Snart bruke vi så mye tid te rapportering at det einaste vi kan rapportere om e rapporteringa, skriver Tore Hansen.
Hærr Redaktør! No må æ få slå alarm! ALARM! Ikkje før har æ slængt nokka dritt om byråkratiseringa av universiteta, før dævelskapen innheinte mæ me krav om at drittslænginga ska skje på begge målføran - og iaillfaill ikkje uinner 25 prosent på nynorsk. Om æ reint pærsonli ikkje ska hoille mæ innaførr prosæntgrænsan, så blir æ bedt om å rapportere ka slags språk di andre på jobben føre - som om det ikkje e nokk å passe på timerægnskapan te dæm. I deinne hænsikt ska vi saumfare stillingsannonsan, præssemeldingan, hovedfagskontraktan, veiledningsavtalan, vævsidan, brosjyran, årsrapportan og ainna papirskrot som vi måtte ha skrevve nokka på. No e det Norsk språkråd som ska kontrollere oss - gjænnom en hælsikes hau me skjema der di språklige dopingstestan ska presenteres. Ka som skjer om vi avlægg positiv test, sier disse språkbyråkratan ingenting om, men æ rægne me at vi blir utelokka fra aktivt skrivearbeid i noen år. E det virkelig så lite ainna å gjøre no om dagen at voksne mænneska ska bruke tia si med tælling av målforma? Og kem i hælsike e de som ska fore dæm me opplysningan te skjemaa deres? Byråkratan sjøl? Nei, hærr redaktør! De e vi, hardt belasta sjauera på småbrukan rundt på universitetet, som må gjøre denne oppmålingsjobben. Og førr å sikre sæ at vi ikkje ska jobbe me primæroppgavan våres, har vi fått skjemaa no, slik at vi kan drive oppmåling av språket hvær jævla dag resten av dette året. Snart bruke vi så mye tid te rapportering at det einaste vi kan rapportere om e rapporteringa. E dette værdiskaping? Nei, hærr redaktør! Dette e aktiv dødshjælp!
Tore Hansen
Professor, Institutt for statsvitenskap
Uniforum nr. 03 1998
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere