best kvalifiserte forskarane på fagfeltet. Det er truleg det viktigaste for å oppnå og ta vare på høg kvalitet og prestisje som forskingsinstitusjon, heiter det. Dette vil krevja ein auke i driftsbudsjettet slik at vilkåra for forskingsverksemda blir gunstigare, blir det understreka.

Større vektlegging av personalpolitikken

Rapporten slår også fast at dette vil innebera ei sterkare vektlegging av personalpolitikken og ei evne til å balansera mellom oppgradering av kollektive fellesgode i samsvar med likskapskulturen ved universitetet og bruk av ”gulerøter” som påskjønar høg forskingsinnsats og forskingskvalitet. Mange av desse utfordringane kan vanskeleg løysast utan å sjå nærare på dei faglege leiarfunksjonane og veikskapane ved desse i dag, står det.

Må redusera aktivitetsnivået

I analysen blir det understreka at satsinga på UiO som eit godt forskingsuniversitet også vil krevja at ein set søkjelyset enda meir på utvikling av kvalitet og forståing for at universitetet ikkje kan ha like høg kvalitet på alt som skjer ved institusjonen. Det blir dessutan understreka at omfanget av dei faglege aktivitetane er for stort i høve til ressursane og må reduserast både for å sikra kvalitet og for å kunna prioritera andre oppgåver enn dei etablerte. Difor påpeikar rapporten at det kan vera grunn til å revurdera den noverande organiseringa innan og mellom fakultet på grunn av endringar i kva forskjellige fagmiljø held på med (dimensjonering) eller for å samla like aktivitetsområde. For at UiO skal bli ein attraktiv studiestad, må det i samarbeid med Studentsamskipnaden i Oslo satsast enda meir på velferdstilbodet for studentane. Det blir understreka at Frederikkebygningen i dag både er for liten og har for dårleg teknisk standard til å tola det store studentpresset.

Den akademiske fridomen

Når det gjeld fortrinna til Universitetet i Oslo framfor andre utdanningsinstitusjonar, peikar analysen på korleis den store breidda i dei etablerte faga gir forskarane høve til å driva disiplinbasert grunnforsking, tverrfagleg verksemd, fagutvikling og fellesskap med tunge institusjonar i utlandet. Ein annan fordel er den akademiske fridomen og den innarbeidde respekten for kva intellektuelle og materielle vilkår som skal til for å driva med forsking og undervisning.

Tilstandsanalysen skal snart leggjast ut på UiOs heimesider på Internett.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 1 1999

Publisert 23. feb. 1999 14:40 - Sist endra 1. sep. 2014 13:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere