Valgdeltakelsen på UiO – grunn til bekymring?

Vi trenger en oppslutning om universitetsfellesskapet, en ‘march for science’ som også kommer til uttrykk gjennom de interne valgene, skriver professor Knut Heidar.

VIL ØKE ENGASJMENTET: Valgdeltakelsen har lenge vært lav, og UiO trenger en mobilisering omkring et akademisk fellesskap, argumenterer professor Knut Heidar. På bildet i rollen som leder for universitetets valgstyre.

Foto: Ola Sæther

Valgdeltakelsen var som kjent lav ved rektor- og styrevalgene i vår. Dessuten meldte svært få kandidater sin interesse for å stille til valg. Rektor Ole Petter Ottesen uttalte til Khrono at «vi ikke har vært flinke nok til å skape interesse for universitetsdemokrati og valg» (26. april). Ved rektorvalget i år stemte 44 % av de vitenskapelig ansatte (VA), fordelt på 62 % blant de fast vitenskapelige (FVA) og 31 % blant de midlertidig vitenskapelige (MVA). 48 % av de teknisk/administrativt ansatte (T/A) og 10 % av studentene stemte.

Ved styrevalgene var deltakelsen omkring 35 % for begge grupper av fast ansatte (VA og T/A) og 14 % blant midlertidig vitenskapelige. Sammenlikner vi med deltakelsen ved kommunevalget i 2015, så møtte 60 % av alle stemmeberettigede fram der. Og det var altså (lett polemisk) 60 % av en befolkning som inkluderer gamle så vel som unge, syke så vel som friske, travle så vel som folk med bedre tid, interesserte så vel som uinteresserte.

Ikke gode tall

Dette er ikke gode tall for UiO, og de kan bidra til å svekke legitimiteten til universitetsvalgene. Samtidig kan vi konstatere at et slikt lavt nivå ikke egentlig er noen nyhet. Ved rektorvalget i 2001, da Underdal vant mot Osnes, stemte 46 % av de vitenskapelig ansatte (VA), 43 % av T/A og 5 % av studentene. Sammenliknet med årets tall, er det ikke noen vesentlig endring i valgdeltakelsen siden 2001 – da med unntak av en klar bedring for studentenes del.

Nå har deltakelsen vært høyere ved andre valg. Ved rektorvalget i 2009 var den 61 % for VA, 53 % for T/A og 17 % for studentene. Det var etter en valgkamp mellom Ottersen og Wyller, en valgkamp som i langt høyere grad enn årets, nådde ut i riksmediene.

Motsetninger og mobilisering

Valgdeltakelse ved offentlige valg blir ofte forklart med motsetninger og mobilisering. Når det står mye på spill, så mobiliserer partiene og velgerne møter opp. Selv om det var uenighet mellom årets rektorkandidater, var valgkampen ikke sterkt polarisert.

Ingen av kandidatene gikk inn for ansatt rektor, ingen av kandidatene ville innskrenke fakultetenes og instituttenes handlingsrom, ingen av kandidatene ville innføre skolepenger for studentene. Nå er det en rekke forhold som må tas med for å forklare valgdeltakelsen – ikke bare universitetspolitikken generelt, men også personlige faktorer, fakultetskonkurranse, osv. Uansett er jeg enig med Ottersen i at deltakelsen er for lav. Den har lenge vært lav, og UiO trenger en mobilisering omkring et akademisk fellesskap.

Rektorat og styre – en buffer

Rektoratet og styret har åpenbart sterk innflytelse over viktige beslutninger som på sikt vil påvirke alle ansatte og studenter – selv om disse ikke slår inn fra den ene dagen til den andre. De har selvsagt ikke all makt. Statens bevilgninger, KDs styringssignaler og den offentlige forskningspolitikken generelt setter skranker for hva de kan gjøre. Men rektoratet og styret er sterkt involvert i å forme våre muligheter til å utvikle forsknings- og studiekvaliteten ved UiO, og ikke minst er de en buffer mot dysfunksjonell, politisk begeistring for dette eller hint. Om vi bruker litt store ord, så er de garantister for universitetets relative autonomi og forskningens frihet.

Derfor trenger vi ikke bare dyktige ledere, men også ledere med sterk legitimitet innad. Slik jeg ser det, får de det bl.a. gjennom å være valgt. Men da trenger vi en oppslutning om universitetsfellesskapet, en ‘march for science’ som også må komme til uttrykk gjennom de interne valgene.

Bedre i 2021?

Det juridiske fakultetet utmerket seg i år med høyere deltakelse enn noe annet fakultet, og dekan Dag Michalsen fremhever at de la seg ekstra i selen ved å sende ut gjentatte egne påminnelser, ved å arrangere et fakultetsspesifikt valgmøte og ved bruk av Facebook for å nå studentene (Uniforum 23. mai). Nyvalgt styremedlem Erling Sandmo slår til lyd for at det bør opprettes en søkekomité også for styrevalgene – slik det i år var for rektorvalget – ved neste valg (Uniforum 12. juni). Andre og flere grep kan åpenbart diskuteres for å styrke valginstituttet ved neste korsvei. Det bør være en viktig oppgave for det nye rektoratet å vurdere endringer i valgprosessene som både kan føre til flere kandidater og til en større deltakelse ved valgene i 2021.

TABELL

 

VA

FVA

MVA

T/A

Stud

Rektorvalget 2017

44

(62)

(31)

48

10

Styrevalget 2017

-

35

14

33

-

Rektorvalget 2001

46

-

-

43

5

Rektorvalget 2009

61

-

-

53

17

VA: Vitenskapelig ansatt; FVA: Fast vitenskapelig ansatt; MVA: Midlertidig vitenskapelig ansatt; Stud: Studenter

 

Knut Heidar er leder for Det sentrale valgstyret på Universitetet i Oslo. Denne kronikken har han skrevet som vanlig ansatt.

 

 

 

Av Professor Knut Heidar, Institutt for statsvitenskap
Publisert 4. juli 2017 12:21 - Sist endra 4. juli 2017 12:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere