Portugisisk må styrkes, ikke svekkes!

Som akademikere engasjert i samarbeid med Brasil og Latin-Amerika generelt, vil vi oppfordre på det sterkeste til å styrke, snarere enn videre å svekke tilbudet i portugisisk. Det skriver ni forskere fra norske forskingsinstitusjoner i dette innlegget.

PROTESTERER: Ni akademikere fra norske forskningsinstitusjoner protesterer mot planene til UiO om å legge ned bachelorstudier i portugisisk fra 2019.  En av dem som protesterer er professor Benedicte Bull, som også leder Norsk nettverk for Latin-Amerikaforskning.

Foto: Ola Sæther

Rett før jul avgjorde ledelsen ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) i praksis en nedlegging av bachelorstudier i portugisisk fra 2019, ved å redusere tilbudet til en 40/50 gruppe som ikke krever eget opptak. Det kommer etter at man i fjor vedtok midlertidig stopp i opptak. Dermed forsvinner Norges eneste tilbud av universitetsutdannelse i språket som er inngangsporten til Norges tredje største handelspartner, prioriterte politiske samarbeidspartner og destinasjon for over 200 milliarder kroner i investeringer, nemlig Brasil. I tillegg har Norge viktige samarbeidsland i Afrika – Angola og Mosambik – med portugisisk som offisielt språk.

På bakgrunn av Brasils betydning vektla Humaniorameldingen (Mld St. 25, 2016-2017) betydningen av språkopplæring i portugisisk

Den strategiske betydningen av Brasil er nedfelt i regjeringens Brasilstrategi og Kunnskapsdepartementets Panoramastrategi. Den er reflektert i blant annet SiUs programmer for akademisk samarbeid med Brasil. Betydningen av Brasil var også budskapet til Torbjørn Røe Isaksen da han reiste med en 60-mann topptung delegasjon til Brasil i 2016 for å styrke det akademiske samarbeidet. (link: https://www.sum.uio.no/english/research/blog/norlablog/brasiltur.html). Reisen ble fulgt opp med norsk-brasilianske forskningsuker høsten 2017. De var tettpakket med forskningsseminarer i ulike deler av Brasil. På bakgrunn av Brasils betydning vektla Humaniorameldingen (Mld St. 25, 2016-2017) betydningen av språkopplæring i portugisisk. Portugisisk-studiet er med andre ord for viktig til at universitetets ledelse kan overlate til et enkelt institutt å avgjøre at det i praksis skal nedlegges.

Avgjørelsen fra ILOS sitt instituttstyre er den siste i en lang rekke beslutninger som gradvis har underminert tilbudet i portugisisk. Helt siden 2012 har fagmiljøet bedt om en ny hel eller halv stilling for å erstatte en avgått professor. Etter å ha vært satt på stillingsplanen i 2014 og 2015, ble tilsettingen stanset. I 2016 ble portugisisktilbudet kuttet fra 5 til 3 emner. Den foreslåtte reduksjonen til en 40-gruppe er ment å skulle kunne kombineres med utenlandsopphold for å kvalifisere til en felles master i spansk og portugisisk. Gjennom hele denne prosessen er imidlertid fagtilbudet blitt gradvis svekket, på bekostning av søkningen og gjennomstrømmingen.

Løsningen i en slik situasjon er ikke å nedlegge faget, men å styrke og modernisere det

Løsningen i en slik situasjon er ikke å nedlegge faget, men å styrke og modernisere det, slik at det kan gi den kompetansen som trengs blant annet i det utstrakte samarbeidet med Brasil. Det er helt sentralt om norske aktører skal forstå den brasilianske konteksten. Man kommer ikke langt med lettbente crash-kurs i «næringslivskultur», som ofte er lite annet enn en videreformidling av stereotypier. For å oppfylle regjeringens målsetting om et bredt samarbeid tuftet på økonomiske, politiske og miljø-interesser, må det ligge til grunn en god forståelse av kultur, historie og samfunn. Det betyr ikke at alle næringslivsaktører eller forskere nødvendigvis må (eller kommer til å) ta en bachelor i portugisisk, men vi bør ha tilstrekkelig kvalifiserte lærere, med universitetskompetanse som kan videreformidle nødvendig kunnskap.

Universitetet i Oslo svikter sitt samfunnsoppdrag

Universitetet i Oslo svikter sitt samfunnsoppdrag om man etter 40 år legger ned det eneste universitetstilbudet i portugisisk språk i Norge, som også har vært kjent som det beste i Norden. At det skjer samtidig som at man fra politisk side stadig minner om den strategiske betydningen av Brasil for næringsliv, forskning, miljø- og klimasamarbeid og i storpolitikken er ironisk. Som akademikere engasjert i samarbeid med Brasil og Latin-Amerika generelt, vil vi oppfordre på det sterkeste til å styrke, snarere enn videre å svekke tilbudet i portugisisk.  

 

Benedicte Bull, professor, Senter for utvikling og miljø, leder for Norsk nettverk for Latin-Amerika-forskning, UiO

Steinar Sæther, professor i historie, UiO

Stener Ekern, professor, Senter for menneskerettigheter, UiO

Torkjell Leira, rådgiver, Naturhistorisk Museum, UiO

Mariel Aguilar-Støen, førsteamanuensis, Senter for Utvikling og Miljø, UiO

Jørgen Sørlie Yri, universitetslektor, NTNU

Einar Braathen, forsker I, NIBR, Høyskolen i Oslo og Akershus

Yuri Kasahara, forsker II,  NIBR, Høyskolen i Oslo og Akershus

Elin Skaar, seniorforsker, Christian Michelsens Institutt

Nora Sveaas, førsteamanuensis psykologi, UiO

Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis, sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen

(Oppdatert 8. januar kl. 09.44)

 

Emneord: Språk, Universitetspolitikk, Latin-Amerika, Portugisisk, Brasil Av Torkjell Leira, Steinar Sæther, Mariel Aguilar-Støen, Jørgen Sørlie-Yri, Einar Braathen, Benedicte Bull, Yuri Kasahara og Elin Skaar, Stener Ekern
Publisert 5. jan. 2018 16:53 - Sist endra 17. jan. 2018 21:11

Første gang jeg hørte hva ILOS (UiO) tenkte å gjøre med studiet av det portugisiske språket (sjette største språket i verden) kunne jeg ikke tro det. Universitetet i Oslo må tilby portugisisk i sine studieplaner.

Jeg støtter protesten 100 prosent

Jose Maria Izquierdo - 8. jan. 2018 16:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere