Dette vil styringsgruppen:

• Spare inn mellom 90 og 200 årsverk
• Nedlegge fem av seks kollegieoppnevnte råd og utvalg
• Slå sammen Studieavdelingen, Internasjonal avdeling og Forskningsadministrativ avdeling
• Rammebudsjettere administrative tjenester

Slik lyder noen av forslagene i styringsgruppens innstilling som går ut på høring i disse dager. Der legges det opp til å frigjøre mellom 90 og 200 årsverk over en periode på fire år. Disse skal grovt sett spares inn på fire måter: Forbedring av systemer og rutiner innen økonomi og personal, omorganisering av sentraladministrasjonen, lokal «hverdagseffektivisering» og rammebudsjettering av administrative tjenester.

BEDRE øKONOMI- OG PERSONALRUTINER

For å unngå dobbeltarbeid foreslår styringsgruppen å samle tyngden av de administrative ressursene enten på instituttnivå, fakultetsnivå eller sentralt. En samling sentralt vil bety størst innsparing, i innstillingen blir den anslått til 30 årsverk, men da blir også avstanden til brukerne større.

OMORGANISERING AV SENTRALADMINISTRASJONEN

I innstillingen blir det foreslått å spare inn 30­50 årsverk i sentraladministrasjonen. Innenfor økonomi-, personal- og studieadministrasjon vil styringsgruppa frigjøre om lag 15-30 årsverk, ikke minst på grunn av innføringen av nytt lønns-, økonomi- og personalsystem og nytt studieadministrativt system.

En sammenslåing av Studieavdelingen, Internasjonal avdeling og Forskningsadministrativ avdeling vil kunne frigjøre 10-15 årsverk, ifølge styringsgruppen.

Det foreslås også å samle alle fagavdelingenes økonomi- og personaladministrasjon og å etablere en felles skranke i første etasje i Administrasjonsbygningen. Den skal erstatte skrankene i de andre etasjene.

Styringsgruppen foreslår dessuten at Helse-, miljø- og sikkerhetsavdelingen skal opphøre som egen enhet og legges inn under Organisasjons- og personalavdelingen, og å spare inn fra fire til seks årsverk innen HMS-området.

BUDSJETTSTYRING

I rapportene fra arbeidsgruppene på fakultene kom det fram mange forslag til bedring av lokale rutiner og lokal organisering. I innstillingen er det ikke anslått hvor mange årsverk som kan spares gjennom en slik «hverdagseffektivisering».

Styringsgruppen foreslår å bruke budsjettstyring for å følge opp effektiviseringstiltakene. På kort sikt betyr det at Kollegiet skal fastsette hvor stor del av universitetets og fakultetenes budsjetter som skal brukes til administrasjon. På lang sikt planlegges det å lage en budsjettmodell der man kan regne ut hvor mye penger hver enhet får til administrasjon ved å se på for eksempel antall studenter ved enheten, antall årsverk og antall fag.

Ved å redusere den administrative bemanningen i enheter der den i dag er spesielt høy, regner styringsgruppen med å spare inn anslagsvis 50­75 årsverk.

MINDRE MøTER

Styringsgruppen ønsker å rydde opp i utvalgene på alle nivåer ved universitetet. Blant annet foreslår den å fjerne fem kollegieoppnevnte styrer og råd. Det er Internasjonalt utvalg, Komité for forskning og forskerutdanning, IT-faglig råd, Komiteen for studie- og utdanningsspørsmål og Rådet for funksjonshemmede studenter. Sakene som behandles her, bør etter styringsgruppens mening overføres til Kollegierådet, som dermed styrker sin rådgivende funksjon overfor Kollegiet. Det eneste kollegieoppnevnte utvalget som ikke blir foreslått fjernet, er Bibliotekutvalget.

I innstillingen blir det også foreslått at styringsorganene på universitetet først og fremst konsentrerer seg om større, prinsipielle saker.