Posisjoner og representasjoner i rektorvalgkampen

Den faglige autoriteten utøves ved kontroll, noe som gir akademia en splittende karakter og leder universitetet vekk fra dens grunnleggende funksjon som åndsinstitusjon, skriver Heidi Stakset i dette innlegget.

Professor og universitetsstyremedlem Karin Widerberg hevder at team Graver og Sandlie har "universitetets autonomi" som overordnet verdi, og at "fagmiljøene ikke vil bli kjørt over". Det samme synspunkt er fremmet av NTL UiO, ved leder Ellen Dalen, som vektlegger "styring nedenfra" og "bevaring av universitetsdemokratiet". Premisset i deres overbevisning er at Hans Petter Graver har posisjonert seg som kandidat for valgt ledelse, men deres konklusjon er, etter mitt skjønn, en feilslutning.

Ifølge team Graver vil universitetsdemokratiet ivaretas ved "et årlig forum for ledere på alle nivå ved UiO og en årlig samling med ansatte/studenter for å diskutere viktige og aktuelle spørsmål." Videre skal forskeren "utøve sin autoritet over hverandre gjennom faglig kritikk, fagfellevurderinger og bedømmelser." Formuleringen "utøve autoritet over hverandre" gir et helt spesielt innsyn i tenkningen til team Graver. Den faglige autoriteten utøves ved kontroll, noe som gir akademia en splittende karakter og leder universitetet vekk fra dens grunnleggende funksjon som åndsinstitusjon.

 

Rektorkandidat Graver uttaler videre: "En rektor må arbeide tett og strategisk med dekanene og linjeledelse og i tillegg sikre åpne og forutsigbare prosesser hvor alle, ikke bare ledelsen, kommer til orde. Bare på den måten kan man nå avgjørelser som samler oppslutning om både mål og midler, noe som er en forutsetning for at ledelsen skal ha gjennomføringskraft".

Uttalelsen er et stereotypisk uttrykk for en styreform der rektoratet gir seg selv en overestimert rolle: Det handler om å samle oppslutning for at ledelsen skal ha gjennomslagskraft. Man kan tenke seg at kravet om autonomi som professor Karin Widerberg etterspør, nettopp grunner seg på et ideal om en «sterk leder» eller «veiviser», som hun selv skriver. For ifølge rektorkandidat Graver tenkes demokratiet ivaretatt ved at ansatte får «komme til orde på det årlige forumet» i ledelsens regi. Det er vanskelig å se hvordan reell demokratisk deltakelse kan ivaretas ved slike årlige arrangementer.

Slik får ledelsen en ideell, autonom plass i linjeledelsen, men med en like ideell likegyldighet versus andre

Da Kristian Gundersen spurte teamet om forvitringen av universitetsdemokratiet, med påminnelse om at vitenskapelige ansatte har mistet formell og reell makt til fordel for linjeledelsen, svarte Hans Petter Graver: "Den utviklingen du skriver om her, er en følge av enhetlig ledelse som ble innført på UiO da loven åpnet for dette for noen år siden. Vi vil ikke gå til valg på å reversere dette.» Her inntar rektorkandidaten og hans team en plass ingen annen kan erstatte, og med fravær av enhver sak som berører andre. Vi kunne tenke oss at det er den samme energi som først førte til team Gravers kandidatur. Slik får ledelsen en ideell, autonom plass i linjeledelsen, men med en like ideell likegyldighet versus andre. Med en slik distanse og tydelighet kan team Graver dyrke idealet om utvikling og konkurranse og stille krav om leveringsgaranti, men det gjør det vanskelig å etablere gjensidighet.

Rektorkandidat Svein Stølen fremhever tre hovedargumenter for valg av rektor: "Institusjonell autonomi, akademisk frihet og om rektor og rektoratets legitimitet." Rektoratets legitimitet synes her knyttet til den akademiske friheten som alene sikrer universitetets autonomi. Vi ser her med hvilken kontrast de ulike rektorkandidatene trer fram i sine strategier, og ikke minst med hensyn til egen posisjonering. Svein Stølens rolle er diskutert og minimert i forholdet til andre, og han bruker begrepet "levende universitetsdemokrati" og "vilje og evne til involvering", og "bred deltakelse" og ikke minst "uavhengighet fra politiske og økonomiske interesser". Han fremhever også universitetets ansvar for å fremme fri kritisk tenkning, søken etter sannhet, forståelse og erkjennelse, som han anser som " grunnleggende verdier for UiOs virksomhet og samfunnsoppdrag." Han åpner for mer tilpassede stillinger for eldre arbeidstakere vel vitende om begrensingen som ligger i menneskets virke og kapasitet i «ettermiddagsøkta».

Spørsmålet om autonomi og universitetsdemokrati kan dermed ikke ses uavhengig av styresystemene, språket og tenkningen som legges til grunn

Spørsmålet om autonomi og universitetsdemokrati kan dermed ikke ses uavhengig av styresystemene, språket og tenkningen som legges til grunn. Prosedyren for valg av rektor er enda mer kompleks når en undersøker detaljene og avdekker strategiene i kombinasjon med kandidatenes interesser og investeringer. En organisasjon som baserer seg på mellommenneskelige prosesser, bærer preg av å være kulturell på et mer subtilt nivå og berøre noe dypere i tilværelsen siden det å bevare kulturen og utvikle den, forutsetter et mangfold av betingelser.

 

Emneord: Rektorvalget 2017 Av lektor Heidi Stakset
Publisert 3. apr. 2017 14:23 - Sist endret 6. apr. 2017 09:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere