Delvis avvikling av portugisisk – i praksis: nedleggelse!

Ledelsen ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) har nå tatt et nytt skritt i avviklingen av portugisisk som fag ved Universitetet i Oslo, det eneste sted i landet der en har kunnet studere og ta eksamen i faget i nærmere 40 år, skriver Diana Santos, som er professor i portugisisk språk ved UiO.

FROKOST I BRASIL: Kunnskapsministeren spiste frokost med noen norske Brasil-studenter, da han var på tur i Brasil i september 2016. Her er han og daværende NSO-leder Marianne Andenæs flankert av Marte Osen og Lars Hjort-Johansen. Begge studerer ved FGV-EAESP (motsvarer Norges Handelshøyskole) i Sâo Paolo. Portugisiskprofessor Diana Santos mener nå ledelsen ved ILOS er i ferd med å legge ned portugisisk. ( Arkivfoto)

Foto: Tore Oksholen /Universitetsavisa

I Humaniorameldingen, Humaniora i Norge (Stortingsmelding 25, 2016-2017), som ble tatt til etterretning av Stortinget så seint som i sommer, står det om vilkår for fremmedspråk på universitetene generelt, og til og med om portugisisk spesielt: «Kunnskaper i fremmedspråk er nøkkelen til kommunikasjon med og forståelse av andre kulturer. Det har også en mer praktisk side: Norsk næringsliv trenger språkkunnskaper og kulturforståelse for å kunne operere og konkurrere internasjonalt.» (s. 58) Videre står det: «De økte kontaktene med Brasil kan tilsi en sterkere satsing på portugisisk.» (s. 58)

Det siste faller sammen med resultatet i det siste kompetansebarometeret til NHO som kartla språkbehov (2014): Portugisisk er et språk som norsk næringsliv spør etter. I Kunnskapsdepartementets Panorama-strategi for strategisk samarbeid innenfor høyere utdanning og forskning inngår Brasil på lik linje med bl.a. India, Kina, Russland, USA og Canada. Og vil en ha noe virkelig forskningssamarbeid med Brasil, må en kunne portugisisk. Derfor er det ikke uten grunn at Statens redskap for å fremme undervisning i fremmedspråk, Fremmedspråksenteret, har arbeidet konsekvent for å innføre portugisisk i ungdoms- og videregående skole i Norge.

Trass i dette har ledelsen ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) nå tatt et nytt skritt i avviklingen av portugisisk som fag ved Universitetet i Oslo, det eneste sted i landet der en har kunnet studere og ta eksamen i faget i nærmere 40 år.

Les også i Uniforum: Portugisklærarar: - Me godtok aldri å fjerna litteratur frå bachelorstudiet

                                    Protesterer mot kutt i portugisisk

Prosessen som faget har gått igjennom de siste årene, har vært kafkask

Det skjer etter en lang prosess, som startet i 2011, da professoren i portugisiskspråklig litteratur sluttet brått. I juni 2017 ble det så innført en “midlertidig” stopp av opptak til portugisisk BA – mot de ansattes ønsker. Nå har instituttledelsen bestemt at den skal bli permanent, og på et møte fredag 15. desember ble de ansatte informert om at instituttet vil be fakultetsledelsen om å stoppe opptaket til portugisisk for alltid. Med andre ord, BA i portugisisk skal avskaffes. Er det faglig forsvarlig? Gagner det Universitetet i Oslo? Og ikke minst: Er det til beste for det norske samfunnet?

Prosessen som faget har gått igjennom de siste årene, har vært kafkask: Helt siden januar 2012 har fagmiljøet bedt om en ny stilling (eller til nød en halv stilling) for å erstatte den professoren som sluttet, for å kunne gi et forsvarlig tilbud i portugisisk. Det daværende ILOS-styret prioriterte denne stillingen på stillingsplanen både i 2014 og 2015, men instituttlederen stanset det i siste liten begge gangene. Den siste i full forståelse med fakultetsledelsen (prodekan for undervisning, Eirik Welo), som ikke var villig til å høre på hva fagmiljøet hadde å si.

Slik er det ved Universitetet i Oslo, der en har en svært snever tolkning av at alt skal gå tjenestevei, og der det ikke fins noen ordning hvor de vitenskapelig ansatte kan nå topplederne direkte, dersom det virkelig er nødvendig, slik en ofte har i privat sektor.

I 2016: Ettersom stillingen i portugisiskspråklig litteratur forsvant fra stillingsplanen, ble det portugisiske studieløpet hardt rammet, og alle litteraturemnene ble nedlagt. Studentene protesterte, men til ingen nytte. Heller ikke de ble hørt.

Siden jeg håpet at stillingen skulle komme tilbake en gang, var jeg nødt til å lage to helt nye emner i språk for 2017/2018, slik at en kunne beholde opptaket til portugisisk inntil videre. På samme tid tok den portugisiske og den brasilianske ambassaden kontakt med den forrige rektoren for å tilby hjelp – ved å betale en universitetslektor i portugisiskspråklig litteratur høsten 2017. Men tilbudet (sendt januar 2017) ble avvist av dekanatet ved HF med den begrunnelsen at «man (ennå) så på omorganisering av tilbudet i portugisisk». Tilbudet skulle gjelde høsten 2017, men vi fikk høre utfallet av omorganiseringen, det vil si avviklingen, nå først 15. desember 2017.

I mellomtiden hadde avgjørelsen om midlertidig stopp av opptak til portugisisk BA i 2018 plutselig kommet i juni 2017 – med den begrunnelsen at «vi må tenke bedre / se bedre på fremtiden». Det vil si, ledelsen tenkte fortsatt på organisering, ble vi fortalt, og det var bare midlertidig – mens de tenkte.

I høst skulle en så utarbeide en ny stillingsplan. Vi ba enda en gang om å få igjen den stillingen i portugisiskspråklig litteratur og kultur som vi manglet. Men det nyvalgte instituttstyret nøyde seg med informasjonen fra instituttledelsen og bestemte å ikke gå inn for stillingen i portugisiskspråklig litteratur – til fordel for to nye stillinger i spansk! (Merk at portugisisk ikke er representert i styret. Det er til gjengjeld store språkfag, som fransk og spansk.)

Vi utarbeidet et forslag likevel – ett av mange mulige – som ville la seg gjennomføre for å beholde opptaket til portugisisk BA. Men ledelsen aksepterte ikke dette (med henvisning til at den ville ha mangfold i porteføljen!). Samtidig bestemte ledelsen at den professoren som har kompetanse både i portugisisk og i spansk, heretter bare skal undervise i spansk, uten engang å informere henne! (Nå er det bare meg som fulltids professor i portugisisk i tillegg til en lektor i 20% stilling.)

Det er på høy tid at andre enn instituttledelsen på ILOS ser på denne saken

Og så fikk vi høre at ledelsen ville redusere portugisisk – ikke engang til en årsenhet (som også hadde vært fullt mulig), men til en 40/50-gruppe, som ikke trenger opptak og som vil gjøre portugisisk totalt usynlig. I praksis betyr dette rett og slett nedleggelse av portugisisk.

Det er på høy tid at andre enn instituttledelsen på ILOS ser på denne saken. Det beste er naturligvis å få tilbake stillingen i portugisiskspråklig litteratur og kultur, men det fins i det minste tre ulike muligheter for å fortsette med portugisisk BA uten å få en ny full eller halv stilling – to av dem ble foreslått for instituttledelsen denne høsten.

Universitetsledelsen burde også se nærmere på “SPLA-gruppen” (spansk, portugisisk og Latin-Amerika), som er i ferd med å forsvinne helt, nå som fire ansatte (av forskjellige grunner) har forlatt instituttet det siste året. 

Men for å vende tilbake til portugisisk: Hvorfor avvikle et tilbud som har eksistert i rundt 40 år som det eneste i landet, og som på mange områder har vært det beste på sitt felt i Skandinavia? Et fag som både norsk næringsliv, forskning og utvikling trenger, og som andre statlige instanser arbeider for å fremme?

Formålet mitt med dette innlegget er, for det første, å få den øverste ledelsen ved universitetet til å gripe inn i prosessen med portugisisk i Norge; for det andre, å nevne et eksempel som viser at det er noe feil med måten universitetet er organisert på – slik at en kan unngå at flere slike prosesser skjer.

 

 

Emneord: Brasil, portugisisk, Språk, Universitetspolitikk Av Diana Santos, professor i portugisisk språk ved UiO
Publisert 3. jan. 2018 16:46 - Sist endra 3. jan. 2018 16:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere