Gigantonomi, vanstyre og sykehuskorrupsjon

Det er ikke bare forskningssvindelen som ble avslørt gjennom Macchiarini-affæren som gjør at Karolinska i dag er en institusjon med svekket tillit i den svenske offentligheten, skriver Uniforum-skribent Sigurd Allern i denne kronikken.

SYKEHUSSKANDALE PÅ SVENSK: Kjernen i problemet er prosjekteringen, utbyggingen og driften av Nya Karolinska Sjukhuset (NKS) i Solna, som offisielt var innflyttingsklart i november 2016. Etter det har skandalene stått i kø, skriver Uniforum-skribent Sigurd Allern.

Foto: Ola Sæther

K R O N I K K

Universitetssykehuset Karolinska i Stockholms län, geografisk lokalisert i kommunene Solna og Huddinge, reklamerer på sin hjemmeside med at institusjonen er et av Europas ledende universitetssykehus. Og fagfolkene der er utvilsomt svært dyktige.

En slik toppkompetanse undergraves imidlertid raskt når sykehusets eiere, styre og ledelse representerer strategier og rekrutteringsformer som fører til vanstyre, interne organisasjonsproblemer, svekket pasientsikkerhet og inngår konsulentavtaler som underletter korrupsjon. Det er ikke bare forskningssvindelen som ble avslørt gjennom Macchiarini-affæren som gjør at Karolinska i dag er en institusjon med svekket tillit i den svenske offentligheten.

Harde ord? Vel, for den som de siste årene har lest Svenska Dagbladets og Dagens Nyheters mange avsløringer, vil karakteristikken nærmest oppleves som hverdagsmat. Kjernen i problemet er prosjekteringen, utbyggingen og driften av Nya Karolinska Sjukhuset (NKS) i Solna, som offisielt var innflyttingsklart i november 2016. Etter det har skandalene stått i kø, og knyttes bl.a. til uferdige overvåkings- og alarmsystemer, svak sykehusdesign og en kontroversiell, konsulentstyrt organisasjonsreform som store deler av det medisinske personalet ikke har ønsket. Resultatet har blitt stadig lengre behandlingskøer. Store pasientgrupper må henvises til andre sykehus, en del hjertepasienter er sendt til Norge.

Etter flere år med beisk kritikk fant den borgerlige ledelsen i Stockholms landsting for noen dager siden ut at det var nødvendige med et politisk mottiltak: Hele det politisk oppnevnte sykehusstyret ved Nya Karolinska har fått fyken, utskiftningen skal signalisere "en ordentlig omstart". Det er tross alt valg i september. Sosialdemokratene og den øvrige opposisjonen i landstinget ble ikke engang tatt med på råd.

Ettersom regjeringen, Helse Sør-Øst og ledelsen ved Oslo universitetssykehus nå vil bygge nytt og stort på Gaustad, er de mange problemene knyttet til prestisjeprosjektet Nya Karolinska i Solna vel verd et studium også for norske politikere, helsepersonell og velgere.

Først av alt: Å bygge ut nye, store sykehus kan bli svært dyrt. I Stockholm ble det dessuten unødvendig kostbart ettersom landstinget etter forhandlinger med entreprenørselskapet Skanska og det britiske investeringsselskapet Innisfree, vedtok å satse på en Offentlig Privat Samarbeid (OPS)-modell. Det praktiske resultatet har blitt at det nye sykehusslottet i Solna (med færre sengeplasser enn det gamle) har fått en prislapp på nærmere 25 milliarder for bygningsmassen og en avtale om drift som vil koste skattebetalerne til sammen vel 61 milliarder kroner fram til avtalens sluttpunkt i 2040.

Men sånt er jo ikke noe problem for entreprenørkapitalen når regningen til sjuende og sist skal betales av det offentlige

En av årsakene til den høye prisen er at Skanska og Innisfree for å ha ryggen fri ikke er direkte ansvarlige: i stedet etablerte de et felles firma, Swedish Hospital Partners, som (med meget lav egenkapital) tok opp dyre lån for å finansiere utbyggingen. Bankene krevde selvsagt langt høyere rente av denne selskapskonstruksjonen enn landstinget ville fått. Men sånt er jo ikke noe problem for entreprenørkapitalen når regningen til sjuende og sist skal betales av det offentlige.

Grådigheten (og den politiske dumheten blant de styrende politikerne) var til og med så stor at Skanska & co. fikk akseptert en avtale om ågerpriser for alle framtidige endringer i det nye bygget. Å sette opp en ekstra hylle eller skifte ut en vannkran skulle for eksempel koste rundt 100 000 kroner per stykk. Etter at Svenska Dagbladet avslørte dette i fjor høst ble den offentlige kritikken så hard at Swedish Hospital Partners (og deres allierte selskap Coor Service) måtte akseptere en reforhandling av denne delen av avtalen, noe som resulterte i en kraftig prisreduksjon for de fleste typer endringsarbeid.

For fem år siden erklærte Høyre-politikerne Bent Høie og Jan Tore Sanner i et intervju med Dagens Næringsliv at OPS-modellen burde benyttes ved framtidig utbygging av Oslo universitetssykehus. Begrunnelsen var knyttet til partifellen Moderaternas opplegg for Nya Karolinska, og konklusjonen ble oppsummert  i overskriften: "Høyre vil ha svensk modell”. Det ser heldigvis ikke ut til å gjelde lenger. Overskridelsene og problemene i Solna har drept den ideologiske begeistringen. I dag karakteriseres hele OPS-modellen som et markedsliberalt havari, også i Storbritannia, der New Labours Tony Blair og George Brown i sin tid var entusiastiske tilhengere av systemet. Den britiske riksrevisjonen oppsummerte i januar i år at OPS-finansieringen i praksis har ført til enorme merkostnader for skattebetalerne.

Det finnes også andre lærdommer å trekke av Karolinska-skandalene. En slik erfaring er at det kan vise seg dumt og kortsynt å nedlegge og kvitte seg med eksisterende sykehus før en vet hvordan de nye i praksis fungerer. I Stockholm har det raskt vist seg at det nye sykehusslottet i Solna ikke har stor nok pasientkapasitet. Dessuten har de gamle bygningene av flere grunner vist seg vanskelige å selge. En rekke andre sykehus i Stockholm må uansett bygges ut. I Oslo har vi allerede opplevd et bakstreversk, irrasjonelt vedtak om å nedlegge Aker sykehus. I dag er det offisiell liturgi at Aker på ny må bygges ut. Nå er det Ullevål sykehus slaget står om.

Bort med klinikkene er parolen! Løsningen har møtt mye motstand og har ikke vært noen suksess for Nye Karolinska

En annen svensk erfaring er hvor galt det kan gå når helsebyråkratene og deres allierte konsulentselskaper anbefaler organisasjonsendringer og ekspertløsninger i pakt med kommersielle interesser – i stedet for å lytte til og gå i dialog med de ansatte. Ved Nya Karolinska fikk Boston Consulting Group (BCG) en slik særstilling, blant annet for å markedsføre en organisasjonsreform som kalles "pasient-sentrert" og "tematisk organisasjon". Bort med klinikkene er parolen! Løsningen har møtt mye motstand og har ikke vært noen suksess for Nye Karolinska, men prosessen har definitivt gitt BCG muligheter til å fakturere. Snittkostnaden per konsulent var ifølge Dagens Nyheter (19.12.2017) 700 000 kroner i måneden. De fleste av disse eksterne "konsulentekspertene" var relativt unge og uerfarne (født mellom 1985 og 1993) og jobbet ifølge fakturaunderlaget gjennomsnittlig 65 timer per uke, uklart med hva. 209 millioner kroner, 80 prosent av fakturaene fra BCG i perioden 2015 – 2017, har i ettertid vist seg å være utilstrekkelig dokumentert. BCG gir sånn sett navn og businessansikt til begrepet "å skrive regning med gaffel".

Den manglende kontrollen med BCG kan ha flere årsaker, men det har neppe bidratt til å skjerpe kontrollen at Nya Karolinska – surprise, surprise – har rekruttert flere ledere fra BCGs rekker. Karolinskas produksjonsdirektør, Andreas Ringman Uggla, ble hentet direkte inn i ledelsen fra Boston Consulting Group, for deretter å bidra til at hans gamle selskap vant en stor anbudsrunde ved Karolinska. Etter at dette ble avslørt i januar i år, måtte han umiddelbart gå av. Hans visesjef og erstatter, Maria Nidefeldt, viste seg også å være tidligere BCG-konsulent.

I Norge er de tidligere, gigantomane planene om at hele Universitetssykehuset i Oslo skulle samles som et helsemonster på Gaustad, heldigvis avvist, til beste for Radiumhospitalet og – får vi tro – det nye Aker sykehus. Adm. direktør Bjørn Erikstein – og resten av det Rune Slagstad har døpt "den nye helseadelen" – måtte for en gangs skyld ta et skritt tilbake. Offensiven etter denne nødvendige taktiske retretten er i stedet blitt "størst mulig sykehus på Gaustad". Forutsetningen for å få dette til, er selvsagt at Ullevål sykehus likvideres. Dramatiske krisebeskrivelser av bygningsmasse,  grunnforhold med mer på Ullevål-tomten er en del av propagandafelttoget. Snart får vi luftige konsulentvisjoner og pastelltegninger av Nye Gaustad i sommerlys.

Med erfaringene fra Nya Karolinska friskt i minnet er det grunn til å stille følgende minimumskrav: Ikke et spadetak bør tas på Gaustad før byggeplaner, finansiering, sykehusdesign og organisasjonsmodell for det framtidige Oslo universitetssykehus er lagt fram – med rikelig tid og rom for tilsvar, offentlig debatt og politiske vedtak.

           

Emneord: sykehus, Helse, Sverige Av Sigurd Allern, professor emeritus ved Universitetet i Oslo
Publisert 12. apr. 2018 10:49 - Sist endra 12. apr. 2018 10:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere