En megler for forskningen

Uniforum04-97
Johan M. Holst, prosjektleder ved Forskningsparken A/S, ser seg selv som en megler i forskningens tjeneste. Noe av arbeidet hans består i å pakke med seg forskningsresultater fra Universitetet i Oslo i kofferten og dra ut i verden for å selge dem.

Vel ute oppsøker han bedrifter som kan forvandle forskning til penger, som han kan ta med seg i kofferten hjem til forskeren og Forskningsparken.

Holst er prosjektmedarbeider og driver med forskjellige sider av kommersialisering av forskningen. For det meste arbeider han med lisensiering. Han oppsøker, eller blir oppsøkt av, forskere med gode resultater i form av et produkt som kan selges til næringslivet. Resultatene blir som oftest forsøkt patentert før Holst oppsøker bedrifter i inn- og utland som kan være interessert i å kjøpe forskningsresultatene. Hvis så skjer, er forskningsresultatene blitt lisensiert.

­ Forskningen jeg forsøker å få lisensiert er som regel det amerikanere kaller «embryonic technology»; forskning i sin aller spedeste begynnelse. Bedriftene som kjøper lisens står deretter fritt til å videreutvikle resultatene, sier Holst.

TEKNOLOGIORIENTERT GJENG

­ Vi er ganske teknologiorienterte her i Forskningsparken og bygger stort sett videre på resultater fra Det matematisk-naturvitenskapelige og Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Resultater fra for eksempel informatikk og biokjemi er lettest å selge til næringslivet, sier Holst.

Det kan være vanskelig å få forskere fra universitetet til å henvende seg til Forskningsparken med ideer.

­ Universitetet i Oslo er tradisjonelt grunnforskningsorientert i klassiske disipliner. Derfor er det vanskeligere å nyttiggjøre seg forskningen her enn ved mer brukerrettede høyskoler som for eksempel Norges veterinærhøgskole. Men det har skjedd en holdningsendring siden 60-tallet. Den gang var det nærmest ufint å kommersialisere forskningen. Dette har heldigvis endret seg. Forskningsparken er derimot ikke ute etter å påvirke forskeren til å forske på det som er nyttig i seg selv, men vi ønsker å nyttiggjøre det de har forsket seg fram til.

BETYDELIGE INNTEKTER

Holst har arbeidet med lisensiering i rundt fem år nå, og foreløpig er resultatene fåtallige. Han viser til at det tar lang tid å evaluere et forskningsresultat, få det patentert og så få bedrifter til å underskrive en lisensavtale. I egenskap av megler mottar Forskningsparken en tredjedel av lisensinntektene, og forskeren resten. Forskningsparken i samarbeid med forskere som får til en god avtale, kan i framtiden tjene mye penger.

­ Vi er fortsatt i den spede begynnelse, og inntektene fra de første lisensavtalene er bare for småpenger å regne. Men vi antar med at lisensieringen på sikt kan gi betydelige inntekter til driften av Forskningsparken. Målet er å bli selvfinansierende når de statlige tilskuddene opphører.

Holst forsøker først å oppsøke norske firmaer. Men et lite land har begrenset med firmaer som kan nyttiggjøre seg den høyt spesialiserte forskningen. Da pakker Holst kofferten for å reise utenlands, som oftest til Skandinavia, England eller USA. Nå sitter han i lisensieringsforhandlinger med fem-seks utenlandske firmaer.


Uniforum04-97
Publisert 28. feb. 1997 15:24 - Sist endra 1. sep. 2014 13:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere