Gjesteskribent Beate Sjåfjell: "Oljefondet driver økonomisk risikosport"

Å sørge for at vi er innenfor planetens tålegrenser, er derfor selve grunnforutsetningen for god avkastning i den lange tidshorisonten som oljefondet skal ha, skriver Uniforums gjesteskribent Beate Sjåfjell i denne kronikken.

FEILSLUTNING: "Klima er det klareste eksemplet på feilslutningen i dagens forvaltning. Det er økonomisk uforsvarlig å fortsette tut-og-kjør-sporet, fordi man risikerer å investere i prosjekter som er ulønnsomme («stranded assets») dersom vi får den fullstendige, globale omstillingen til fornybar energi som vi trenger for å nå målene i Parisavtalen", skriver Uniforums gjesteskribent, jussprofessor Beate Sjåfjell i denne kronikken.

Foto: Ola Sæther

K R O N I K K

Vi fortsetter som samfunn på tut-og-kjør-sporet, til tross for fint formulerte, overordnede mål om økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Det er en sikker vei mot en veldig usikker fremtid. Hvorfor?

Jeg vil hevde at noe av forklaringen ligger i en opplevd motsetning mellom økonomi og etikk. Økonomiske hensyn forstås som grunnlaget for vårt velferdssamfunn, som noe som alt annet må underordnes. Etikk, som vi her kan bruke som en samlebetegnelse på andre hensyn, slik som miljø og menneskerettigheter, er noe vi som samfunn gjerne vil ta hensyn til, men ikke på bekostning av økonomien. Ironisk nok gjør imidlertid det at vi forsøker å prioritere økonomiske hensyn, at den økonomiske risikoen øker.

Den enorme, finansielle risikoen som ligger i tut-og-kjør-sporet, underkommuniseres.

Vi ser dette i debattene om olje- og gassutvinning i Arktis, og åpning av nye felt utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, hvor det ofte fremstilles som et valg mellom økonomi, arbeidsplasser og velferd på den ene siden, og klima og miljø på den andre siden. Den enorme, finansielle risikoen som ligger i tut-og-kjør-sporet, underkommuniseres. Tilsvarende ser vi i diskusjonen om Statens pensjonsfond utland (oljefondet), hvor spørsmål om oljefondets deltakelse i den kontroversielle oljerørledningen i Nord-Dakota, tas opp som et spørsmål om etikk, implisitt i motsetning til økonomisk profitt. Responsen er at oljefondets etikkråd skal se på saken, og eventuelt anbefale uttrekk etter de etiske retningslinjene.

Man diskuterer ikke Nord-Dakota-investeringen i lys av mandatet for oljefondets ordinære drift. Det fremgår av dette mandatet at Norges Bank Investment Management (NBIM) skal søke å oppnå høyest mulig avkastning gjennom en ansvarlig forvaltningsvirksomhet. Forvaltningen skal ha en lang tidshorisont, og investeringsporteføljen skal være bredt plassert i de markedene som inngår i investeringsuniverset. Samtidig understrekes det at god avkastning på lang sikt anses å avhenge av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand.

Klima er det klareste eksemplet på feilslutningen i dagens forvaltning.

Klima er det klareste eksemplet på feilslutningen i dagens forvaltning. Det er økonomisk uforsvarlig å fortsette tut-og-kjør-sporet, fordi man risikerer å investere i prosjekter som er ulønnsomme («stranded assets») dersom vi får den fullstendige, globale omstillingen til fornybar energi som vi trenger for å nå målene i Parisavtalen. Det er en rekke tegn på at dette er i ferd med å skje, og det er derfor allerede av den grunn en enorm, finansiell risiko å fortsette å satse på fossile prosjekter, enten som stat, som selskap eller som investor. Det er heller ingen økonomisk farbar vei å «vedde mot» klimamålene, da det ikke er slik at økonomien vil fortsette å gå rundt i en egen boble, dersom vi ikke greier å bremse klimaendringene kraftig opp. Allerede de økonomiske konsekvensene av global oppvarming ute av kontroll er skremmende.

Klima er kun en av de ni kritiske tålegrensene som vi må holde oss innenfor

Klima er kun en av de ni kritiske tålegrensene som vi må holde oss innenfor for at det skal være levelig for mennesker på denne planeten i fremtiden. Reduksjon av naturmangfold og overforbruk av nitrogen og fosfor truer produksjonen av mat, med potensielt enorme, økonomiske konsekvenser for landbruket. Dersom ikke investeringer foretas på en slik måte at de bidrar til å holde oss innenfor planetens tålegrenser, risikerer vi på sikt at samfunnene bryter sammen. Det vil da heller ikke være mulig å få stabil avkastning på investeringer i et slikt scenario. Å sørge for at vi er innenfor planetens tålegrenser, er derfor selve grunnforutsetningen for god avkastning i den lange tidshorisonten som oljefondet skal ha. Å etablere egne miljøprosjekter, slik mandatet også legger opp til, for en meget begrenset del av oljefondets portefølje, gir dermed liten mening, dersom ikke investeringene som helhet bygger opp om dette.

Det er meningsløst, i et langsiktig, økonomisk perspektiv, å holde igjen på omleggingen fordi det ansees som finansielt risikabelt å begrense investeringsuniverset.

Etter mandatet skal oljefondets investeringsportefølje være bredt plassert i de markedene som inngår i investeringsuniverset. NBIM skal etter mandatet kunne identifisere og justere også etter systemisk risiko. Forvaltningen av oljefondet ser imidlertid ikke ut til å være basert på en erkjennelse av at det ikke er forsvarlig å være bredt investert i alle markeder, dersom hovedretningen av selskapene i disse markedene fortsatt er tut-og-kjør-sporet. Det er meningsløst, i et langsiktig, økonomisk perspektiv, å holde igjen på omleggingen fordi det ansees som finansielt risikabelt å begrense investeringsuniverset.

De overordnede, rettslige målsetningene er på plass.

De overordnede, rettslige målsetningene er på plass. Det som mangler, er integreringen av dette i hele vårt rettslig og økonomiske system, inkludert i mandatet til oljefondet. Vi trenger en rettslig reform som bygger på en økonomisk forståelse av finansindustriens avhengighet av de grunnleggende forutsetninger for levelige samfunn på denne planeten. Det er ikke et spørsmål om å sette etikk foran økonomi, selv om det i seg selv er en interessant diskusjon. Det handler om å forstå at økonomien, som alt annet i våre menneskeskapte samfunn, er avhengig av at det er mest mulig stabile, levelige forhold på jorden.

Emneord: Klima, Jus, Økonomi Av Beate Sjåfjell, professor dr.juris, Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO. Leder av forskningsprosjektet "Sustainable Market Actors for Responible Trade"(SMART, se uio.no/smart)
Publisert 10. jan. 2017 15:18 - Sist endra 11. jan. 2017 12:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere