Anbefaler EUs 5. rammeprogram

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 04 1998

Forskningsrådet:

Norges Forskningsråd mener at Norges deltakelse i EU-forskningen har vært vellykket de siste årene, og anbefaler at vi blir med i det 5. rammeprogrammet, der det vil være mer plass for samfunnsvitenskap, kultur og helse.

  Av Marianne Tønnessen

Forskningrådet har evaluert Norges deltakelse i EUs 4. rammeprogram, som har vart fra 1994 til 1998. Evalueringen viser at det har vært stor deltakelse fra norske bedrifter og samfunnsinstitusjoner, og at den forventede avkastningen er god. Den viser også at programmet bidrar til å få finansiert forskning som ellers ikke ville blitt satt i gang.

Mer enn 80 prosent av de norske deltakerne er fornøyde eller meget fornøyde med deltakelsen, og flertallet av deltakerne svarer at de ville gå inn i et slikt samarbeid igjen dersom de kunne velge. Norges kontingent til EUs 4. rammeprogram er omlag 1,6 milliarder kroner fordelt over fem år, og norske bedrifter og forskningsinstitusjoner har fått tilbakeført omtrent like mye i form av prosjektmidler.

1,6 milliarder tilsvarer ett års statsbevilgning til NTNU. Det femte rammeprogrammet vil koste omtrent like mye, og Forskningsrådet anbefaler at Norge blir med også i dette programmet, som vil vare fra 1999 til 2002.

- Selv om hoveddelen av EU-midlene vil gå til næringsrettet forskning, vil vi få noe større oppmerksomhet mot medisin, helse, kultur, sosioøkonomi, miljø og samfunnsvitenskapelige tema, mens det blir mindre midler til IT-forskning. EU får en stadig større forståelse for grunnforskningens betydning, mener direktør i Forskningsrådet, Christian Hambro.

EUs femte

EUs femte rammeprogram skal vare fram til 2002 og vil koste til sammen om lag 110 milliarder kroner. Rådet i EU har gått inn for at det skal ha fire tematiske programmer:

  • Forbedring av livskvalitet og forvaltning av levende ressurser
  • Et brukervennlig informasjonssamfunn
  • Konkurransedyktig og bærekraftig vekst
  • Energi, miljø og bærekraftig utvikling

Innenfor disse programmene vil det være 20 satsingsområder. I tillegg kommer noen tverrfaglige programmer, blant annet ett om internasjonalt samarbeid, ett om innovasjon og små- og mellomstore bedrifter og ett om menneskelig potensial og sosioøkonomisk forskning.

(Kilde: CORDIS focus)

{short description of image}

EU-FORSKNING: Forskningsrådet mener Norge har mye igjen for å delta i EUs forskningsprogrammer. Ved UiO har deltakelsen vært stykkevis og delt, viser en hovedfagsoppgave. (Fotomontasje: Ståle Skogstad)

EU-forskningen ved UiO:

Stykkevis og delt

Deltakelse i EU-forskningen er relativt ukontroversielt ved Universitetet i Oslo. Men den foregår stykkevis og delt. Det viser en fersk hovedfagsoppgave.

Bare deler av UiO er berørt og aktivisert av EUs forskningsprogrammer, noe som kan henge sammen med at programmet i stor grad har en næringsrettet profil. Og ledelsen og administrasjonen ved UiO er forsiktige med å bruke sterke incentiver for å få miljøene til å delta. Det er noen av konklusjonene i hovedfagsoppgaven til cand.polit. Heidi Olsen. Hun har undersøkt hvordan UiO har forholdt seg til EUs utdannings- og forskningspolitikk.

Sent ute

Universitetet i Oslo var relativt sent ute i nasjonal målestokk når det gjaldt å engasjere seg i EUs forskningsprogrammer, og kom dårlig ut i de tidlige søknadsrundene til EUs fjerde rammeprogram. Olsen mener det kan skyldes at det ikke ble satt av ressurser til å koordinere EU-forskningen sentralt, slik det ble ved universitetene i Bergen og Trondheim. Oslo-forskerne måtte stort sett ordne opp på egen hånd, og den første EU-koordinatoren ble ikke ansatt før sommeren 1995.

Men EU-finansieringen har økt kraftig ved UiO. Fra 1994 til 1996 økte den fra 1 million til 41 millioner kroner. Olsen skriver at EU-programmene har ført til økt oppmerksomhet ved UiO omkring europeisk forskningssamarbeid, og at programmene betraktes som en ny, positiv mulighet.

Forsiktig ledelse

Ifølge Olsen er det ingen ting som tyder på at UiO opplever noe direkte press fra verken EU eller norske myndigheter om å delta i programmene. Men det kan være et indirekte press fra myndighetene siden Norge betaler kontingent for å delta i forskningssamarbeidet.

- Det at myndighetene ønsker at universitetet i stadig større grad skal skaffe midler selv ved eksternt finansiert virksomhet, kan både tilsi at ledelsen ved universitetet vil føle seg forpliktet til å stille seg positiv til deltakelse i EUs programmer, og at fagmiljøene føler seg presset til å delta for å skaffe midler. Det er imidlertid grenser for hvor sterkt den sentrale ledelse kan gå ut i forhold til universitetets deltakelse, gitt fagmiljøenes og den enkelte forskers tradisjonelt autonome stilling, skriver hun.

UiO har fordelt om lag 450 000 kroner årlig siden 1995 til EU-posisjoneringstilskudd.

- Dette viser at ledelsen er villig til å bruke penger på å øke deltakelsen i EUs rammeprogrammer, men det er ikke snakk om store summer, skriver Olsen.

Ikke kontroversielt

Ved UiO har det vært relativt ukontroversielt å delta i EUs forsknings- og utdanningsprogrammer.

- I og med at forsknings- og utdanningsvirksomhet alltid har hatt en internasjonal dimensjon, vil ikke krav om økt internasjonalisering true grunnleggende verdier ved universitetet, skriver Olsen. – "Europeiseringen" blir betraktet som et ledd i en generell internasjonaliseringsstrategi. Deltakelse i EUs programmer blir dermed noe som universitetet kan forholde seg til relativt rutinemessig, skriver hun.

Olsens arbeid med hovedoppgaven har vært en del av et studentprosjekt ved ARENA (Advanced Research on the Europeanisation of the Nation-State), og oppgaven er nettopp utgitt som Arena-rapport. Hun arbeider i dag ved NIFU.

Tar innpå Bergen

- De to siste åra har vi tatt innpå Universitetet i Bergen, og sjefen for internasjonalt kontor i Bergen sier at jeg ikke trenger å skamme meg, sier UiOs EU-rådgiver Jan Erik Grindheim.

  Universitetet i Bergen har tradisjonelt sett ligget foran UiO i løypa når det gjelder å delta i EUs forskningsprogram, men nå tar vi altså innpå, ifølge Grindheim.

Nærmere borgerne

- Universitetsledelsen er opptatt av å øke EU-deltakelsen. Men UiO er en stor mastodont som er vanskelig å endre, mener han. - Foreløpig er det mest forskere fra medisin og matematisk-naturvitenskapelige fag som har vært aktive. Og på mange måter har disse fagene mest å hente i EU-programmene. Men det er også muligheter for samfunnsvitenskap og humaniora, særlig i det femte rammeprogrammet som settes i gang i 1999. Dette rammeprogrammet vil fokusere mer på borgernes liv og bringe forskningen nærmere borgernes behov, og de samfunnsvitenskapelige perspektiver er til stede i alle programmene. Innen IT-forskningen snakkes det mye om at det trengs humanister og samfunnsvitere, sier han.

Trakk ekspert

Grindheim mener det er paradoksalt at Norge nylig har trukket tilbake en av sine forskningseksperter fra byråkratiet i Brussel:

- KUF burde satset mer på å fylle stillinger som er åpne for norske byråkrater i Brussel, så lenge vi ikke har noen formell adgang til beslutningsorganene der nede, sier han.

 


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 04 1998
Publisert 13. mars 1998 12:53 - Sist endra 1. sep. 2014 13:36
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere