Så nært virkeligheten som mulig

Førsteamanuensis Hege Christensen ved Avdeling for farmakologi er den enkeltpersonen som trekkes spesielt fram av Fagutvalget som har foreslått avdelingen som priskandidat. (Foto: Ståle Skogstad)

­ I stedet for å sitte som passive mottakere på forelesninger og lære om sykdommer, må studentene nå selv finne ut hvordan legemidler bør anvendes på ulike personer.

Det forteller førsteamanuensis Hege Christensen ved Avdeling for farmakologi. Hun er fagansvarlig for gruppeundervisning i kurset Farmakologi II for fjerde års farmasistudenter, som har inspirert Fagutvalget til å foreslå avdelingen som årets prisvinner.

Målet med kurset er at studentene skal bli i stand til selvstendig å utrede og evaluere legemiddelterapi utfra legemidlenes spesifikke egenskaper og pasientenes individuelle forutsetninger. I stedet for å gå løs på pensum fra A til Å, tar gruppene utgangspunkt i et gitt pasienttilfelle, for så å finne fram til hva de må tilegne seg av kunnskap for å løse problemet.

­ Vi starter med problemstillinger som våre studenter vil møtte når de går ut i arbeidslivet. Slik ser de nytten av undervisningen. Mange forteller også at de blir inspirert til å lese på en helt annen måte enn tidligere, forteller Christensen.

Avdeling for farmakologi har praktisert denne formen for undervisning i to år. Ved siden av Christensen er tre stipendiater engasjert som veiledere. Flere andre på avdelingen er også involvert i undervisningen. Poenget er at veilederne skal være til stede i de to timene gruppeundervisningen foregår, men de skal ikke komme med «de rette svarene». Dem er det studentene selv som skal komme fram til.

Hver gruppe består av fem til sju personer. Disse jobber med emneområder fra to til fire dager. Først møtes gruppen og får forelagt seg et tilfelle. Så diskuterer de seg imellom før de innhenter kunnskap. Før neste gruppemøte om temaet blir det holdt to forelesninger om emnet. Etter å ha funnet fram til en løsning på det siste gruppemøtet, samles hele kullet til et to timers diskusjonsseminar. Avdelingen samarbeider nært med leger og farmasøyter fra sykehus og andre institusjoner for å få relatert undervisningen til den kliniske hverdagen.

Christensen legger ikke skjul på at denne undervisningsformen er svært ressurskrevende for lærerne.

­ Det krever dessuten omstilling å gå fra å være lærersentrert til å være studentsentrert, og det kan være krevende for oss som er vant til og glade i å forelese, sier hun. Hun legger imidlertid til at det er svært inspirerende å være vitne til den utviklingen studentene gjennomgår i løpet av kurset ­ både når det gjelder faglige kvalifikasjoner og kommunikasjons- og formidlingsferdigheter.

Christensen har siden 1993 videreutdannet seg via et omfattende fjernundervisningstilbud ved Universitetet i Leeds som leder fram til «Advanced Diploma in Clinical Pharmacy Teaching».