Nytt liv i abortdebatten

ForrigeInnholdNeste Uniforum 03/96
­ Det er en klar sammenheng mellom målbevisst medisinsk leting etter feil ved fosteret og selektiv abort, sa Aslak Syse ved Institutt for offentlig rett på et abortseminar nylig.

AV SVEIN ARTHUR KALLEVIK

­ Kvinnen må ikke bare ta den beslutningen at hun ikke vil ha et barn med skade, men også hvilken type skade hun ikke vil at det skal ha, sa legen og juristen Syse, da han deltok på et abortseminar i Høyres Hus 7. februar. Initiativtakerne var tre blad Kristin: Kristin Clemet, Kristin Aase og Kristin Halvorsen, som ønsket å starte 90-årenes abortdebatt.

­ Ny kunnskap gjør det enklere å finne og fjerne foster med avvik. Å velge abort er en privat avgjørelse, men summen av valgene vi gjør, blir samfunnets syn. Vi ønsker et høyere bevissthetsnivå for å redusere aborttallene, sa Kristin Halvorsen.

Syse pekte på det paradoksale i at det foretas sen-aborter på det tidspunktet i et fosters liv hvor like langt utviklede menneskebarn sendes til kuvøse i intensivavdelingen for å reddes. Inntil fosteret er 22 uker kan det ikke leve på egen hånd. Syse mente likevel at det er riktig å beholde grensen for selvbestemt abort til inntil 12. uke.

­ Det som kan styrke fosteret stilling er en bedring av kårene for funksjonshemmede. Et godt samfunn er et samfunn hvor man kan leve sitt liv etter egne forutsetninger. En målbevisst leting etter avvik hos fosteret svekker de funksjonshemmedes menneskeverd, mente Syse.

Kristelig Folkepartis parlamentariske leder Kjell Magne Bondevik varslet at kampen om menneskeverd blir 90-årenes kamp - på mange felter. Lars Ødegård fra Norges Handikapforbund var en av mange deltakere som tok til motmæle mot et sorteringssamfunn.

­ Menneskeverd kan ikke telles eller måles, men må oppleves, sa Ødegård.


ForrigeInnholdNeste Uniforum 03/96
Publisert 24. feb. 1996 14:28 - Sist endra 1. sep. 2014 13:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere