Yrkesetiske retningslinjer for veiledere

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 05 1998

Hvem er det som egentlig er mest krenket i denne saken?

Det er et faktum at enkelte studenter opplever ubehagelige situasjoner i veiledningen, skriver Sigrid Angen.

Universitetet i Oslo er etter et langvarig og grundig arbeid endelig ferdig med de yrkesetiske retningslinjene for veiledere som Kollegiet vedtok å utrede for over to år siden.

Disse er utformet på en helhetlig måte, og fanger opp det meste som kan være problematisk i et veiledningsforhold. Retningslinjene skal beskytte den svakeste parten i dette forholdet, og det er studenten.

Etter at retningslinjene ble sendt ut, har det blåst opp en voldsom debatt omkring dem, og i denne debatten har man hengt seg opp i bekreftelsesarket som følger vedlagt.

Men det er ikke denne bekreftelsen som er hovedsaken når det gjelder retningslinjene for veiledning. Retningslinjene ble til som et resultat av en undersøkelse på Det historisk-filosofiske fakultet, og denne undersøkelsen viser at så mange som 11% av studentene har følt seg utsatt for seksuell trakassering i veiledningsforholdet. Disse elleve prosentene er 59 studenter, og av disse igjen er det 58 som har blitt utsatt for seksuell trakassering av nettopp veilederen sin! Dette er et høyt tall, og et problem som må tas alvorlig.

Det store flertall av veilederne gjør den jobben de skal på en god måte, og de fleste studenter har ikke problemer i forhold til veiledningen. Men det er et faktum at enkelte studenter opplever ubehagelige situasjoner i veiledningen, at enkelte studenter får psykiske problemer på grunn av seksuell trakassering, og at enkelte veiledere benytter seg av den maktposisjonen de innehar. Det er dette retningslinjene vil til livs, og hvis veiledere setter seg mot dette, så vil jeg påstå at disse ansatte utviser en barnehagementalitet, og enda verre: uforstand, i sin forståelse av hva problemet handler om.

Det er ikke noe nytt at det er en viss motvilje mot pålegg ovenfra i universitetssystemet, men det må ikke få ødelegge for de yrkesetiske retningslinjene. Nå har man fått forklart hva bekreftelsen betyr, og eventuelle misforståelser bør være ute av verden. Bekreftelsen er ingen juridisk bindende "kontrakt".

Det skulle derfor være unødvendig av rektor Lucy Smith å gå ut i Dagbladet (12.03.98) og si at det nå er opp til den enkelte å sette seg inn i innholdet av retningslinjene og at bekreftelsen skal trekkes tilbake. Når rektor Smith sier at det er opp til den enkelte å sette seg inn i innholdet av retningslinjene, er det et uheldig signal å gi. Siden det har blitt så stor debatt rundt retningslinjene, burde man heller oppfordre alle veiledere og vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo til å ta de yrkesetiske retningslinjene for veiledere alvorlig.

Seksuell trakassering dukker dessverre altfor ofte opp som et problem andre steder i samfunnet. Selv om universitetssamfunnet ofte blir framhevet som den frie tankes høyborg og et sted med intellektuell meningsbryting, er det altfor klare tegn på at alt ikke er som det skal være på universitetet heller.

Forholdet mellom veileder og student er et asymmetrisk maktforhold, og det er naturlig å beskytte den svakeste parten i dette forholdet. La retningslinjene fylle denne funksjonen.

Sigrid Angen
Studentrepresentant i Kollegiet

 

 


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 05 1998
Publisert 25. mars 1998 13:28 - Sist endra 1. sep. 2014 13:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere