Selv om Universitetet i Oslo er Norges eldste, har vi ikke lange tradisjoner å vise til i forhold til våre naboland og andre europeiske land. Historie er viktig, og det er desto viktigere å ta vare på de tradisjonene vi har. Én tradisjon som har fulgt universitetet er sangen Gaudeamus igitur. Den er blitt sunget ved universitetets årsfest, ved doktorkreeringer og masterseremonier.
I januar 2005, under innspurten i akademias kamp mot fristilling av universitetene, ble det arrangert en stor markering i Universitetets Aula i Oslo etterfulgt av fakkeltog til Stortinget. Under markeringen var det en selvfølge at forsamlingen avsluttet med Gaudeamus igitur. Tidligere rektor Bjarne Waaler reiste seg først, og dermed fulgte hele salen etter og sang – med Alma mater som tradisjonsbærer tittende ned fra veggen, og med akademisk tradisjon og historie sitrende i blodet. Som Arnhild Skre skrev i Aftenposten dagen etter: «"Tenk at noen endelig snakker om frihet, demokrati og verdien ved det vi gjør, og ikke bare om målstyring og eksamensproduksjon", hørte jeg bak meg da hele salen reiste seg til slutt og sang "Vivant professores!" i den gamle studentdrikkevisen "Gaudeamus igitur".»
Ved åpningen av universitetsåret på sensommeren er det blitt gjort ære på sangen ved fremføring av UiOs nær sagt samlede musikkliv: symfoniorkesteret og fire kor. Men i år ble denne tradisjonen brutt. Et par hundre sangere sto oppmarsjert på aulatrappen, men ble ikke brukt til fulle i år. Vår rektor talte om tradisjoner, og nevnte kappen og kjedet han bar. Tradisjonen det sittende rektoratet/universitetsledelsen valgte å bryte, er forbigått i stillhet, både før og under arrangementet.
Hva er så begrunnelsen for å utelate sangen? Så vidt vites er ingen begrunnelse gitt. Men en grunn må det vel være, og ryktet sier at det har vært kritiske røster ute på facebook angående dette verset: Vivant omnes virgines, faciles, formosae! Vivant et mulieres, tenerae, amabiles, bonae, laboriosae! Det er vel ordet virgines som er problemet, får man anta, og særlig i kombinasjon med faciles. I Roggen et al.: Latinsk ordbok, Oslo 2015, står følgende oversettelser av virgo: 1 jomfru, møy, pike, jente … 2 ung kvinne. Under facilis finner vi hovedbetydningen 'lett', og videre bl.a. betydningene 'villig', 'medgjørlig', 'tilgjengelig'. Omnes betyr 'alle', formosae 'vakre'. Så teksten kan leses slik: Leve alle villige, vakre jomfruer! Men facilis kan også bety 'vennlig', 'human', 'dyktig', så alternativt kan dette bety: Leve alle dyktige, vakre unge kvinner! Fortsettelsen kan oversettes slik: Leve også (voksne) kvinner, unge/spede, elskverdige, gode, arbeidsomme! Sangen har vært brukt som drikkevise, og det nevnte verset kan tolkes nedlatende overfor kvinner. Men derfra til å fordømme hele sangen er det et drøyt stykke.
Sangen kalles også De brevitate vitae 'Om livets korthet'. For her dreier det seg jo ikke bare om at vi skal glede oss, men om at livet er kort: vita nostra brevis est, og at døden ikke skåner noen. Og hvor er alle de som levde før oss? Dette er hovedinnholdet i de to strofene som finnes i et manuskript fra 1200-tallet – det knytter an til memento mori-motivet, som vi også finner i malerkunsten. Så ble første strofe og de fire siste diktet til på 1700-tallet, visstnok av Christian Kindleben. Da fikk sangen en annen dreining, ved at den innledes med gaudeamus 'La oss glede oss!'. Men også her finner vi dødsmotivet: 'etter den gledefylte ungdomstiden, etter den plagsomme alderdommen skal jorden ha oss'. Strofen om kvinnene er ikke opprinnelig, og heller ikke det som har gjort dette til en studentersang: Vivat academia, vivant professores! I Uniforum (1999:1) er denne sangen kalt "hyllesten til alle verdas akademikarar".
Facebook-presentasjonen av UiO begynner slik: "Universitetet i Oslo (UiO) er Norges eldste universitet, forankret i en europeisk vitenskapstradisjon." Vårt universitet bør også fortsatt være forankret i en europeisk akademisk tradisjon generelt. Gaudeamus igitur er uten konkurranse den mest kjente og tradisjonsrike studentersangen som finnes. Den brukes over hele verden. Om utnevnelsen av Danmarks kronprinsesse Mary til æresdoktor ved et medisinsk universitet i Tadsjikistans hovedstad Dushanbe i 2014 skrev Billedbladet: "Gaudeamus Igitur-sangen, som også er kendt fra det danske studiemiljø, blev leveret med høje røster og på det flotteste latin, man kunne forstille sig."
Unikor var i Kraków for et par år siden. Mange av oss besøkte Det Jagiellonske universitet – Polens eldste og ett av Europas eldste universiteter, stiftet i 1364. På en av veggene inne på gårdsplassen ble det installert en klokke på midten av 1400-tallet. Annenhver time dukker det under denne opp en liten prosesjon av små skulpturer av viktige personer i universitetets historie. Disse akkompagneres av Gaudeamus igitur. Sterke akademiske tradisjoner!
På nettet finner man lett versjoner med akademiske kor fra Kina, New Zealand, Australia, Romania, USA, Italia, Spania osv. Fremførelsen inngår gjerne i sammenhenger som f.eks. doktorpromosjon. Men det er ikke slik at alle strofer nødvendigvis synges. Ved øvelsen før universitetsåpningen i fjor foreslo undertegnede overfor orkesterdirigenten at Vivant omnes virgines-verset skulle sløyfes og at vi isteden skulle synge siste strofe: Vivat et res publica et qui illam regit! Leve staten og de som styrer den! Vi mente det passet bedre, i og med at UiO er et statlig universitet og at i hvert fall hovedstadens myndighet var til stede ved ordføreren. Dette ble avslått, men er en mulighet i fortsettelsen. Det er vårt forslag.
Hvorfor sangen er fjernet vet jeg ikke, men jeg var en av de som gjorde rektor oppmerksom på det absurde i at man ved UiOs doktorgradskreering deler ut en sangtekst hvor akademikere og kvinner sees på som to forskjellige grupper. Først er det vers hvor professorer og akademikere hylles før man kommer til verset med teksten «leve også kvinnene». Jeg kan ikke latin, så om verset ble sunget høyt eller ikke vet jeg ikke, men det var i alle fall trykket opp på det offisielle programmet for seremonien. Det burde vel være ganske åpenbart at UiO ikke skal ønske nye studenter velkommen og kreere sine doktorer med noen som helst henvisninger til at kvinner ikke er fullverdige medlemmer i akademia. Rart at tidligere UiO-ledelse ikke har fjernet verset. Tusen takk til Svein Stølen!
-Kjersti Skarstad, PhD.
Takk for kommentar til vårt åpne brev, det var opplysende. Og hvis dette hadde vært en ny tekst, ville vi vært helt enige i kritikken. Men i argumentasjonen her savner vi det historiske perspektivet. Ja: Vi arbeider for likestilling mellom kjønnene – i dag og i fremtiden. Ja, vi støtter arbeid for likestilling også i andre land, der situasjonen er dårligere. Men nei, vi kan ikke gjøre noe med fortiden. Kvinners muligheter til utdanning var begrensede, både i antikken, middelalderen og i tidlig moderne tid. Og vi kan ta et eksempel fra vår egen by: På Oslo katedralskole ble det ansatt kvinnelige lærere fra 1870-tallet, men piker ble opptatt som elever først i 1902. Kvinner var ikke medstudenter på 1700-tallet, da strofen om kvinnene ble skrevet. Dette var dikterens grunnlag da han skrev den teksten han skrev. Skarstad har uttrykt et ønske om at dette verset ikke skal brukes i UiO-sammenheng, og i hvert fall ikke med oversettelse. Hun har fått sitt ønske oppfylt, eller skal vi si overoppfylt, i den grad at hele sangen er fjernet.
Historie ble undervisningsfag i tidlig moderne tid. Argumentasjonen for å innføre faget var pedagogisk–moralsk: Vi kan lære av feil i fortiden og dermed unngå å gjøre samme type feil, og vi kan lære av strålende handlinger som har gitt gode resultater, noe som kan inspirere oss til å forsøke å gjøre tilsvarende. En slik tankegang er ikke særlig akseptert i dag. Likevel vil vi hevde med styrke at historiekunnskaper og historisk forståelse er viktig og nødvendig. Hva er røttene til kjønnsdiskriminering? Hvor ligger røttene til rasediskriminering? Dem finner vi ved å studere historien. Og hvor ligger røttene til vårt utdanningssystem, vårt akademiske liv? De ligger i Europa, der man regner universitetene tilbake til Bologna på 1000-tallet. Hver og én trenger ikke nødvendigvis å gå inn i dette – det avhenger av tid og interesser – men det kan være fint å utvikle en viss forståelse for den historiske utviklingen. Vi har faktisk vondt for å tro at noen ville tolke Gaudeamus-teksten, brukt i 2018, dithen at kvinner ikke skulle være velkomne i akademia, på alle nivåer.
Vibeke Roggen og Kristian Mollestad
Ja, historiefaget er veldig viktig, og vi kan lære mye av historiske tekster. Jeg har imidlertid vanskelig for å se hvordan UiOs ukritiske bruk og utdeling av sanger hvor akademikere og kvinner beskrives som to forskjellige grupper gjør at vi lærer av feil fra fortiden. Jeg synes det er rart at tidligere ledelse ikke har tatt tak i bruken av dette verset, og veldig bra at nåværende ledelse har gjort det.
Dere skriver at jeg skal ha «uttrykt et ønske» om å få sangen fjernet og at jeg nå skal ha fått mitt «ønske oppfylt». Det er en litt merkelig tolkning av min kommentar. Hvorfor sangen er fjernet vet jeg som sagt ikke. Jeg skrev at «jeg var en av de som gjorde rektor oppmerksom på det absurde i at man ved UiOs doktorgradskreering deler ut en sangtekst hvor akademikere og kvinner sees på som to forskjellige grupper». Jeg har altså ikke kommet med ønsker. Jeg har kommet med en saklig påpekning og muligens bidratt til bevisstgjøring. UiOs ledelse må naturligvis selv svare for hvorfor sangen er fjernet.
-Kjersti Skarstad, PhD.
Noen ord om sitatpraksis:
Vi skrev, som alle kan se ovenfor:
«Skarstad har uttrykt et ønske om at dette verset ikke skal brukes i UiO-sammenheng, og i hvert fall ikke med oversettelse. Hun har fått sitt ønske oppfylt, eller skal vi si overoppfylt, i den grad at hele sangen er fjernet.»
Skarstad gjengir dette som følger:
«Dere skriver at jeg skal ha «uttrykt et ønske» om å få sangen fjernet og at jeg nå skal ha fått mitt «ønske oppfylt». Det er en litt merkelig tolkning av min kommentar.»
Jeg kan ikke se at vi tolket Skarstads kommentar på en merkelig måte; det er hennes egen sitatpraksis som er merkelig, for å si det mildt.
Vibeke Roggen
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere