En litterær leder

Kjetil Flatin vokste opp som den eldste av seks søsken på en gård i Vestby. Han påstår at det ligger mye karakterbygging i å luke 200 meter lange gulrotrender, likevel valgte han akademiske studier.
Han er cand.mag. fra Universitetet i Oslo, og har en doktorgrad (Ph.D.) i skandinavisk og sammenlignende litteraturvitenskap fra University of Washington. Flatin har vært universitetslærer ved dette universitetet og ved University of Chicago. Tilbake i hjemlandet ble han direktør for Den internasjonale sommerskole, og etter hvert leder av Rådet for internasjonal virksomhet ved universitetet.

Nå har han ansvaret for studentenes liv utenom forelesninger og lesesaler.

- Har ikke en videre forskerkarriere fristet deg?

- Jeg har jo skrevet noen artikler og jobbet som universitetslærer i noen år. Det jeg savner mest fra den tiden, er undervisningen og den faglige kontakten med studentene. Skulle jeg forske på noe nå, ville det bli innen det feltet jeg arbeider. Jeg er opptatt av utdanningens idé og hvordan den har utviklet seg i Norge og Europa. Også den amerikanske modellen med fokusering på universitetet som en danningsinstitusjon der folks holdninger og ferdigheter utvikles, er interessant. Dette er noe vi har vært veldig lite opptatt av i Norge.

- Kunne du tenke deg en mer amerikansk modell her ved universitetet?

- Ja. Det fine er at det ser ut til at den nye strategiplanen for universitetet tar opp i seg en del av disse tankene. Den setter ikke eksamen som det viktigste målet for utdanning, men utviklingen av hele personen. Det er jeg veldig glad for å se. Utviklingen går i riktig retning. De siste syv-åtte årene har det skjedd endringer som er betydningsfulle i universitetshistorisk sammenheng. Det dreier seg om en grunnleggende holdningsendring til den rollen høyere utdanning skal spille. Vi er i ferd med å innse at for å forbedre de unge på dagens arbeidsliv, må vi utvikle deres ferdigheter, holdninger og innsikt. Vi kommer ikke langt med kunnskap for kunnskapens skyld, den må inn i en større sammenheng.

STUDENTORIENTERT

Flatin er opptatt av at studentene skal forvente et visst servicenivå fra universitetet. Han ønsker at universitetet i større grad skal bli studentorientert. Eller som han selv sier det: Kundeorientert.

- Jeg ser det som et pussig paradoks at studentene kommer til SiO og klager hvis det er noe de er misfornøyd med. De stiller krav til oss, men de er veldig passive med å stille krav til universitetet. Dårlig service fra universitetet aksepterer de uten å klage. Studentene som kommer hit, har etter mitt skjønn rett til en viss oppmerksomhet fra universitetet. Det er ikke tillatt å ignorere studentene som mennesker.

- Gjør universitetet det?

- Ja, jeg tror studentene opplever det slik, spesielt når lærerne ikke bryr seg om dem. Det skjer alt for ofte. Vi kan hele tiden bli bedre til å behandle studenter som enkeltmennesker.

Flatin innrømmer at dette kan være vanskelig når studentene kommer i horder. Han mener likevel at det er hver enkelt ansatts ansvar å sette seg inn i de unges situasjon.

- Unge mennesker i dag tilbys ikke på noe punkt fra de er 15 til de er 25 en eneste individuelt rettet samtale om sin fremtid. Det burde være en menneskerett!

HøYE MåL

- Den første tiden som leder av samskipnaden brukte jeg til å bygge om organisasjonen for å tilpasse den universitetssamfunnet, forteller Flatin. - Det er den tyngste jobben jeg har hatt. SiO var en nedkjørt organisasjon. Men etter hvert som nye ledere ble ansatt, fikk vi gjort et løft. Nå er det hele tiden spørsmål om videreutvikling og om å nå de målene som vi til enhver tid setter oss.

SiO mangler ikke visjoner. En ny studentby er bygd, og flere familieleiligheter er underveis. Et enormt idrettsbygg har snart byggestart. Drømmen om et velferdsbygg for studentene med plass til alt fra sosionomer og ølkraner har møtt motbør blant aktive studentpolitikere. Kritikken sier at et slikt bygg vil bli for stort og dyrt når Chateau Neuf nå kan tas i bruk som kulturhus. Velferdbygningen er blitt hetende Chateau Flatin i miljøet rundt Chateau Neuf.

Det Flatin er mest tilfreds med, er imidlertid ikke noe fysisk monument. Det dreier seg om en forbedring av forholdet til universitetet.

- Vi har etter hvert fått et nært og godt samarbeid med universitetets ledelse, basert på gjensidig respekt. Likevel bærer mange ansatte fremdeles med seg en slags mistro til Studentsamskipnaden, det tar tid å endre nedarvede holdninger fra den tiden vi var nye her oppe.

SiO har en spesiell organisasjon fordi det er en studentstyrt bedrift, og Flatin er glad i studenter.

- Det må man være. Man må være glad i mennesker for å være leder og man må være glad i studenter for å lede SiO. Jeg tror ikke det finnes andre organisasjoner som ledes av 25-åringer, og det taler jo til studentenes fordel at dette fungerer, og til og med fungerer godt.