Observatoriet - mangelfull saksbehandling

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 5 1999


Den administrative ledelse sier med andre ord at den har fattet beslutninger, som utvilsomt har gjennomgripende konsekvenser for bruk av denne unike bygningen, uten å utrede høyst legitime og sentrale hensyn i saken, skriver Oddbjørn Engvold, Institutt for teoretisk astrofysikk og Jan Erlvang, Matematisk institutt i et innlegg.

Spørsmålet om hvordan Universitetet i Oslo vil ta vare på og bruke den unike, gamle Observatoriebygningen, skulle være egnet til å begeistre hele universitetsmiljøet. Saken er i stedet blitt betent.

I sitt innlegg i Uniforum 25. februar 1999 skriver assisterende universitetsdirektør Inger Stray Lien at forslaget fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultets adhoc-utvalg om å etablere et naturvitenskapelig museum i den gamle Observatoriebygningen ”lar seg dessverre ikke realiseres innenfor universitetets budsjettrammer i dag”. Stray Lien viser videre til at museumsidéen ikke er godt nok utredet ennå. Den administrative ledelse sier med andre ord at den har fattet beslutninger, som utvilsomt har gjennomgripende konsekvenser for bruk av denne unike bygningen, uten å utrede høyst legitime og sentrale hensyn i saken.

Det gamle Observatoriets helt unike og sentrale plass i universitetets historie har vært godt dokumentert og kjent, også for universitetets ledelse. Dette til tross, ble det ikke vist noen interesse for å diskutere eller utrede andre uttrykte behov enn det ene; Å skaffe Senter for Ibsenstudier kontorplass. Innen saken først ble behandlet i Kollegiet i juli 1997, ignorerte man et forslag fra en enkeltperson om også å se på mulighetene for å etablere et museum for realfagene i Observatoriebygningen. Man har senere neglisjert oppfordringer fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og fra andre interesserte grupper, om å avvente en rapport fra det ovenfor nevnte adhoc-utvalg om behovet for et naturvitenskapelig museum og mulighetene for å etablere et slikt i det gamle Observatoriet. Et åpent brev av 28. oktober 1998 til Kollegiet fra ti av universitetets vitenskapelig ansatte med en innstendig og begrunnet anmodning om å behandle den fremtidige bruk av Observatoriebygningen som egen sak, ble ikke engang verdiget et svar.

At det i dag ikke er budsjettmessig dekning for etablering av et naturvitenskapelig museum, er ganske selvsagt så lenge dette alternativet overhodet ikke er utredet. Det tør være kjent for flere at Statens Kartverk vil bidra med en hel stilling til driften av et fremtidig naturvitenskapelig museum i Observatoriet. Det er grunnlag for å hevde at det ut over dette er et betydelig potensial for ekstern finansiering også for et naturvitenskapelig museum i Observatoriebygningen.

Det er bemerkelsesverdig og uforståelig at man har kunnet neglisjere høyst berettigede anmodninger om å utrede behov og muligheter for et naturvitenskapelig museum i denne historiske bygningen som har stått så sentralt i fremveksten av naturvitenskapene ved Universitetet i Oslo, og i Norge for øvrig.

Vi setter vår lit til at universitetets nye rektor, Kaare R. Norum, vil sørge for at alle legitime behov knyttet til fremtidig bruk av Observatoriebygningen vil bli gjenstand for ny behandling i Kollegiet. Kollegiet bør ved den anledning klargjøre hvordan arbeidet med den videre utredning av et naturvitenskapelig museum skal tas hånd om, inkludert arbeidet med å sikre ekstern delfinansiering også av dette alternativet. Kollegiet bør påse at også ”museumsidéen” blir forsvarlig utredet innen det fattes en endelig beslutning om den fremtidige bruk av Observatoriet.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 5 1999

Publisert 25. mars 1999 15:45 - Sist endra 1. sep. 2014 13:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere