Universitetsledere på mediekurs


- Måten dere framtrer på i fjernsynet, er vel så viktig som hva dere sier. Forflytt krampetrekningene til nedenfor knærne.

- Man lærer mye av å se hvordan man selv framstår på TV, sier dekan Tore Hansen. Her intervjuet av tidligere NRK-journalist Tore Sandberg. (Foto: Eva C. Mortensen )

AV GRO LIEN GARBO

Det var Jan Barwin fra Opplæringsavdelingen i NRKs råd til ledere fra HF- og SV-fakultetet, som i forrige uke gikk på to dagers mediekurs i regi av Informasjonsavdelingen.

Barwin kunne ikke lære forsamlingen å signalisere trygghet på TV.

- Men jeg kan kanskje lære dere nok til at folk ikke ler av dere eller synes synd på dere, sa han. Å sitte å rugge fram og tibake eller å snakke seg helt ut på viddene, var av tingene han frarådet.

Deltakerne ble også <<grillet>> i realistiske intervjusituasjoner av journalist Tore Sandberg - også han med bakgrunn fra NRK .Fjernsynet.

Apollon-redaktør og tidligere radio-journalist i NRK, Harald Hornmoen, briefet forsamlingen på radio som medium.

- Måten noe blir sagt på, er svært viktig i radioen. Bruk tiden og ikke stress dere opp. Ta pauser og snakk gjerne overdrevent tydelig, var ett av Hornmoens råd.

LæRERIKT

- Et veldig all right kurs, sier dekan ved SV-fakultetet Tore Hansen.

- Det å se hvordan man selv framstår på TV - sammen med kolleger - er uhyre lærerikt. De fleste av oss fikk erfare at det lønner seg å være forberedt og dessuten å svare oppriktig. Ellers havner man fort utpå glattisen. Den største tabben de fleste gjør, er å begynne å tåkelegge. Hansen tror de fleste hadde glede av kurset- selv om ikke alle var like fornøyd med sin egen TV-opptreden.

Selv synes han at orienteringen om offentlighetsloven av Nils E. Øy fra Institutt for Journalistikk var spesielt interessant.

FOR MER OFFENTLIGHET

- Dere kan privat hate journalister, men private holdninger skal ikke ha lov til å påvirke hvordan dere opptrer som ansatte i offentlig virksomhet, sa Øy. Ifølge ham unndrar offentlig ansatte langt mer fra offentligheten enn hva loven har fastlagt. Det skyldes delvis uvitenhet, delvis redsel for å gjøre noe galt.

- Er man i tvil om å utlevere et dokument, så si ja, var Øys klare melding. Han understreket at man ved universitetet burde legge vekt på åpenhet.

- Dessverre er idealet om at universitetet er et sted for frie tanker i ferd med å dø ut. Dette bør bygges opp igjen, mente Øy. Han tok også for seg forvaltningsloven og gikk inn på taushetsplikt.

- Ømfintlige personlige forhold kan det ties om, men en tabbe begått av dekanen kan ikke holdes tilbake, understreket han.

- VæR TILGJENGELIGE!

- Det er nesten umulig å få tak i folk ved universitetet. Ingen vet hvor noen er. Selv ikke forværelset, sa journalist i Aftenposten, Lars Kluge.

Han fortalte at Aftenposten ønsker seg langt mer forskningsformidling i spaltene.

- Altfor ofte vil imidlertid ikke forskerne ha kontakt når vi henvender oss til dem.

Kluge oppfordret universitetsfolk til å ta personlig kontakt og komme med tips om stoff. En type saker er imidlertid bevisst nedprioritert i avisa.

- Delegasjoner som kommer på besøk til universitetet, priser som overrekkes eller institutter som slås sammen, er så godt som ikke-stoff. Stoff om universitetet som institusjon må være av en karakter som gjør det interessant også utenfor institusjonen, sa Kluge.

Han ønsket langt flere universietsfolk velommen i den offentlige debatt.


Publisert 24. jan. 1996 21:06 - Sist endra 1. sep. 2014 12:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere