Tvilsomme påstander om naturens tålegrenser under Forskningsdagene

Under Forskningsdagene ble det hevdet at UiO deltar der for at forskningsbasert kunnskap skal prege samfunnsdebatten. Slik kunnskap skiller seg fra andre oppfatninger i måten antagelsene er begrunnet på, skriver Nicolay Stang i dette innlegget.

STABIL: Havets PH-verdi viser seg å være stabil, som den har vært i hundrevis av millioner år, tross flere tusen alarmerende artikler om dette de siste årene, skriver Nicolay Stang.  

Før Forskningsdagene meldte Aftenposten at nesten halvparten av befolkningen ikke har tillit til forskningen. Under Forskningsdagene ble det hevdet at UiO deltar her for at forskningsbasert kunnskap skal prege samfunnsdebatten. Slik kunnskap skiller seg fra andre oppfatninger i måten antagelsene er begrunnet på

I vitenskapen fremsettes påstander om hvordan verden er. Siden David Hume utga Treatise of Human Nature i 1738, har det vært ansett som problematisk å trekke slutninger om hvordan vi bør handle ut ifra rent deskriptive utsagn.

Under arrangementet Tenke helt nytt holdt dr. juris. Beate Sjåfjell foredrag om FNs bærekraftsmål. Hun representerer en gruppe forskere som ønsker å bygge bro «over gapet mellom forskningsbasert kunnskap og politisk handling». Sjåfjell leder også Smart-prosjektet ved UiO. Det forsøkes her å sette rammer for FNs bærekraftsmål. Disse rammene kaller Sjåfjell for naturens tålegrenser. Tålegrensene har hun fra agronomen Johan Rockström. Han stod bak en artikkel om planetens tålegrenser publisert i 2009. Rockström hevder at vår mellomistid (holocen) har vært en særs stabil periode. Ifølge ham har vi imidlertid nå gått inn i en ny epoke, kalt antropocen, der menneskene er den drivende kraften bak endringene i jordsystemet. Rockström et al. beskriver deretter 9 grenser som ikke må overskrides hvis vi skal unngå uakseptable miljøendringer. De viktigste av disse grensene er klimaendring og biologisk mangfold. Ifølge Rockström har vi overskredet begge. Grensen for atmosfærisk CO2-innhold skal ha blitt passert allerede på 1980-tallet.

For at farlig, global oppvarming skal kunne inntreffe, må det finnes forsterkende tilleggseffekter, hovedsakelig fra vanndamp

Den direkte oppvarmingen ved en fordobling av atmosfærisk CO2 anslår klimaforskere til rundt 1°C. For at farlig, global oppvarming skal kunne inntreffe, må det finnes forsterkende tilleggseffekter, hovedsakelig fra vanndamp. Siden Charney-rapporten kom i 1979, har klimafølsomheten ved en fordobling av atmosfærisk CO2 ligget på mellom 1,5°C og 4,5°C. Beste estimat har vært 3°C inntil siste IPCC-rapport, som unnlot å oppgi et beste estimat muligens fordi stadig flere forskningsarbeider antyder en klimasensitivitet i nedre sjikt. Rockström hevder imidlertid at Klimapanelet underestimerer klimasensitiviteten, som han setter til 6°C. Under et foredrag i World Economic Forum i Davos i år hevdet han sogar at vi kan få 20°C oppvarming i Arktis!

I 2015 kom en oppdatert artikkel om planetens tålegrenser. Her er begrepsapparatet endret slik at det som tidligere het biologisk mangfold, nå går under den enda mer diffuse betegnelsen biosfære-integritet. Et av kriteriene her er artsutryddelse, men selv med et ullent språk lar det seg vanskelig skjule at kunnskapen om dette er svært mangelfull.

Tålegrensen som nitrogen- og fosfatsyklen skulle angi, har nå fått navnet biogeokjemiske strømmer (flows), men kunnskapen om disse ser ut til å være omtrent like begrenset som i 2009. Det samme gjelder for ozonlaget som utgjør en annen tålegrense selv om Rockström tror menneskene er i ferd med å fjerne variasjonene i ozonlaget over Antarktis.

Det er ikke mangelen på ferskvann som vil sette grensene for den økonomiske utviklingen i verden

Havets PH-verdi viser seg å være stabil, som den har vært i hundrevis av millioner år, tross flere tusen alarmerende artikler om dette de siste årene. Bruk av ferskvann kan være et problem lokalt og et fordelingsproblem, men det er ikke mangelen på ferskvann som vil sette grensene for den økonomiske utviklingen i verden. Vi trenger også et stadig mindre landareal til å brødfø befolkningen.

Til tross for dette synes Sjåfjell å være overbevist om at naturen og naturvitenskapen setter klare grenser for menneskelig aktivitet. Det er hennes forestillinger om disse som skal være bestemmende for fattigdomsbekjempelsen i verden. Ifølge henne baserer utviklingslandenes protester seg på en feilslutning. Det er nemlig ikke slik, som erfaringen forteller oss, at når den økonomiske velstanden øker, så løses miljøproblemene. Nei, det er juristenes forestillinger om naturen som skal sette rammene for utviklingen.

Det kan imidlertid ikke være tillitvekkende at påstander fra en jurist og en agronom fremstilles som vitenskapelig kunnskap når disse påstandene baserer seg på løse antagelser som verken lar seg bekrefte eller avkrefte.

 

Emneord: Klima, Miljøpolitikk Av Nicolay Stang, driftstekniker i Eiendomsavdelingen, tidligere nestleder i Klimarealistene
Publisert 5. okt. 2017 11:53 - Sist endra 5. okt. 2017 11:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere