Witoszeks postvitenskapelige marsj

Vi har altså nå mulighet til å konfrontere mange av påstandene i Brundtland-rapporten med virkeligheten og derigjennom skape det vitenskapelige rom Witoszek etterlyser, skriver Nicolay Stang i dette innlegget.

OPPHEVES: Reguleringer som Obama innførte, må derfor oppheves og subsidier av fornybar energi fjernes. Det mener Nicolay Stang blir konsekvensen av Donald Trumps nye energipolitikk. (FOTO: Privat)

I en artikkel i Aftenposten oppfordrer Nina Witoszek til å marsjere mot Donald Trump og for vitenskapen: «[Marsjen]dreier seg om å restituere liberale dyder og gjenskape det vitenskapelige rom hvor teorier systematisk eksponeres for kritikk og revideres i konfrontasjon med virkeligheten. Hvis dette rommet blir invadert av manipulatorisk bla-bla-isme, står den moderne sivilisasjon som vi kjenner den for fall.»

Witoszek har i flere år vært ansatt ved Senter for utvikling og miljø (SUM) under Universitetet i Oslo. Her har hun ledet prosjektet Kreativ respons til bærekraftig utvikling. Prosjektet tar utgangspunkt i den nå tredve år gamle Brundtland-rapporten Our Common Future. En av de sentrale bidragsyterne der var Maurice Strong. Han har senere uttalt at den industrialiserte sivilisasjonens sammenbrudd kan være den eneste måten å redde verden på. (1997)

Brundtland-rapporten befestet en rekke myter som omfattende skogdød, ørkenspredning, tap av korallrev, masseutryddelse av arter, menneskeskapt ozonhull og katastrofal global oppvarming med påfølgende akselererende havnivåstigning.

Prisfallet på olje og andre råvarer på 1980-tallet medførte at oppmerksomheten ble flyttet fra ressursknapphet til eventuelle skadevirkninger av arbeid og forbruk. Det ble hevdet at våre CO2-utslipp ville føre til farlig global oppvarming, og at konsekvensene av dette ville bli synlige tidlig i dette århundre. Vi har altså nå mulighet til å konfrontere mange av påstandene i Brundtland-rapporten med virkeligheten og derigjennom skape det vitenskapelige rom Witoszek etterlyser.

Sakraliseringen av Brundtland-rapporten

Istedenfor å gjøre nettopp dette, kanoniserer Witoszek Brundtland-rapporten og sidestiller den med Bibelen og Koranen. Hun skriver at den er veien til frelse: «And it proposes a code of conduct to ensure salvation».[1] I sin artikkel om økologisk modernisering går Witoszek enda lenger i helliggjøringen av Brundtland-rapporten i det hun opphøyer dens påstander til dogmer. Bærekraftsidealet trenger ikke lenger å begrunnes.[2] Økonomiske og teknologiske løsninger på de påståtte truslene vi angivelig står overfor, skal også allerede finnes. Det er bærekraft-fortellingen det skorter på. Den inneholder nemlig en motsetning fordi den ønsker utvikling samtidig med begrenset vekst. Dette gjør den mindre tiltrekkende enn det liberale demokratiets fortelling om streben etter lykke i et overflodssamfunn (The American Dream) og mer lik dennes antitese (Limits to Growth).

Witoszek foreslår derfor å gjøre fortellingen mer ”sexy” ved å bytte ut ”grenser” med ”muligheter” og legge til et kapittel i Brundtland-rapporten med en visjon som har for øye hvordan kulturelle, politiske og økonomiske barrierer skal overvinnes og tankemønstre endres. Hun forestiller seg at Askeladden kan være en ledefigur i så måte. Han er nemlig energiøkonomisk, naturvennlig, oppfinnsom, ukonvensjonell og en filantropisk fyr som tror på hell og lykke. Dette er alle egenskaper som ifølge Witoszek er nødvendige på en stadig mer sårbar planet.

Witoszeks forskning har lite å gjøre med tradisjonell vitenskap der påstander testes mot virkeligheten

Witoszeks forskning har lite å gjøre med tradisjonell vitenskap, der påstander testes mot virkeligheten. Hennes bærekraftforskning er gjort i samarbeid med Handelshøyskolen BI og dreier seg om hvordan selge et budskap. Om forutsigelser stemmer med virkeligheten, synes lite relevant så lenge disse er salgbare. Det gjelder snarere å overbevise potensielle kjøpere av bærekraftidealet at begrenset vekst vil være til deres beste.

Økologisk modernisering

Vestens moderne kultur har vært beskrevet som grensesprengende og frigjørende. Witoszek bruker betegnelsen plus ultra. Dens bakside har vært forestillinger om dommedag, som er blitt moderert av naturromantikere og økosofer. Brundtland-rapporten skulle gi en oppskrift på hvordan apokalypsen unngås og frelsen oppnås. Witoszek viser oss med Aristoteles' retorikk rapportens svakhet. For å virke overbevisende må en fortelling appellere så vel til logos (fornuften) som til etos og patos (følelsene). Som vist over, svikter logos.

For å bøte på dette innfører Witoszek en mobiliserende myte – et kuratorherredømme som skal sørge for vårt velvære, og der vi alle ser mulighetene innenfor bestemte grenser. Maktfordeligssystemet i vårt liberale demokrati byttes ut med en maktbalanse mellom stat, næringsliv og sivilsamfunn.[3] Når andre nasjoner også innser kuratoriets overlegenhet, vil de gi avkall på sin uavhengighet: «After the American, revolutionary Declaration of Independence, there is now a need for a new Declaration of Interdependence[4]

Overflod av energi

Reguleringer som Obama innførte, må derfor oppheves og subsidier av fornybar energi fjernes

En av Trumps planer er å gjøre USA energiuavhengig av fiendtlige makter.[5] Ved å gjøre USAs egne store energiressurser lettere tilgjengelige, vil Trump skape arbeidsplasser. Rikelig tilgang på rimelig energi vil også redusere amerikanske forbrukeres kostnader, og gi amerikansk industri et konkurransefortrinn. En del av fortjenesten vil Trump investere i ny infrastruktur. Kullindustrien skal også gjenopplives. Reguleringer som Obama innførte, må derfor oppheves og subsidier av fornybar energi fjernes. Obamas Climate Action Plan anses som en hindring for å kunne gjennomføre dette og må elimineres. Det er derfor også sannsynlig at Trump med det første vil trekke USA ut av FNs klimaavtalerammeverk (UNFCCC), som Obama signerte.

Vitenskapen er ikke fastlagt

Den nye lederen for det amerikanske miljødirektoratet, Scott Pruitt, har tilkjennegitt at årsakene til klimaendringene ikke er klarlagt og at videre analyser er nødvendige. Slikt rokker tydeligvis ved et av Witoszeks sentrale dogmer. Hun reagerer kraftig på at det uttrykkes tvil om farlig, menneskeskapt global oppvarming og kaller dette vitenskapshat. I sin artikkel i Aftenposten om Trumps prospekt er hun like dogmatisk som i sin forskning. Denne går, som vist, ut på å bekrefte og konstruere myter snarere enn å teste hypoteser og bør betegnes som ideologi og ikke vitenskap. Vitenskapen er aldri fastlagt, og marsjen Witoszek beskriver, er en postvitenskapelig marsj til skade for vitenskapen.

 

 

Emneord: Klima, Miljøpolitikk Av Nicolay Stang
Publisert 8. mai 2017 17:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere