Uforståelig at hebraisk er foreslått nedlagt på UiO

Så lenge instituttet har en Midtøsten-satsing, er det helt uforsvarlig å legge ned hebraisk, skriver Lutz Edzard, som er professor i semittisk språkvitenskap ved UiO og Friedrich-Alexander Universität Erlangen-Nürnberg.

UFORSTÅELIG: Professor Lutz Edzard synes det er uforståelig at instituttstyret på IKOS har besluttet at undervisningen i hebraisk ved UiO skal nedlegges.

Foto: Friedrich-Alexander Universität Erlangen-Nürnberg

Instituttstyret ved IKOS har i høst besluttet at undervisningen i moderne hebraisk ved Universitetet i Oslo skal nedlegges. Dette er en helt uforståelig avgjørelse, gitt at instituttet satser stort på sitt program Midtøsten-studier (MØNA).

Den offisielle begrunnelsen har vært tredelt: For det første påstås det at det mangler lærerkrefter. For det andre skyldes det på manglende ressurser. Den tredje delen av begrunnelsen går på lave studenttall for hebraisk. Jeg vil bestride alle tre begrunnelser.

Angående lærerkrefter: Det er fortsatt en universitetslektor som har fast kontrakt som lærer i hebraisk, samtidig som undertegnede har gjort det klart for ledelsen ved IKOS at jeg ønsker å fortsette i min nåværende 20 %-stilling.

Angående ressurser: Det er svært kostnadseffektivt å kunne drive full språkundervisning med bare én lektor og en 20 % professor.

Angående studenttall: Instituttet har valgt et kunstig lavt tall ved å kun å telle de såkalte programstudentene. Når inneværende studentkull tar sin avsluttende eksamen i mai kommende år, vil 46 studenter ha fullført hele bachelorprogrammet i hebraisk. Omtrent dobbelt så mange tok bare det første året i hebraisk. Men for at en bachelor (f.eks. MØNA/hebraisk) skal “telle”, må en student være ”programstudent”.

Om hebraisk ble tilbudt hvert år, er det grunn til å anta at tallene ville sett annerledes ut.

Disse “programplassene” ble sterkt begrenset: Nesten alle “programplassene” ble tildelt MØNA/arabisk, det var veldig få til MØNA/tyrkisk og MØNA/persisk, og nesten ingen plasser til MØNA/hebraisk. Praktisk talt alle studentene som fullførte hele bachelorprogrammet i MØNA/hebraisk (44 utav 46), ble ikke regnet som “tellende” bachelorstudenter, da de formelt ikke hadde vært “programstudenter”, selv om de hadde alle fag som inngikk i programmene.

Når man ser på tallene for hebraisk, må man ha i mente at faget bare blir tilbudt hvert annet år. Om hebraisk ble tilbudt hvert år, er det grunn til å anta at tallene ville sett annerledes ut.

Undertegnede ble ansatt ved UiO i 2002 som professor i semittisk språkvitenskap, og jeg opprettet et program i moderne hebraisk og andre nye og eldre semittiske språk (særlig amharisk og akkadisk). Dette er i tråd med hva som ble opprettet for de andre språkfagene ved Midtøsten-studiene. Helt til i dag (til 2016 som professor, siden 2016 som professor II) har jeg undervist både på bachelor- og på masternivå, i både hebraisk og semittisk språkvitenskap, samt klassisk arabisk.

Siden da har jeg veiledet 15 MA-studenter og 2 PhD-kandidater, som alle er ferdige eller i ferd med å bli ferdige nå. Omregnet til antall studenter per professor er tallet for hebraisk minst like høyt som for de øvrige MØNA-språkene. (Hva vitenskapelig produksjon angår, har jeg også publisert en rekke bøker og artikler alene eller i samarbeid med kolleger fra Midtøsten-miljøet og tilgrensende fag og miljøer, særlig ILOS og ILN.)

Disse nedleggelsene var ikke knyttet til ressursmangel, men var kanskje uttrykk for et bestemt syn på språkfag

IKOS la ned flere språkfag som jeg underviste i, mens jeg hadde heltidsstilling ved instituttet; det gjaldt på den ene siden det over 4000 år gamle språket akkadisk, og på den andre det moderne språket amharisk, som er det nasjonale hovedspråket for 100 millioner etiopiere. Disse nedleggelsene var ikke knyttet til ressursmangel, men var kanskje uttrykk for et bestemt syn på språkfag.

Når instituttet nå vil legge ned hebraisk, som er språket til en av de sentrale partene i Midtøsten, må man lure på hva som er beveggrunnen. Man har et stort undervisningstilbud for relativt små midler, og interessen blant studentene kan man ikke klage på. Så lenge instituttet har en Midtøsten-satsing, er det helt uforsvarlig å legge ned hebraisk. Både studenter og nye forskere må få muligheten til å studere ikke bare selve språket, men også tekstene som er publisert i israelske aviser og bøker, samt sendinger på radio og TV, og få snakke med befolkningen på deres eget språk.

Det er uforståelig at moderne hebraisk med et pennestrøk skal fjernes fra høyere utdanning i Norge, og det til og med uten noen god begrunnelse. Jeg håper fakultetet og eventuelt universitetet sentralt stopper dette vedtaket.

Emneord: Midtøsten, Språk, Språkpolitikk, Israel Av Lutz Edzard, IKOS, UiO, og Friedrich-Alexander Universität Erlangen-Nürnberg
Publisert 6. des. 2017 14:09 - Sist endra 11. des. 2017 00:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere