Sammen for felles sak

ForrigeInnholdNeste Uniforum 02/96

Det norske universitetsråd:

Universitetsrådet samlet på ett brett. Bildet viser det forrige styret, som ble delvis skiftet ut fra årsskiftet. Fra venstre NSU-leder Line Torvik, rektor Karsten Jakobsen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, tidligere rektor Ole Didrik Lærum ved Universitetet i Bergen, generalsekretær Per Nyborg i Universitetsrådet, rektor Lucy Smith, rektor Bjørn Boysen ved Norges musikkhøgskole, tidligere rektor Ole Danbolt Mjøs ved Universitetet i Tromsø og rektor Nils Kolstad ved Norges landbrukshøgskole. (Foto: Ståle Skogstad).

Lobbyist, utreder, rådgiver og konsulent. Samarbeidsorganet Det norske universitetsråd har mange oppgaver som universitetenes og de vitenskapelige høgskolenes spydspiss inn i maktkorridorene.

AV SVEIN ARTHUR KALLEVIK

Universitetsrådet skal tale medlemsinstitusjonenes sak i spørsmål som angår forsknings- og utdanningspolitikk. Det skal være med på å utforme felles overordnede mål og strategier for universitetssektoren, og være rådgivere for sentrale myndigheter i saker av felles interesse for medlemmene.

­ Universitetsrådet har en viktig rolle å spille, og vi vet at våre uttalelser blir tillagt stor vekt av myndighetene, Norges forskningsråd og andre instanser. Det er klart at en felles uttalelse veier tyngre enn et utspill fra én institusjon. Det har vi blant annet sett i saken om ny lov om universiteter og høgskoler, sier rektor Lucy Smith, den nye lederen for rådet.

Rådets utspill skal være bygd på medlemsinstitusjonenes syn. Man satser på utstrakt grad av konsensus bak rådets uttalelser, forteller Smith.

SEKRETARIATET I BERGEN

Universitetsrådet ble etablert i 1977, men først i 1991 fikk det sitt eget sekretariat. Det holder til i Bergen og har en fast stab på fire personer med generalsekretær Per Nyborg som leder. Universitetsrådets styre er rådets utøvende organ, og rådets leder og nestleder er også styrets leder og nestleder. Samarbeidsorganet har en rekke spesialiserte utvalg, nasjonale fagråd og nasjonale fakultetsmøter.

­ Er det aktuelt å slå sammen Universitetsrådet og Høgskolerådet?

­ Nei, jeg tror ikke det er fornuftig med ett organ. Universitetene og høgskolene har mye felles, men det er også store ulikheter. Man bør heller samarbeide i et felles organ om for eksempel godkjenningsspørsmål, sier Smith.

LOBBYIST

Naturlig nok er kontakten med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité svært viktig. Saker som tas opp, kan være poster i forslag til statsbudsjett, antall studieplasser, vilkår innen forskningsutdanning eller situasjonen ved universitetsklinikkene.

­ Vi må drive forskningspolitikk. En viktig sak er blant annet å få mer ressurser til tungt vitenskapelig utstyr, gjerne i samarbeid med Norges forskningsråd. Innen utdanning er viktige saker som godkjenningsspørsmål og overgangsordninger, sier Smith.

­ Jeg tror at Universitetsrådet får en viktig rolle å spille også i fremtiden, legger hun til.

Generalsekretær Per Nyborg fremhever reorganiseringen av universitetsstudiene som et viktig innsatsområde for rådet. Nylig var rådet på besøk hos den nye kirke-, utdannings- og forskningsministeren, Reidar Sandal, hvor man tok opp videreutvikling av universitetsgradene. Blant annet UiOs cand.mag.-innstilling sto på dagsordenen.

­ Innstillingen kan være et utgangspunkt for en avklaring av cand.mag.-gradens funksjon, som en avsluttende eksamen og inngangsport til hovedfag, sier Nyborg.

INTERNASJONALT SAMARBEID

Internasjonalt samarbeid er et viktig område og foregår på forskjellige plan; innen Norden, i Europa, med utviklingsland og egne felles prosjekter med bestemte land.

Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU) er Universitetsrådets operative organ. SIU ble etablert i 1991 og forvalter norsk deltakelse i EUs utdanningsprogram SOKRATES.

På oppdrag for Utenriksdepartementet driver man kompetanseoppbygging i utviklingsland gjennom Nasjonalt utvalg for utviklingsrettet forskning og utvikling (NUFU-programmet). NUFU-avtalen gjelder for femårsperioden fra 1996-2000, og har en årlig økonomisk ramme på 46 millioner kroner. Et Øst-Europa-program med en ramme på 20 millioner kroner drives i samarbeid med Norges forskningsråd.

­ SIU er med sine 12-15 medarbeidere blitt en stor organisasjon, som spiller en viktig rolle når det gjelder bistandsrelatert samarbeid. Innen andre deler av internasjonalt samarbeid er det mer vanlig at institusjonene på egen hånd inngår de avtaler de føler hensiktsmessige. Fellesavtaler finnes i liten utstrekning, sier Smith.

Fakta om Universitetsrådet

  • Dette er medlemsinstitusjonene: Universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø, Arkitekthøgskolen i Oslo, Norges musikkhøgskole, Norges Handelshøyskole, Norges idrettshøgskole, Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole.
  • Rådet skal bidra til å utvikle felles målsettinger for forskning og høyere utdanning og til en nasjonal forsknings- og utdanningspolitikk.
  • Rådet skal fremme samordning og arbeidsdeling innenfor universitetssektoren (Norgesnettet) og i forhold til andre nasjonale aktører.
  • Universitetsrådet skal være et bindeledd mellom universitetssektoren i Norge og internasjonale forsknings- og utdanningsmiljøer.
  • Det nye styret består av rektor Lucy Smith, UiO (leder), rektor Carl Julius Norstrøm, Norges Handelshøyskole (nestleder), rektor Jan Frithjof Bernt, UiB, rektor Tove Bull, UiTø), rektor Per Olaf Fjeld, Arkitekthøgskolen i Oslo, rektor Karsten Jakobsen, NTNU og NSU-leder Line Torvik.

ForrigeInnholdNeste Uniforum 02/96
Publisert 10. feb. 1996 12:04 - Sist endra 1. sep. 2014 13:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere