Ny forskningsformidling fra UiO har blitt sett av 50 millioner på 30 år

Økning, sikring av og tilgang til digital kunnskapsproduksjon er avgjørende for universitetet i framtiden, skriver UiO-forsker Arild Boman i denne kronikken.

MILLIONER: Nærmere 50 millioner har sett ny forskningsformidling fra UiO de 30 årene siden universitetet startet med egne TV-sendinger. Førsteamanuensis emeritus Arild Boman (t.v.) var med fra starten, og etter hvert kom også filmfotograf Arve Nordland med. Til høyre seksjonssjef Lars Lomell i Senter for læring og utdanning som også er redaktør for Kunnskapskanalen.  

Foto: Ola Sæther

Et nytt kapittel i UiOs kontakt med samfunnet startet 21. september 1987. Da begynte de første ordinære tv-sendinger ut fra Universitetet i Oslo, med opptil daglige kunnskapsprogrammer i eter, kabelnett og satellitt til hele landet (noen også til Europa), før Kunnskapskanalens samarbeid med NRK startet i 1996/97 på riksnettet. Produksjonen med nye medier på UiO hadde før 87 i hovedsak vært anvendt internt. UiO lå langt framme internasjonalt: sendestudioet var fra starten ett av de aller første universitetsstudioer for direkte satellittsendinger i Europa.

Sterk monopolisering i kabelnettene førte før 1987 til en hard strid

Nettverket Mediekultur (og TV Forum Kunnskapskanal for satellittdelen) - ble startet i samarbeid med andre forsknings- og kulturinstitusjoner, bl.a. Høgskolen i Oslo, Institutt for samfunnsforskning, Statens kunstakademi, Statistisk sentralbyrå. De søkte og fikk konsesjon for fjernsyn i Oslo-området i 1985. TV Forum/Kunnskapskanal startet de første interaktive, åpne satellittsendingene med hovedfagsundervisning, har fått flere internasjonale tv-priser, og ble medlem av den nye, europeiske organisasjonen for fjernundervisning via satellitt, Eurostep, i 1989, som skrev: "While we have been planning, you have already been busy transmitting". 

Sterk monopolisering i kabelnettene førte før 1987 til en hard strid, der Mediekultur dokumenterte forut for stortingsbehandling av formidling at det hindret mottak for store befolkningsgrupper. Stortinget vedtok adgang til etersender slik at sendinger til alle kunne starte i 1987. Mediekultur etablerte sendestudioet i SV-bygget, senere på USIT, og fikk dessuten, sammen med andre, betal-tv-konsesjon for filmformidling, fram til kabelselskapene overtok betal-tv. Mediekultur fikk også radiokonsesjon i 1989 til forsøk med sendinger ut på 1990-tallet.

Medlemmene av Mediekultur-nettverket har produsert sine egne programmer. UiO-programmer ble produsert av Mediekultur og av SV-fakultetets AV-Senter. Virksomheten tok fra starten i 1987 sikte på å undersøke muligheter for at nye grupper kunne nytte fjernsynsmediet, og på nye måter: utforsking av ny reell ytringsfrihet. På de forskjellige ukedagene ble det sendt forskningsformidling fra de ulike fakultetene, og fjernundervisning, samfunnsmagasin blant annet til innvandrere, elektronisk kunst/´Galleri Mediekunst´, tegnspråkprogrammer (inkl. barne-tv), ungdommens kultur-dokumentasjon/Bootleg, osv. 

Stortinget vedtok egne konsesjoner for U&H-institusjoner i 1996. Kunnskaps-kanalen fikk da konsesjon for undervisningsfjernsyn og startet samarbeidet med NRK. Kunnskapskanalen omfatter nå universitetene og høgskoler over hele landet, har faste sendeflater på NRK hver lørdag, og er kontinuerlig tilgjengelig på nett-tv. Den har blant annet samarbeidet med den svenske Kunskapskanalen og utvikler stadig de faste sendingene på tv og formidling via nett. Programtyper og formater varierer fra korte forskningsresultater til programmer lengre enn spillefilmer, tilpasset kunnskapsinnholdet og sammenhengen i resonnementer: Et kunnskapens ´slow-tv´, uten tabloidisering, forut for mainstream-tv.

De senere år har vist at seertallene for kunnskapsinteressert publikum har holdt seg, mens en rekke andre typer medietilbud har stagnert

Muligheten for sendinger fra universitetet til allmenheten via kringkasting og nett har siden starten medført en stor kontaktflate med publikum i Norge, og til dels utenfor landets grenser. De senere år har vist at seertallene for kunnskapsinteressert publikum har holdt seg, mens en rekke andre typer medietilbud har stagnert. (En del seertall er endog på høyde med gjennomsnitt for alle typer programmer i alle målte kanaler, ´tv-universet´). Samtidig er programmene kontinuerlig tilgjengelige på nett.

Adgangen til riksnett er internasjonalt sett helt uvanlig. Stortinget vedtok i Innst. S.nr.123 (2003–4) fra Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen: "Flertallet vil understreke de muligheter for kunnskapsformidling en utbygging av digitalt bakkenett åpner for. Flertallet mener det bør reserveres kapasitet i bakkenettet for slik formidling fra for eksempel universitet og høgskoler. Flertallet mener dette vil gi tilgang til kunnskap formidlet på en ny måte både til studenter og andre interesserte. Denne typen fjernundervisning vil bidra til å heve kunnskapsnivået generelt i befolkningen." 

Seerundersøkelser fra de første årene er noe usikre, men antallet som har sett hele eller deler av programmene fra start, utgjør om lag 50 millioner, en unik kontaktflate for universitetsmiljøer. Universitetet har vist at det har faglig og produksjonsmessig kompetanse som er i stand til å oppfylle Stortingets vedtatte forventning om produksjon og formidling av kunnskap i nye former, også med nye nettmedier der programmene er tilgjengelige 24/7. Universitetet kan dermed bidra til en informasjonsdybde og -mangfold som en befolkning med stadig økende utdanningsnivå trenger. Her er oppgaver som andre institusjoner ikke kan løse - i et samfunn som blir stadig mer avhengig av kunnskap, men også rommer ´post-faktuelle´ tendenser. 

 Kunnskapsressurser og viktig dokumentasjon blant annet av UiOs utvikling som ikke kan gjenskapes, står i fare for å gå tapt

Stortinget har i flere viktige vedtak pekt på nødvendigheten av å digitalisere kulturarven for å sikre framtidig tilgang for brukere. Deler av denne er utsatt for teknisk forvitring. 

Kunnskapsressurser og viktig dokumentasjon blant annet av UiOs utvikling som ikke kan gjenskapes, står i fare for å gå tapt. Og produksjonen i digitale former øker. Sikring og tilgang er en oppgave som også tillegges vekt av Kunnskapskanalens nyeste medlem, Norges forskningsråd. Nye systemer for dette utvikles nå av Nasjonalbiblioteket og NRK, og sto sentralt i Kunnskapskanalens jubileumsseminar i vår. Hos medlemmene rundt om i landet øker nå satsingen betydelig på digital kunnskapsproduksjon. 

En stadig mer påtrengende oppgave også for UiO og Kunnskapskanalens medlemmer er nå å utnytte fag- og produksjons-ressurser, og å utvikle og varig sikre den stadig økende, digitale universitetsproduksjonen av kunnskap i slike systemer, med felles standarder som sikrer framtidig tilgang og bruk.

 

Emneord: Forskningsformidling, Media Av Arild Boman, førsteamanuensis emeritus, Universitetet i Oslo
Publisert 5. okt. 2017 11:29 - Sist endra 5. okt. 2017 11:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere