Dyr er julen

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1997

Grisen, sauen og torsken gir oss maten, og "reinsdyrene" bringer våre pakker. Men fri oss fra pingvinene.

AV TROND OLAV GJERDRUM (TEKST OG FOTO)

BUKKERITTET: Stipendiat Torfinn Ørmen ved Zoologisk museum med et lite utvalg av det som hører julen til, deriblant det "rette" Rudolf-geviret.

Det er ikke bare barn som er opptatt av mobbeofferet Rudolf eller skjebnen til stakkars små lam som havner på et dekket julebord ved siden av kålrabistappen. En hel vitenskap har vokst frem der julekortenes motiver og matrettenes opprinnelse blir kartlagt og analysert. Stipendiat Torfinn Ørmen ved Zoologisk museum har sett nærmere på materialet.

- Jeg har til og med sett beregninger over hvor fort julenissens reinsdyrspann måtte ha fløyet for å rekke innom alle verdens husstander, forteller Ørmen. - Konklusjonen var at reindyrene hadde brent opp allerede i starten, legger han til.

HUNNEN RUDOLF

Merkelig nok satte ikke de samme forskerne i utgangspunktet et spørsmålstegn ved reinsdyr som kan fly. Derimot har deres utseende ført til innsigelser fra den zoologiske ekspertise.

- Hvis vi ser på amerikanernes versjon av Rudolf, skulle han heller hett Rudolfine. Geviret er for lite til å tilhøre en hann, men ligner mer på hunndyrets. Dessuten fremstiller amerikanerne Rudolf og de andre reinsdyrene med en lang hale, og det har de jo ikke, analyserer Ørmen. Han påpeker videre at disse reinsdyrene er altfor tynne til å klare klimaet på Nordpolen der julenissen - etter sigende - bor.

- Det hadde passet bedre hvis Rudolf var et Svalbard-reinsdyr. De er kjempetykke - nærmest tønneformet for å klare det arktiske klimaet - og mye feitere enn Disney-varianten som minner mer om et amerikansk hjortedyr, forklarer Ørmen under sitt søndagskåseri "Julens zoologi" på Zoologisk museum.

Men la gå, da. Rudolf får heller beholde sin feminine og noe amerikanske "look", synes Ørmen. Verre er det for ham - som zoolog - at pingviner nå i stadig økende antall dukker opp på julekort i USA. Pingviner holder til i Antarktis, ikke i Arktis, hos julenissen på Nordpolen, må vite. Og dette mener han kan gi barna en helt gal zoologisk kunnskap.

RESIRKULERT GRIS

Mindre problematisk, sett i et zoologisk perspektiv, må vel da de norske julemattradisjonene fortone seg. Ikke bare på Østlandet, men over store deler av Norden, har grisen vært den viktigste julematen. Og det var den også under vinterblotsfeiringen i hedensk tid. Hva annet enn svinekjøtt var det gudene i Valhall gasset seg med. Grisen "Særimne" ble fortært på nytt hver eneste dag,

så de visste tydeligvis å ta vare på ressursene den gangen.

Ved siden av grisen har sauen vært - og er fremdeles - det dyret som gir oss mest mat til jul. Pinnekjøttet er obligatorisk for de fleste vestlendinger. Opprinnelig var pinnekjøttet fattigmannskost. Men siden våre juletradisjoner er enda sterkere enn den generelle samfunnsutviklingen, har pinnekjøttet overlevd både velstandsøkning og internasjonalisering.

Det har derimot ikke hestekjøttet, som også var vanlig kost til jul blant fattige for om lag 100 år siden. Ørmen forteller at prisen på kjøttet faktisk ble holdt nede, fordi hesten var et symbol på stallen i Betlehem. Slik sett kan man si hesten beholdt sin sentrale plass fra hedensk tid da den ble regnet for å være et hellig dyr, hvis blod folk drakk og kjøtt folk spiste.

For øvrig er hesten en gjenganger blant dyrene på dagens julekort, og langt mer spiselig i den forbindelse enn både sau og gris. Grisen var populær på kort før i tiden, ofte i de mest bisarre sammenhenger, mens sauen aldri har slått helt igjennom som julekortmotiv, bortsett fra som statist i stallen i Betlehem.

Men jul er mer enn bare de firbeinte. Fisk har også vært mye brukt til jul. At fersk juletorsk er så vanlig på Sørlandet, mener Ørmen muligens kan tilskrives påvirkning fra Danmark. Mens lutefisk i dag vel er enda mer populært hos våre slektninger i Midtvesten enn i Norge.

KALKUNER OG MARIHøNER

Heller ikke fuglene overser Ørmen i sin zoologiske gjennomgang. I Danmark har and og gås en like selvfølgelig plass på bordet julaften som vår gris og sau. I tillegg kommer alle kalkunene vestfra, som blir mer og mer populære også her til lands. Blant de hjemlige fuglene er nok dompapen sterkest knyttet til julen, der den på kort etter kort befinner seg i toppen av et nek.

Noen fugler nøyer seg imidlertid ikke med å bli holdt utenfor. De blir med inn i varmen.

- Jeg har flere ganger hørt om folk som plutselig oppdager at en ugle sitter i juletreet deres, kan stipendiaten fortelle. Selv foretrekker han en annen blindpassasjer.

- Marihøna blir av og til med juletrærne inn i folks hus. Finnes det bladlus på stueplantene, vil dét problemet raskt være løst, legger zoologi-stipendiaten til.

Og da skulle bare pingvin-problemet gjenstå, før julefreden kan senke seg i stall og stue.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 19 1997
Publisert 11. des. 1997 12:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere