KRONIKK: Bør prosjekter virkelig være næringslivsrelevante for å få støtte?

At norrønt må være næringslivsrelevant for å være støtteverdig, høres ut som en vits, bare så synd at det er sant, skriver Uniforum-skribent Janne Bondi Johannessen.

ETTERSPURT: Her har vi utviklet programvare og språkteknologisk materiale for norsk talespråk, som, i likhet med resultater av våre andre tilsvarende prosjekter tidligere, er etterspurt av næringslivet, skriver lingistikkprofessor  og Uniforum-skribent Janne Bondi Johannessen.

Foto: Ola Sæther

K R O N I K K

For ikke lenge siden avsluttet jeg en fire år lang periode i et ekspertpanel i Riksbankens Jubileumsfond (for humaniora og samfunnsvitenskap), et av de største forskningsrådene i Sverige. Medlemmene i panelet kom fra Norge, Sverige og Danmark, det var møter flere ganger i året, og vi fikk god anledning til å konfronteres med egne og andres syn på forskning. Riksbankens Jubileumsfond har ett hovedkriterium: at prosjektene skal ha topp faglig kvalitet. Jeg glemmer ikke en gang en av de nye, danske deltakerne entusiastisk la ut om hvor samfunnsnyttig et av prosjektene var. Den svenske gruppelederen kikket opp over brillene og sa strengt: «Samfunnsnytte er ikke et vurderingskriterium hos oss!»

Forskningsmessig fikk prosjektet toppkarakter

Dette ble jeg mint om i høst da jeg som prosjektleder fikk svar fra Forskningsrådet her i Norge på en søknad om støtte til et stort, nasjonalt infrastrukturprosjekt med kolleger fra flere andre universiteter i Norge. Prosjektet dreide seg om å samle tekster fra de tidligste stadier av norsk fra 200-tallet og fram til ca 1814, gjøre dem søkbare gjennom ulike metoder, slik at man skulle kunne søke på for eksempel moderne norsk «god» og få treff på alle varianter bakover i historien: góðr, betri, goðan, gótt, goð, bezta, betra, goþa. Tekstsamlingen ville bli gjort tilgjengelig for forskere over hele verden på web, og ville vært en gave til både Norge og resten av verden. I høst kom avslaget. Forskningsmessig fikk prosjektet toppkarakter. Men Forskningsrådet hadde flere krav: Var prosjektet næringslivsrelevant? Var det samfunnsnyttig? Tydeligvis ikke: «Søknaden er lite ambisiøs når det gjelder å beskrive samfunnsmessig og næringsmessig relevans.»

Her har vi utviklet programvare og språkteknologisk materiale for norsk talespråk

Nå må ingen tro at undertegnede er noen novise når det gjelder Forskningsråds-søknader og store infrastrukturprosjekter, heller ikke når det gjelder næringslivsrelevans. Selv er jeg og avdelingen min, Tekstlaboratoriet, i samarbeid med kolleger på UiO og andre universiteter, i ferd med å avslutte et stort infrastrukturprosjekt med gamle dialektopptak. Her har vi utviklet programvare og språkteknologisk materiale for norsk talespråk, som, i likhet med resultater av våre andre tilsvarende prosjekter tidligere, er etterspurt av næringslivet. Mange av de unge vitenskapelige assistentene våre fikk kompetanse som gjorde at de ble ansatt av firmaer som Apple og Google.

 Denne mer abstrakte samfunnsnytten er uomtvistelig

Problemet er når alle prosjekter skal måles mot samfunnsnytte og næringslivsrelevans i ekstremt snever forstand. For meg er det en selvfølge at et prosjekt er samfunnsnyttig når det vil gi nye muligheter for forskning på eldre stadier av norsk, fra urnordisk via norrønt til moderne norsk. Som samfunn har vi nytte av å huske at vi har en historie, at vi har en skriftkultur som går langt tilbake, at vi kan være stolte av dem som var her før oss. Hukommelsen er god å ha når vi daglig blir utsatt for påvirkning fra verden utenfra. Denne mer abstrakte samfunnsnytten er uomtvistelig.

Samfunnsnytte og næringslivsrelevans er bra, men det kan ikke være i nasjonens interesse at absolutt alle forskningsinfrastrukturprosjekter skal måles mot disse kriteriene. At norrønt må være næringslivsrelevant for å være støtteverdig, høres ut som en vits, bare så synd at det er sant.

De av våre tidligere prosjekter som var interessante for næringslivet, var ikke planlagt med det for øyet. De var planlagt for forskningsformål, med den kvaliteten vi mente var nødvendig. Dette viste seg siden å være interessant for samfunnet og næringslivet. Forskningsrådet burde få med seg dette: Forskningsmessig nytte blir ofte samfunnsmessig nytte, uten at det er forutsett eller planlagt på forhånd. I mellomtiden er jeg glad så lenge UiOs og HFs prosjektutlysninger for (riktig nok mindre) prosjekter konsentrerer seg om faglige kvalitetskriterier.

 

Av Janne Bondi Johannessen, Tekstlaboratoriet, Institutt for lingistiske og nordiske studier, HF
Publisert 9. des. 2019 12:45 - Sist endra 13. des. 2019 09:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere