På tide med tillit!

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 04 1998

Man får nesten følelsen av at man arbeider under en slags instituert mistanke, skriver Helge Hveem.

Faglige ansatte ved Universitetet i Oslo skal nå underskrive en etikk-kontrakt. Hensikten er ifølge likestillingsrådgiveren (Uniforum nr. 3, 1998) å hindre at faglige veiledere driver seksuell trakassering av studenter og stjeler deres arbeider.

Jeg er en sterk tilhenger av å innprente yrkesetikk. Men jeg stiller likevel spørsmålet: er dette tiltaket berettiget? Problemene berører meget få ansatte. Skyter man her spurver med kanoner? Vi er underlagt yrkesetiske retningslinjer og er alle underlagt norsk lov, det offentlige Likestillingsombudet kan påkalles, og vi disponerer over interne institusjoner som bør kunne utøve kontroll. Så hvorfor dette tiltaket i tillegg?

Det er faktisk på tide å spørre: hvor er det blitt av den tillit vi faktisk også har krav på og som vi er avhengige av som faglige ledere? Overvåking og regler, kontrakter og rapporteringsskjema, undervisningsregnskap - og så dette. Hver for seg sikkert greitt. Men når summen av slike tiltak øker parallelt med økt arbeidsmengde i det vi som faglige ansatte primært skal drive med, blir resultatet frustrerende. Man får nesten følelsen av at man arbeider under en slags instituert mistanke. Man føler trang til å si fra at vi faktisk er hederlige mennesker! Og be om at rektor bekrefter det.

Jeg oppfatter Økonomi- og planavdelingen vår som svært effektiv. Men Regnskapsseksjonen har åpenbart gått for langt når den i sitt skriv om Utgiftsbilag (av 21.8.96) krever kopi av kontoutskrift ved bruk av kredittkort for å få dokumentert en utgift (t.eks. kjøp av fagbøker i utlandet). Ettersom det ikke vedkommer Regnskap hva vi bruker vår lønn til, kan vi selvsagt ta bryet med å sladde alle de andre postene for å dokumentere den ene. Men hvorfor skal vi bli pålagt slikt merarbeid? Det aller viktigste er likevel at dette bryter med personvernhensyn. Heldigvis har Regnskapsseksjonen (20.8.97) som svar på min klage (6.8.97) da også gjort følgende innrømmelse som jeg går ut fra kan interessere flere: "Personvernhensyn er ikke vurdert fra vår side, og vi vil ikke bestride at å be om original utskrift kan være i strid med disse. Vi henstiller om at bilagene blir dokumentert så godt som mulig, men frafaller dermed noe ubetinget (sic!) krav om originalutskrift av bank eller fra kredittkortselskap som underdokumentasjon".

Universitetet står nå i en situasjon der det er nødt til å samle kreftene om å hevde sin posisjon som kunnskapsinstitusjon utad. Dersom økningen i de interne påbud og kontrolltiltak er et resultat av krav utenfra, blir det ekstra viktig å stanse dem. Vi må samle oss om de virkelige utfordringene fra storsamfunnet: snu budsjettkutt til mer midler til grunnforskning; bidra mer aktivt til samfunnsdebatt og næringsutvikling; komme på offensiven i forhold til Etter- og videreutdanningsreformen og bidra til internasjonalisering og økt tverrfaglig innsats.

Men skal vi som faglige ledere makte dette, må vi bli møtt med mindre kontroll og mer tillit fra egen institusjon. Når vi i dag i stor grad er på defensiven i forhold til flere av utfordringene, er en ikke uvesentlig årsak å finne i at vi slites og frustreres for mye innad. Debatten etter kuttene i høst er her symptomatisk. Vi lager en implosjon av frustrasjon innad, mens vi trenger å lage en eksplosjon for å gjenvinne ressurser utenfra.

Helge Hveem
professor, Institutt for statsvitenskap

 


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 04 1998
Publisert 13. mars 1998 12:53 - Sist endra 1. sep. 2014 13:36
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere